Evig status quo

REUTERS/Goran Tomasevic/File Photo

Etter Talibans store territoriale erobringer i Afghanistan siden brorparten av de amerikanske styrkene ble trukket ut i 2014, har USA offisielt gitt opp å vinne krigen i landet. Den nye strategien er å opprettholde endeløs fastlåst militær situasjon – hvor USA-støttede afghanske regjeringsstyrker kontrollerer de største urbane sentrene, mens Taliban kontrollerer rurale områder.

Etter 16 år i landet og Obamas mislykkede ”military surge” (2009-2014), har realitetene omsider sunket inn i amerikanske militære sirkler. Det finnes ingen snarlig militær løsning. I følge Ambassadør James Dobbins i tankesmien Rand Cooperation, er det heller ikke noen løsning å trekke seg fullstendig ut av landet. Da USA trakk sine styrker ut fra Irak i 2011, tok det ikke lang tid før IS fylte vakuumet og stod i utkanten av Bagdad. Trump ble advart om det samme kunne skje igjen i Afghanistan og at det ville true amerikanske og vestlige interesser.

I motsetning til Obama, har Trump-regjeringen nektet å sette en deadline for tilbaketrekning og hintet at de vil forbli i landet på ubestemt tid, slik at Taliban ikke kan vente dem ut. I praksis vil dette si en økning på ca. 4000 soldater på toppen av de offisielt 8500 som allerede er i landet. Disse troppene skal først og fremst brukes til videre trening av afghanske sikkerhetsstyrker. I følge Ambassadør Dobbins handler det ikke lenger om å vinne mot Taliban, men heller ikke å la Taliban vinne krigen. Man opprettholder en tilstrekkelig militær tilstedeværelse som bevarer status quo i landet.

Trump administrasjonen har skrudd opp retorikken mot Pakistan: Med mindre landet slutter å gi trygg havn til Taliban og andre ekstreme grupper som opererer i Afghanistan, vil USA kutte den massive militærbistanden til landet. Men de siste femten år har vist at dette faller vanskelig å svelge for den mektige pakistanske hæren. Kalkylen er at uten disse gruppene vil landet miste mye innflytelse i Afghanistan til erkefiendens Indias fordel.

Trump spiller et risikabelt spill når han nå åpenlyst truer Pakistan. I følge Ahmed Rashid, journalist og forfatter av en rekke bøker om Afghanistan og Pakistan, går de viktigste forsyningsrutene til Afghanistan gjennom Pakistan. De kan derfor skape enorme problemer for USA hvis det velger å ikke samarbeide. Elementer i den pakistanske etterretningstjenesten ISI kan også gi mer direkte hjelp til opprørerne. Hvordan den nye Afghanistan-strategien vil fungere vil være avhengig av hvilken vei Pakistan tar fremover. Presset på Pakistan kan således slå begge veier; hvis landet velger å ikke samarbeide kan utfallet ha meget uheldige konsekvenser for krigsinnsatsen.

Iran, Russland og Kina vil trolig forstå forlengelsen av den militære innsatsen som en bekreftelse på deres mistanker om at geopolitiske hensyn spiller inn for USA og at Pentagon her har fått sin vilje gjennom. På grunn av sin beliggenhet i hjertet av Asia, kan mange viktige stater påvirkes. – Afghanistan fortsetter å være brikke på et brett med mange spillere, sier tidligere etterretningsoffiser Ola Kaldager til Resett.
For å høre mer om James Dobbins tanker rundt Afghanistan krigen, gå til
https://foreignpolicy.com/2017/08/18/is-there-a-way-out-of-afghanistan/
eller søk på ”Is There A Way Out Of Afghanistan” på iTunes.

Ahmed Rashids synpunkt om USAs nye linje, se:
https://www.ft.com/content/180349d4-873d-11e7-bf50-e1c239b45787

 

 

 

 


Publisert: Aug 28, 2017 @ 5:22 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Henrik S. Werenskiold

Journalist