Japan som moteksempel på vanlige politisk ukorrekte påstander i norske kommentarfelt

REUTERS/Kim Kyung-Hoon (JAPAN)

Undertegnede har irritert seg over mer eller mindre konspiratoriske varianter av tre påstander som ofte fremkommer i norsk samfunnsdebatt, spesielt kommentarfelter på alternative medier:

1) Det er innvandring som ødelegger velferdsstaten.

2) Problemer med innvandring skyldes at innvandrere ikke har “norsk kultur”.

3) Feminisme fører til lave fødselsrater.

Disse påstandene bygger på konkrete observasjoner av konkrete problemer og er ikke tatt ut av ingenting, slik snakkeklassen tidvis forsøker å fremstille det som. Men de kan avvises å være fullstendige årsaksforklaringer ved å betrakte Japan, et land undertegnede selv har besøkt.

Japan har svært lav innvandring [1], like fullt går økonomien dårlig. Dette er delvis relatert til en oppned-befolkningspyramide [2] forårsaket av lave fødselstall (1.4-1.5) [3], lavere enn i Norge (1.7). Det hevdes tidvis at feminisme har foråsaket dette forfallet i Vesten. Japan på sin side er et av de minst likestilte industrialiserte landene [4]. Landet er bl.a. kjent for merkelig pornografi og omfattende sexindustri. Tilsvarende lave fødselsrater finner man i bl.a konservative land i Sentral- og Østeuropa.

Det er heller ingen som helst problemer med japanere i Vesten, til tross for at de har en kultur som er svært forskjellig fra vår. Høflighet, ryddighet, introversjon, ære og respekt for autoriteter står langt sterkere enn i Norge, og de har helt andre religiøse praksiser enn oss.

I matematikk, som er et av fagene undertegnede har studert på universitetsnivå, er det slik at man trenger kun ett moteksempel for å motbevise en generell påstand. Eksempelet Japan motbeviser dermed alle påstandene over som fullstendige årsaksforklaringer.

Undertegnede vil til slutt forsøke å formulere korrigerte varianter av påstandene:

1) Innvandring til velferdsstater fører til ytterligere belastning på dem [5], men hovedproblemet er at staten eser ut [6] fordi ingen politikere tør utføre nødvendige reformer, pensjonsforpliktelsene øker [7], byråkratiet øker [8] og insentivene for arbeid går ned [9]. Det blir også en stor mengde feilinnvesteringer når byråkrater styrer pengene, i Norge er det nå endog en side ved navn “Sløseriombudsmannen” som nærmest daglig dokumenterer dette [10]. Velferdsstater har historisk fungert når fødselstallene har vært høyere, så mange arbeidere skal ta seg av et lite antall uføre og pensjonister, men systemet er sårbart overfor “allmenningens tragedie” [11] og fungerer ikke med oppned-befolkningspyramider. I Norge tar nå samtlige grupper undersøkt i befolkningen ut mer penger enn hva de betaler inn over livsløpet [5], dette har i stor grad kommet istand fordi politikerne kjøper stemmer med statlige jobber og NAV-ytelser.

2) Kulturkollisjonene er i hovedsak mellom et sterkt subsett av fremmede kulturer og norsk kultur. Eksempler på dette er folk som ikke legger fra seg klanmentalitet (noe vi har gitt slipp på i Norge for omtrent tusen år siden) eller som krever at religiøse lover skal stå over sekulære lover. Hvorvidt folk spiser sushi eller brunost, ber til Buddha eller er protestanter er ikke det mest sentrale her.

3) Fødselstall faller over hele verden i land bebodd av svært ulike kulturer og religioner [3]. De er sterkt korrelert med HDI, et mål på generell utvikling og velstand i et samfunn [12]. Feministisk ideologi er ikke hovedårsaken, og sannsynligvis mer noe som oppstår når samfunnene når et visst økonomisk utviklingsnivå.

Som Helge Lurås selv ofte har vært inne på så er mange problemer i Vesten i stor grad forårsaket av mer komplekse prosesser og generelle utviklingstrekk heller enn ondskapsfull ideologi og konspirasjoner. Jeg slutter meg til denne analysen som eksemplifisert i særlig punkt 1 og 3. Mitt innlegg er å lese som både en kritikk av snakkeklassen (som bagatelliserer problemene) og dissidentene (som ofte feildiagnostiserer problemene).

