Om norske menns opphav i Sentral-Asia

Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Del 1 (av 3)

Det er et paradoks at norske historikere strides sånn om å fortelle historien om Norge. Først har vi de historikerne som har fått råde her til lands de siste 30-40 årene, ikke minst i historiebøkene i den norske skolen som Kaj Skagen så glimrende har pekt på. Disse historikerne er sakte utdøende, men de følger fortsatt 68’ernes marxistiske oppskrift hvor historieforskningen er ideologisk styrt og skal bygges opp nedenfra, hvor husmenn er viktigere enn vikinger fordi sistnevnte er elitisme, og forskning på handel, økonomi og kapitalisme er fy fy. Så har vi alle oss andre historikerne som ikke er redd for nye sannheter, etterhvert som ny forskning, ny teknologi og nye perspektiver gir oss ny innsikt om hvem vi er og hvor vi kommer fra.

De førstnevnte historikerne innehar dessverre de mange viktige posisjonene på universitetene våre og er med på å sørge for at vi har et av de seigeste, mest byråkratiske universitetssystemene i verden. For eksempel har jeg selv opplevd at det rett og slett ikke går å bo i Norge og samarbeide om spennende prosjekter med verdens ledende DNA-laboratorium på Harvard-universitetet i USA. I praksis er det ikke mulig å få nødvendig finansiering til å gjennomføre slike samarbeidsprosjekter i Norge med norske forskere. Det sier seg selv at dette er svært bakvendt, og sånn har det vært en stund her til lands. Slikk ræv og bli som oss, eller bli fryst ut.

Men jeg spør: Når ny forskning gjør at politisk korrekte sannheter må vike og historiebøkene må skrives om, hva skal da i stedet stå i bøkene våre? I arbeidet mitt som historiker har jeg mang en gang de siste årene sett tegn på at vi står overfor store endringer om oppfattelsen av vår egen historie. Og nå er vi endelig ved et veiskille: De siste par årene har DNA-forskningen spesielt gitt oss en enorm ny innsikt om hvem vi europeere er, hvor vi kommer fra, om innvandringens historie, og hvor langt tilbake våre røtter går. Bevisene er klarere og tydeligere enn noen gang før, og de bør få mange av oss til å revurdere hva det er vi egentlig har lært om vår egen historie, for eksempel i skolene våre eller på statskanalen. Jeg skal beskrive noe av det her, og hvis dette er øyeåpnende og nytt, håper jeg at det kan føre til selvransakelse og kanskje noen nye perspektiver.

For Norges del: Over 50% av alle norske menn stammer i rett farslinje fra Sentral-Asia, etter de menneskene som kalles for indoeuropeerne og er våre felles europeiske forfedre. Og denne prosentandelen er større i Norge enn i de andre nordiske landene. Nær 90% av alle opprinnelig norske menn hører til en av tre befolkningsgrupper som først kom til Norden i tidlig bronsealder og som sammen med kvinnene bidro til å forme Europas befolkning slik vi i stor grad kjenner den frem til vår tid. Gjennom en voldsom sammenblanding for mange, mange år siden og gjennom en kraftig samfunnsendring ble vi de første europeerne.

De av våre forfedre som kom hit fra Sentral-Asia, altså de av indoeuropeisk opphav, tok ikke bare med seg språket hit, men også religion, en klan- og krigerkultur og et klassesamfunn som fortsatt gjennomsyrer samfunnet vårt den dag i dag. De er viktig del av de mange usynlige linjene og røttene som vi alle går rundt med i dagliglivet, limet som binder oss nordmenn sammen, enten vi vil eller ikke. Dette første store skiftet i europeisk historie, som først nå får tre ordentlig ut i dagens lys gjennom DNA-forskningen, er virkelig en sentral del av vår felles europeiske kulturarv. En arv som har utviklet seg i tusenvis av variasjoner gjennom de siste tusen år med nasjons- og identitetsbygging over hele Europa, til forveksling lik det treet som lingvistene har malt opp over våre indoeuropeiske språk. De store skiftene merkes på språket, men kan nå forklares tydeligere og bedre med ny DNA-teknologi. Og det er flere sannheter som venter på å komme ut!

Dette blir muligens en torn i øyet for mange av de forfatterne som har fylt våre skolebøker med så mange feil de senere årene, om de da ikke er forunt med selvransakelsens begavelse. Og fortsatt i flere år fremover vil det bli lært bort mye feil til våre barn og unge om våre røtter og vår egen forhistorie. For eksempel om innvandringens historie og hva vår lokale, regionale og europeiske kulturarv består av. Jeg ser at mange yngre mennesker bruker slik falsk kunnskap blindt videre til å fremme en bestemt ideologi eller politiske syn i offentlige debatter. Men hva bør derimot gjøres når nye sannheter kommer så klart og tydelig frem som nå? Vi kan ikke ignorere dem, og hva vi kan lære av dette er etter mitt skjønn utelukkende positivt.

Fortsetter i del 2

Se også del 3


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Sturla Ellingsvåg

Historiker, lærer og leder av forskningsstiftelsen Explico

Latest posts by Sturla Ellingsvåg (see all)

  • Emperor

    Dessverre så er skolevesenet i Norge så rødt så rødt. Her skal vi hjelpe, bidra, støtte, selvhjelpe, og lære om hvor riktig det er å stemme rødt…..

