Oslo 20170905. En elev ved Foss videregående skole i Oslo legger stemmeseddelen sin valgurnen under skolevalget tirsdag. Valgresultatet etter skolevalget offentliggjøres kl 19 tirsdag kveld. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Aftenposten kunne i går kveld melde i fete typer at de rødgrønne småpartiene jublet etter skolevalget, men var det i utgangspunktet en ubalanse i hvem som fikk delta?

Skolevalget ses ofte på som en indikasjon på de endelige valgresultatene. Partiet Rødt hadde i årets skolevalg en fremgang på 1%, SV gikk opp med 5% og Senterpartet opp 2,6% sammenliknet med skolevalget i 2015. Samtidig gikk Arbeiderpartiet ned 4%. Det er tydelig at småpartiene på venstresiden har mye å glede seg over da deres samlede resultater mer enn gjør opp for Arbeiderpartiets nedgang.

I senter av det politiske spektret ligger MDG stille uten endring siden 2015, venstre viser en fremgang på 0,9% mens regjeringspartiene Høyre og FRP begge går ned med 1,3% og 0,3% respektivt. Enkelte hevder at nedgangen på blå side har sammenheng med fraværsgrensen, samtidig er det viktig å påpeke at ungdom, og skolevalget generelt, tenderer mer mot småpartiene, som ofte går hardere ut på enkeltsaker som engasjerer unge.

I følge informasjon mottatt av Resetts redaksjon i løpet av dagen, ble Liberalistisk Ungdom i henhold til deres president Fredrik Laving først nekted adgang til skoledebatten ved Bjørnholt videregående skole, før de ble fysisk avvist fra skolens område. Representanter for ungdomspartiet forteller til Resett at rektor ved skolen skal ha kommet med trusler om å ringe politiet for å få representantene fjernet fra skolens område. De hevder også å ha blitt nektet adgang til skoledebattene til en annen skole i Oslo, samtlige skoler i Buskerud og samtlige skoler i Vest-Agder. Ungdomspartiet til Liberalistene er i henhold til Framtida det femte største ungdomspartiet i Norge med medlemstall på 1420 i 2016.

Liberalistene er dog ikke det eneste småpartiet fra blå side som føler seg underrepresentert i skolevalget. Alliansen er blant småpartiene som har mottat beskjeder om at kun de største partiene var representert på enkelte skoler, deriblant på Bleiker vgs, forteller kommentarer på partiets facebook-vegg.

Småpartiene på rødgrønn side kan klart juble etter skolevalget, sammenliknet med 2015 har de hatt en relativt solid fremgang, som potensielt endrer maktbalansene i et rødgrønnt regjeringsalternaltiv. Men om det er slik at småpartiene på motsatt side ikke representeres i skolevalget kan det tyde på et demokratisk problem. For hva forteller det skoleelever om demokratiet dersom bare de største partiene er representert, og hvilke sjanser har småpartiene der til fremvekst om de ikke får delta på like vilkår som andre?

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.