[1] https://en.wikipedia.org/wiki/Immigration_to_Japan
[2] https://en.wikipedia.org/wiki/Aging_of_Japan
[3] https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_sovereign_states_and_dependencies_by_total_fertility_rate
[4] https://en.wikipedia.org/wiki/Feminism_in_Japan
[5] http://www.side3.no/vitenskap/–kvinner-koster-staten-113000-kroner-mer-i-aret-enn-menn/3423312378.html
[6] https://en.wikipedia.org/wiki/Wagner%27s_law
[7] http://www.dn.no/nyheter/2016/03/17/0603/Asia-i-dag/citi-en-krise-er-underveis-den-kommer-n
[8] https://www.aftenposten.no/okonomi/i/oAAj/Ekspertgruppe-varsler-om-skatt-pa-65-prosent
[9] https://www.dn.no/nyheter/2017/04/15/1346/Arbeidsliv/-det-er-et-urovekkende-tegn
[10] https://www.facebook.com/Sl%C3%B8seriombudsmannen-271396979737547/
[11] https://no.wikipedia.org/wiki/Allmenningens_tragedie
[12] https://en.wikipedia.org/wiki/Income_and_fertility


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Atle Jorstad Qviller

Ph. D. i fysikk

Latest posts by Atle Jorstad Qviller (see all)

  • Tim Hansen

    Hvor store summer har innvandringen kostet Norge de siste årtiene? Hvorfor lar man som regel være å kommentere den demografiske utvikling? Hvor mange vestlige land med stor andel innvandrere fra Afrika og Midt-Østen, og islamsk innvandring generelt, har ikke opplevd en negativ samfunnsutvikling? Bare i Afrika er befolkningen forventet å oppleve en eksplosiv vekst de neste tiårene, med ytterligere press på Europa som konsekvens.
    For øvrig er det ikke ulik kultur i seg selv som er problemet, men ulike kulturer som står i motsetningsforhold til hverandre og hvordan den enes utbredelse går på bekostning av andres frihet, f.eks. at man tvangseksponeres for hijab i det som er ment å være livssynsnøytrale omgivelser som sykehjem.

  • Mogens

    Det er litt for enkelt å si at “samtlige grupper” går i minus. Folk med høyere utdanning går f.eks. med pluss over livsløpet, selv etter kostnad ved utdanning er tatt med.

    Det burde være en smal sak å gjøre kostnadene til et ikke-problem (eller i hvert fall langt mindre), ved å sørge for at det er større sammenheng mellom hva man putter inn og hva man får ut. Forsikringsperspektivet kan ivaretas samtidig. Politikerne må bare ta ansvar.

    • PeeWeeMadman

      Dette fører bare til mer fattigdom og uro, da det er alt for mange som rett og slett ikke vil være istand til spare opp nok og betale for det de trenger. Problemet er heller det motsatte: At den for sterke koblingen mellom hva man produserer og hva man får igjen fører til at flere og flere får stagnerte inntekter og etterhvert lavere realinntekt sammenlignet med tidligere.

      • Mogens

        Det er til en viss grad noe i hva du sier, men jeg tror ikke diagnosen er helt riktig. Stagnerende og synkende reallønn for deler av befolkningen ser ut til å være et mer generelt problem med hvordan økonomien utvikler seg – spesielt på grunn av teknologi.

        Det er noe uenighet om hvorvidt levestandard faktisk stagnerer eller synker, ettersom den samme teknologiveksten åpenbart har ført til flere og bedre goder og tjenester enn vi hadde tilgang på tidligere, noe som er vanskelig å hevde at er fullt ut hensynstatt i konsumprisindekser eller andre deflatorer for lønn.

        Grunnen til att lønn synker kan i stor grad knyttes til at en del relativt uspesialiserte ferdigheter (jeg sier relativt, fordi fenomenet også rammer grupper mange vil tenke på som spesialisert arbeidskraft) får lavere verdi enn tidligere. Et sannsynlig godt svar er å investere mer i utdanning, men det blir et eksperiment da det ikke er godt kjent om vi effektivt kan gjøre humankapitalen til dem som ikke allerede velger høy utdanning mer verdifull ved å tilby mer støtte og tilgang på dette, og vi forsøker fremdeles fullt ut å forstå deler av utviklingen.

        • PeeWeeMadman

          Det stemmer at teknologiutviklingen bidrar til økte forskjeller og flere som faller utenfor, men vi ser da at konsekvensene av dette blir mindre omfattende akkurat i land som de nordiske som bruker omfordeling for å glatte over konsekvensene av det.

          Når det gjelder investering av utdanning, så er det allerede et voksende problem at flere og flere som har tatt høyere utdannelse ikke får relevant jobb, og dette gjelder slettes ikke bare “Blindern fag”. Kanskje ikke så mye i Norge, men i andre land være seg Italia, Sør Korea eller Japan ser man det blir verre og verre.

          • Mogens

            Altså, jeg sier ikke at alternativet er “ingen omfordeling overhodet”. Det er ikke nødvendigvis så enorme justeringer som skal til før ordningene vi har kan stå seg over tid. Det er mange fordeler med å forsikre folk, men måten vi har valgt å organisere og utforme ordningene på passet sannsynligvis bedre i en tid hvor fast industriarbeid var nærmere normen.

