Libyan police officers set up checkpoints in the Libyan capital Tripoli on January 25, 2015 as clashes continue in the west and east of the country. Foreign deputy minister Hassan al-Saghir was kidnapped by gunmen from his hotel room in the eastern city of Al-Baida and was driven to an unknown destination, a ministry official said. No group immediately claimed his abduction but Libya has been rocked by a spate of kidnappings of both foreigners and Libyans since the overthrow of longtime dictator Moamer Kadhafi in a NATO-backed uprising in 2011. AFP PHOTO / MAHMUD TURKIA

To blokker, National Liberation Army (NLA) og Government of National Accord (GNA) dominerer nå det politiske landskapet i Libya. Begge bevegelsene betrakter seg selv som Libyas rettmessige regjering helt siden det mislykkete valget i 2014.  Etter flere sporadiske, men jevnlige sammenstøt gruppene imellom, klarte Frankrike å forhandle frem en fredsavtale i juli. Det ble enighet om en våpenhvile og om å avholde valg i en gang i første halvdel av 2018. Spørsmålet om Libyas politiske fremtid er nå tilbake på agendaen for fullt

Det er nå seks år siden NATO-støttede intervensjonen i Libya og Gaddafis fall. Siden har landet vært i fullstendig kaos. I mangelen på en sterk og legitim regjering har Libya blitt en kollapset stat: fragmentert, lovløs og ustabil. Landet ble delt langs etniske linjer og forskjellige stammegrupper. Diverse jihadistiske grupper tok kontroll over flere byer. Islamsk Stat fikk forfeste i landet. Det er først i løpet av det siste året at landet har blitt noenlunde konsolidert – hvor LNA dominerer i øst og GNA dominerer i vest.

Den militære situasjonen er nå fastlåst, så politiske løsninger må bordet for å samle landet under en regjering. ”En gruppe er ikke sterk nok til å nedkjempe den andre militært. Hvis man ikke får til en politisk avtale som den andre parten kan akseptere, blir det vanskelig å oppnå fred. En ting er sikkert; den avtalen som nå er forhandlet frem i Paris, er ikke nok til varig fred og stabilitet Libya,” ifølge Afrika-ekspert Morten Bøås ved NUPI

Det er bred konsensus om at valget i Libya i 2014 var en katastrofe som gjorde sikkerhetssituasjonen i landet betraktelig verre. Ifølge en rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet, var valget preget av lav deltagelse og ”den politiske volden som brøt ut i etterkant førte til at sentralregjeringen mistet kontroll over mye av landets territorier og fremveksten av to rivaliserende regjeringer basert i Tripoli og Tobruk.”

Kommer valget i 2018 til å se annerledes ut? Bøås er usikker: ”Det er grunnleggende problemer som ikke har blitt løst: Hvordan blir forholdet øst-vest imellom? Kommer Libya til å være sekulær stat, eller religiøs stat? Hva blir forholdet mellom de forskjellige folkegruppene? Hva skjer med den tapende parten? Blir dette et vinneren-tar-alt type valg? I så fall kan det lede til mer politisk uro, skape en ny voldspiral og føre til mer krig og konflikt. Å holde valg i 2018 er derfor risikabelt. Man burde ha det så fort som mulig, det vil si så fort den politiske tilstanden i landet tillater det. Kanskje det er sånn at i noen land man må vente med demokratiske valg til samfunnet er modent for det. Jeg er derfor usikker på om det er hensiktsmessig å holde valg i Libya allerede i 2018.”

Vesten appetitt for å spre demokrati til voldsherjede samfunn er ikke lenger det samme.

 

For mer info se:

https://www.cfr.org/interactives/global-conflict-tracker#!/conflict/civil-war-in-libya

og:

https://www.state.gov/documents/organization/236824.pdf