Aftenposten manipulerer leserne

Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Aftenposten publiserte 30. august kronikken «Vi ser stadig mer positivt på innvandring og innvandrere», signert professor i statsvitenskap Ottar Hellevik (UIO) og forsker Tale Hellevik (HiOA). Teksten er basert på Norsk Monitor, en undersøkelse som har vært gjennomført annethvert år siden 1985 for å undersøke nordmenns verdier, holdninger og atferd. Respondentene, cirka fire tusen personer over 15 år, svarer på hele tre tusen spørsmål om alt fra verdier og politisk syn, til spise – og medievaner. Undersøkelsen gjennomføres av det respekterte franske firmaet Ipsos, som er aktive i over 80 land.

I artikkelen kan vi lese at nordmenn har et tiltagende positivt syn innvandring, og at jo høyere andelen innvandrere i landet blir, jo mer positivt blir denne oppfatningen. Det sistnevnte kommer som en logisk følge av at synet på innvandring var mye mer kritisk når vi sammenligner de siste resultatene med tilsvarende resultater fra 90-tallet. En gladnyhet, med andre ord, nå rett foran valget, der Arbeiderpartiet ser ut til å styre mot sitt dårligste valg noensinne.

I kronikken kan vi lese: «Resultatene viser stadig mer positive oppfatninger om muslimske trossamfunn i Norge, og om innvandreres bidrag til norsk økonomi og kultur. Villigheten til å hjelpe flyktninger har økt, og færre ser på begrensing av innvandringen som en viktig politisk sak.»

Dette virker unektelig merkelig. Hvorfor skulle nordmenn utvise «stadig mer positive oppfatninger om muslimske trossamfunn i Norge», etter en sammenhengende periode på ett og et halvt år med nærmest månedlige terroraksjoner rundt omkring i Europa, siden angrepet på rockeklubben Bataclan i Paris, 13. november 2015, et angrep som alene tok 130 liv? Det er åpenbart at forfatterne selv er bevisste hvor lite plausible denne konklusjonen skulle virke, med tanke på utviklingen de siste halvannet årene, da de forsøker å komme den oppvakte leser i forkjøpet: «Mens undersøkelsen pågikk høsten 2015 var det stor tilstrømming av flyktninger til Norge og en dramatisk terroraksjon i Paris i november. Men når intervjuene deles inn i fire underutvalg etter tidspunkt for retur av spørreskjemaet, er likevel endringene i løpet av høsten ganske beskjedne. Det er svake tendenser i negativ retning for noen spørsmål, men ikke for synet på muslimske trossamfunn.»

Vi får altså vite at Norsk Monitor-undersøkelsen «pågikk høsten 2015», da det var en stor tilstrømming av flyktninger, og en større terroraksjon i Paris, men at dette ikke påvirket respondentenes syn på verken på innvandring eller islam.

Betyr dette at Aftenposten publiserer en sak om nordmenns syn på innvandring og islam basert på tallmateriale som er omtrent to år gammelt – altså en undersøkelse som stammer fra før bølgen av terroraksjoner som har feid over Europa siden november 2015? Kronikkforfatterne refererer selv til «resultater fra HL-senterets befolkningsundersøkelser, der spørsmålene fra Monitor om innvandreres betydning for norsk kultur og økonomi har vært stilt i 2011 og i begynnelsen av 2017», og at disse «tyder ikke på noe stemningsskifte» (men uten kildehenvisning). Med andre ord; resultatene fra 2015 ser ikke ut til å ha endret seg.

Og det er med dette at kronikken dreier i tendensiøs retning, for vi har et problem: De nyere undersøkelsene som det har vært mulig å oppdrive består av spørsmål som overhodet ikke er egnede til å si noe om noe annet enn nordmenns holdninger til innvandring generelt, og dette er holdninger som er både sunne og svært forutsigbare. «HL-senterets befolkningsundersøkelser» har ikke vært mulig å finne, men Ipsos, som engasjeres av Norsk Monitor, har gjennomført flere undersøkelser, bl.a. i februar inneværende år, og resultatene er publisert i “Ipsos 2017: Holdninger til innvandring og integrering».

Ipsos nyere undersøkelser stiller ingen spørsmål om islam i særdeleshet, spørsmålene dreier seg utelukkende om innvandring, flyktninger og integrering. Spørsmålene som stilles, er som følger: «Synes du innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for Norge?» Og til respondentene som er positivt innstilt: «Hva er de viktigste grunnene til at du synes innvandring er bra for Norge?» «Synes du Norge bør ta imot flere eller færre flyktninger?». «Hvor godt eller dårlig synes du integreringen fungerer i Norge?» «Synes du regjeringen gjør en god eller dårlig jobb når det gjelder å håndtere innvandring og integrering?» «I hvilken grad er du bekymret for økt antall flyktninger?» «I hvilken grad er du bekymret for økt fremmedfiendtlighet?»