  • KriKra

    At vi er indoeuropeere er da strengt tatt ikke noe nytt, eller noe akademia prøver å legge et slør over. Til og med NY Times skrev jo om disse bekreftende funnene i 2015: https://mobile.nytimes.com/2015/06/16/science/dna-deciphers-roots-of-modern-europeans.html?referrer=&_r=0

    • Sturlae

      Jo, DNA-siden av dette er helt ny kunnskap som har kommet spesielt de siste to årene. Begge de to publikasjonene i NY Times, ved David Reich på Harvard og Eske WIillerslev i Køpenhavn, var banebrytende og øyneåpnende både i forskermiljøer og populærvitenskapelig. Spørsmålet er nå hva vi kan lese ut av dette, for det blir publisert så mye interessant nå om dagen at det ikke er enkelt å se dette i et større perspektiv. Det kommer mer om dette i del 2 av artikkelen 12. september.

  • olehauso

    Krigshistorikarane har vel etter kvart fått sitt pass påskrivd. Men skal Ap nokon gong beklaga behandlinga av krigsseglarane? Ranet av hyrene?

    Og så har me forteljinga om Ap og Gerhardsens heroiske byggjing av landet. Med http://www.Maddison.com har me fått avslørande fakta på konsekvensen av planøkonomi i med partiboka som ledestjerne. Og samtidig knebling av velferdsfinansierande næringsliv.
    https://snl.no/Striden_om_fullmaktslovene

    Mens partiøkonomane har vist til at landet – korrekt nok- hadde stor vekst i perioden 1950 og fram til første oljemilliard i 1973, var vekst i BNP 17% større i vest-Europa.
    Til og med Albania hadde større vekst ( 7%).

  • Tim Hansen

    Fakta bør aldri fornekter, forvrenges eller ignoreres av ønsketenkning, tabuer eller ideologi. Samtidig er det viktig at man ikke bruker fortiden som billige argument for saker i nåtiden, som påstanden om at innvandring alltid har forekommet, og at vi derfor må akseptere den folkevandringen som nå rammer Europa-

  • geparden

    DNA-forskning er jo uhyre fascinerende og kan nok løse mange av våre mysterier. Jeg leste imidlertid en artikkel i New Harold Tribune for noen år siden, der det ble argumentert for at disse indoeuropeerne hadde sitt opprinnelige kjerneområde i Anatolia, i dagens Tyrkia, basert på språkforskning av de mest arkaiske indo-europeiske språkene, hvor gresk hadde de eldste formene. I TV-kanalen H2 argumentterer de for at det indoeuropeiske kjerneområdet var områdene Svartehavet dekker idag, før det ble oversvømmet etter siste istid for ca 9-10000 år siden. Jeg har imidlertid selv en annen internettbasert tilnærmingsmåte, basert på slektssider som “geni” osv. Der førte jeg genene tilbake til bl.a Harald Hårfagre og flere av de norske vikingekongene på både mor og farssiden min. Dessuten avstammet jeg fra danske adelsslekter som avstammet fra de danske vikingekongene, inkludert Harald Blåtann. Via disse avstammet jeg fra kongene av Wessex, de keltiske høykongene av Britannia, samt de saxiske kongene i Tyskland helt tilbake til 200 tallet e.kr. Via disse avstammet jeg fra den germanske guden Balder og gudinnen Frigg. Via Harald Hårfagre avstammet jeg fra vaneguden Frøy, og via Håløyslekta avstammet jeg fra guden Odin. kansje DNA-analyse kan identifisere de gamle hedenske gudegenene? Den hermeneutiske tilnærmingsmåten hevder jo at de hedenske gudene var mennesker. Dessuten dro vikingene også i Austerled. Via disse vikingene avstammet jeg fra storprinsene av Kiev og Novgorod, som igjen var inngiftet gjennom en prinsesse Anastasia med de Øst-Romerske Keiserfamiliene i Konstantinopel. Jeg avstammet visstnok fra 7 av de Øst-romerske keiserne. Via disse avstammet jeg igjen fra en armensk prinseslekt, og dessuten fra en babylonsk prinsesse. Dette begynner jo å bli riktig interessant. Stå på med DNA-forskningen.

    • Sturlae

      Den første teorien du nevner er nå tilbakebevist gjennom DNA-forskning. Rusvikingene kontrollerte handelen så langt øst som byen Atil i nærmere 300 år, i dagens Kasakhstan https://en.wikipedia.org/wiki/Atil. Du er nok en indoeuropeer i rett farslinje ja 😉

  • AugustPetersen

    DNA analysene avdekker flere større innvandringsbølger til Europa. Det er et visst normaliseringsarbeid som pågår når temaet en sjelden gang blir diskutert i pressen. Det blir straks politisert, med at “innvandring” har vi hatt tidligere og vi er et resultat av disse bølgene med innvandring, underforstått at innvandring i dag er et kulturelt og genetisk er et gode.

  • epleguy

    Kevin Macdonald snakkar om dette her:

  • O.M. Hadland

    Det fremgår ikke av artikkelen hvilke feil Ellingsvåg mener at blir kolportert i skolevesenet. At vi er indoeuropeere har da vært klart lenge. Ref også Heyerdahl som lette i Ukraina efter spor av æsene. Jeg venter spent på del 2 som skulle vært tilgjengelig i dag 12.sep.

    • Sturlae

      Det er mange eksempler, som blant annet flere historieprofessorer har påpekt. Men det kommer det mer om i en senere artikkel. Vårt indoeuropeiske opphav har vært klart lenge på et lingvistisk grunnlag ja, men nå gjennom DNA-forskningen får vi vite enormt mye mer om dette opphavet. For eksempel hvilken vei inn i Europa de innvandret, og hvor mange og hvem de var.