            Dette med “mangelen på relevant jobb” er et høyst opphauset problem. Det stemmer at folk, når vi spør dem, ofte forteller at de ikke har en stilling hvor de får bruk for utdannelsen sin. Det er sikkert noe i det, og kanskje er det blitt vanskeligere å finne jobber som passer perfekt til utdannelsen (selv om det langt fra er åpenbart), men det vi ser er at de med høyere utdannelse i langt større grad holder høy grad av sysselsetting over tid (relatert: finner ny jobb raskere ved nedgangstider), og har høyere lønn. Dette burde veie tungt når man vurderer hvorvidt høyere utdanning er oppskrytt eller ikke.

            Det virkelige spørsmålet er om vi faktisk vil få samme og like store virkninger dersom vi får enda flere til å ta høyere utdanning, eller om det i større grad er egenskaper ved personene som allerede velger det som gir denne forskjellen.

            Italia har i større grad problemer med et ufleksibelt arbeidsmarkedet (stort sett regulering – lignende hva Macron forsøker å endre i Frankrike), noe jeg har en følelse av også kan være et problem i Japan. Sør-Korea kjenner jeg ikke godt nok til.

  • 1) Sven Røgeberg trekker fram den viktigste trusselen mot velferdsstaten i denne artikkelen og tilhørende kommentarfelt: http://www.kulturverk.com/2017/09/05/valget-2017-langsom-eller-rask-dod%E2%80%AF/

    “Vi kan ikke i like stor grad som før – på grunn en kombinasjon av vedvarende lave oljepriser og klimapolitikk – fortsette å tappe fossile lagerressurser. Derfor kommer det til å skje en overgang til mer fornybar energi. Da vil vi imidlertid måtte greie oss mer med den årlige energien generert av sol og vind (og vannkraft i annerledeslandet Norge). For å fange, lagre og bruke sol- og vindkraft kreves det imidlertid investeringer i teknologi og kunnskap av en størrelsesorden, som vil innebære både redusert energieffektivitet og større ulikhet enn den vi kjenner fra fossiløkonomien. Et grønt skifte i energiproduksjonen vil ikke greie å opprettholde verken velstandsnivået eller fellesskapsfølelsen det fossile energioverskuddet en gang gjorde mulig. Overgangen til fornybar energi har blitt nødvendig, men den vil ikke kunne holde oss sammen som fossiløkonomien gjorde.

    I de siste 200 årene har vi bare kjent til formelen kapitalisme + økonomisk vekst = demokrati. Hvis vi ikke tror at det er mulig å forandre samfunnet, slik at de fleste vil si seg fornøyd med å bruke mindre ressurser, trenger vi et energimirakel for at ikke den globale verdensøkonomien skal kollapse og oppløses i mindre og sterkt forenklede regionale bestanddeler.”

    2) Filippinske kvinner som gifter seg med etnisk norske menn tenderer til å bli mer norske enn etnisk norske kvinner, og de heier på Listhaug (jeg er vitne til dette).

    3) Hvorfor fødselstallene går ned i velstandssamfunn er beskrevet i “Det biologiske mennesket” av Terje Bongard. I fattige land har alle like dårlige muligheter, det er derfor strategisk lurest å spre avkommet mest mulig utover. I velstandssamfunn gir det bedre uttelling å satse på få enere, eller hva vi i dagligtale gjerne kaller keiserbarn.

  • Tor Anders Engen

    Japan og Norge har mye likheter, men også forskjeller. Men det kan jeg ta en annen gang.

    I punkt 1) kan man se til Sverige. Der er dem så i panikk at staten må låne penger og øke skatter for å gi penger til “innvandring”. Nå koster “innvandring” mer enn hele det svenske forsvaret.

    I punkt 2) det er kjent at 80% av de 50 millioner muslimer som er i Europa går på stønad. Fordi disse muslimene nekter å jobbe og pengene fra staten er jizyah. Noe som kalkulert til å koste Europa 800 milliarder dollar per år.

    I punkt 3) er feminister stolte å ha drept sitt barn ved fosterdrap.

    Men når det er snakk om fødselsraten er det normalt en effekt av økonomi og selvstendighet. Der det dyrkes egoismen. Men det problemet for f.eks. i Norge er at det er for dyrt å stifte familie. At det blir en straff av staten å føde barn spesielt hvite. Samtidig som staten klager på at det blir færre. Det er som å sulte ihjel et menneske ved å gi den mindre og mindre mat.

    Nå i Sverige er det minst ett sted der man ikke har svensktalende førskole. Der de etniske svensker som klager, får en kald skulder fra kommunen, ved svar at dem kan ikke se noe problem med det. Problemet er at i Sverige er man tvunget til å gå på en skole styrt av stat eller kommune. Å lære opp sine egne barn er ulovlig i Sverige.

    Men enda verre i England

    Kristen engelsk jente på 5 år tatt fra sine foreldre og fostres opp av muslimer
    http://torandersengen.net/index.php/item/123-kristen-engelsk-jente-pa-5-ar-tatt-fra-sine-foreldre-og-fostres-opp-av-muslimer