Selvkjørende utrygghet

Wikimedia commons

En av hovedområdene innen IT er kunstig intelligens, gjerne forkortet det engelske AI, definert i all korthet som: «Kapasiteten til en datamaskin, egentlig et (logisk sett) datamaskinprogram, en (logisk sett) applikasjon, til å utføre operasjoner som er analoge med læring og beslutningsprosesser hos mennesker». Dette er ikke enkelt, enklere blir det ikke ut fra det forhold at mange av menneskers beslutninger treffes delvis på grunnlag av underbevisstheten – som igjen kan betraktes å være summen av det enkelte menneskets erfaring.

Man leter derfor forgjeves etter nærmere og presis forklaring på hva AI egentlig er, og ikke er.  Litt grunnleggende først; Det er fremdeles slik at det eneste en datamaskin (selv den dyreste og raskeste), «forstår» dvs. kan utføre (eksekvere), er maskinkode. Maskinkode består av en eller flere bytes (èn byte = 8 binære tall). All informasjon som lagres digitalisert, så vel bilder som tale (audio), tallstørrelser og logikk m.m.  «Læring» av datamaskiner må nødvendigvis være en kombinasjon av eksisterende maskinkode (bestående av bytes = 8 binære tall) med nye data som mates inn – og ny generert maskinkode (av datamaskinen selv).

Områder som utvikles raskt og vel er av generell interesse

  • Selvkjørende kjøretøy (dvs. biler, busser og andre kjøretøy)
  • «Selvflyende» fly, dvs. raskt økende automatisering av fly
  • Roboter av alle andre slag enn kjøretøy, av særlig interesse er:
  1. Roboter som utfører arbeidsoperasjoner, fra de enkleste til de mest avanserte
  2. Roboter som erstatter pleiere i noen (og økende) grad, sentralt i den kommende eldrebølgen
  • Medisinske systemer, «IT-leger»; fra diagnostiserings-systemer til robotiserte operasjons-systemer
  • Til slutt bør det nevnes den økende grad av AI innen våpensystemer

I denne artikkelen skal det beskrives nærmere de første «gradene» av selvkjørende kjøretøy. Standardiserings-virksomheten SAE har utviklet standarden J3016, som klassifiserer fem nivåer av automasjon. Det er i realiteten overgangen fra nivå 1 til nivå 2 som er aktuell i dagens situasjon.  Nivå 1 tar seg av akselerasjon og bremsing, «i beste fall også noe styring». Typisk er «adaptiv» (såkalt glup) cruise kontroll. Nivå 2 omfatter hastighet og styring, mens føreren må overvåke omgivelsene og har ansvaret for å gripe inn ved system-utilstrekkelighet.

Dette er jo vel og bra, men hva omfatter det egentlig? Det er mye det – bare det å implementere (installere) nivå 1 komplett er meget komplisert og langt fra generelt tilgjengelig for noe kjøretøy. Jeg har en nesten ny og «smart» SUV, og skal her presentere noen av advarslene for utilstrekkelighet ved èn egenskap; «Tilfeller der radarene ikke registrerer bilen foran på korrekt måte»:

Biler som brått legger seg foran deg, biler som kjører i lav hastighet, bilen foran deg har lav oppover-pekende front eller ekstremt høy bakkeklaring..

Det er m.a.o. umiddelbart behov for flere sensorer, fra radar til infrarøde detektorer, akselrasjonsmåler m.v. Videre må dataprogrammene (AI) oppgraderes med et meget stort antall tolknings-muligheter av et vesentlig antall sensorer, og komplisert logikk for å bearbeide, tolke og til slutt betjene kjøretøyets aktiviteter, som også omfatter i noen grad evnen til å posisjonere bilen korrekt i veibanen – osv. osv.

Og dette er før overgangen til nivå 2, og det er flere nivåer igjen før kjøretøyet greier seg på egen hånd.

Leverandørene opplyser (selvfølgelig) ikke om alle utfordringene – slik at det påhviler myndigheter i et land å kontrollere egenskapene – dette gjøres kun ved testing, men også å ha vilje og ikke minst evne til å gå inn i dataprogrammenes kvalitet m.h.t. utbyggbarhet. Det vil vise seg om Veidirektoratet i Norge har vilje til å prioritere akkurat dette høyt nok – det krever bl.a. omfattende kompetanse innenfor AI-systemenes kvalitet m.h.t. design. Men hovedoppgaven bør være testing og atter testing – det å utvikle gode nok testing er en utfordring i seg selv!

 

 


Publisert: Aug 29, 2017 @ 11:54 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Bjørn Brevik

En av de første med cand. real. graden, fra Universitetet i Oslo 1973, med hovedfag konsentrert rundt avansert IT, nærmere bestemt basis programvare (system software). Hovedinteresse er å følge med i utvikling av (applikasjoner med funksjonstype) kunstig intelligens, AI, og bidra til øket forståelse av denne utviklingen.