Noe mer i dybden enn som så, det går man ikke i denne undersøkelsen, og det er grunn til å tro at Norsk Monitors undersøkelse heller ikke går særlig mer detaljert til verks. Det stilles ikke ett eneste spørsmål om islam, islamisme eller terror. Undertegnede ville selv kommet ut av undersøkelsen som en respondent som havnet med det man må anta er «det ønskede utfallet» av undersøkelsen, til tross for samme undertegnedes dype bekymring for utviklingen av parallellsamfunn med høye innslag av islamisme og forakt for landet man lever i, parallellsamfunn som allerede utgjør rekrutteringsgrunn for terrororganisasjoner.

De aller fleste nordmenn betrakter en viss grad av innvandring av arbeidssøkere som helt naturlig, og som en faktor som bidrar til kulturutveksling og økonomisk vekst (IT-eksperter fra India til oss, petrologer fra oss til dem, og så videre). Nordmenn generelt, også de som politisk befinner seg på høyresiden, har i all hovedsak ikke noe mot innvandring i seg selv, og det er det Ipsos undersøkelser på forutsigbart vis demonstrerer. Men det forteller oss egentlig ingenting vi ikke allerede vet. Slik sett utgjør disse spørreundersøkelsene forskningens versjon av det gamle god-dag-mann-økseskaft-eventyret; spørsmålene er formulert for å få forventede svar. Ingen overraskelser, takk. Og så kan man trekke foretrukne konklusjoner basert på spørsmål som ingen har noe imot.

I journalistikken deler man mellom to hovedformer saker: De som er ment å informere (nyhetsartikler, bakgrunnsartikler, intervju), og de som er ment å påvirke (leder, kommentar, leserbrev, kronikk osv.). Vi skiller altså mellom to grunnformer for journalistikk: Informasjon og opinion. Det har aldri vært noe krav i journalistikken at man kun skal presentere nyheter så nøytralt som overhode mulig, og det bør det heller ikke være; Med et bredt spekter av medier med variert politisk slagside i et samfunn, vil de oppveie hverandre, og saker med en tydelig opinion utgjør et viktig bidrag i samfunnsdebatten.

Verre blir det selvfølgelig når saker framstilles som informasjon – mens de i virkeligheten er ment å påvirke leseren til å innta en eller annen form for politisk eller verdimessig holdning.

I slike tilfeller snakker vi verken om opinion eller informasjon, men manipulasjon.

Aftenpostens artikkel «Vi ser stadig mer positivt på innvandring og innvandrere» må, etter en grundig analyse, sies å være en artikkel av sistnevnte type. Artikkelen ender opp med en ganske oppsiktsvekkende konklusjon, oppsiktsvekkende fordi konklusjonen er så lite sannsynlig (at nordmenns holdninger også til den muslimske innvandringen fra Midtøsten og Nord-Afrika ikke er i endring) – og den gjør det fordi den baserer seg på tallmateriale som ikke egentlig egner seg for å si noe som helst om hva som foregår i hodene og hjertene på nordmenn i 2017 når det gjelder de forskjellige formene for innvandring.

De nyere undersøkelsene stiller spørsmål om innvandring generelt – men de stiller ikke ett eneste spørsmål om nordmenns syn på islamisme, innvandring fra Midtøsten og deler av Afrika, eller terrorisme (det linkes som sagt heller ikke til kilder i artikkelen). I så måte er Norsk Monitors arbeid, som brukes som grunnlag for å si noe om hvilke tanker som rører seg i den norske befolkningen vedrørende blant annet innvandring, temmelig verdiløst. Vel, annet enn som grunnlag for gladsaker i Arbeiderpartiets favør i forkant av Stortingsvalg. For tidspunkt for publisering er også viktig, når det man bedriver verken er informasjon eller opinion, men manipulasjon; det er intet nytt under solen. Alt er såre vel.

Alt går som det skal, nå rett før valget. Nordmenn er etter ett og halvt år med nærmest månedlige terroraksjoner i Europa, en terror som fra og med Bataclan-angrepet i november 2015 har krevet mer enn 320 europeiske sivile menneskeliv, ifølge Norsk Monitor enda mer positivt innstilt til islam og islamsk innvandring (selv om ingen blir spurt om islam, islamisme og terrorfare i noen av disse undersøkelsene). Og den 11. september både vil og skal folket stemme på Arbeiderpartiet igjen, slik de alltid har gjort.

 

Kilder:

“Vi ser stadig mer positivt på innvandring og innvandrere”:
https://www.aftenposten.no/viten/i/q5kom/Vi-ser-stadig-mer-positivt-pa-innvandring-og-innvandrere

“Ipsos 2017: Holdninger til innvandring og integrering”: https://www.ipsos.com/sites/default/files/2017-05/Ipsos_Rapport_Innvandring.pdf

 


Publisert: Sep 2, 2017 @ 8:27 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Øyvind Midteng

Latest posts by Øyvind Midteng (see all)