Sandnes 20160908. Kvinne med hijab, muslimsk hodeplagg. NB! MODELLKLARERT Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Nå svarer Faten på hetsen: – Folk vil tvinge av meg hijaben

Når du bruker hijab i et åpent demokratisk land, hvor vi har kjempet i titalls av år for å sekularisere, likestille, og fått et samfunn bygget på likhet, så virker det provoserende på mange, av flere grunner.

La meg få lov til å forklare:

Når vi møtes i sosiale arenaer i det offentlige rom, være seg i idrett, konsert, kontor e.l , legger vi hierarkiske sosiale strukturer til side. Det betyr at enten man er lege, ingeniør, vaskeassistent, eller trygdet, så er vi like, vi er uten uniform og vi bærer ikke religiøse symboler. Når vi stiller opp på dugnad, så slipper ikke direktørene unna det tunge arbeidet. Vi spør ikke, og vet ikke og vil ikke vite om roller eller status. Man kan heller ikke forlange noen form for særrettigheter i kraft av sin tittel eller stilling.

Man underkommuniserer dette bevisst: VI ER LIKE!

Man flagger altså ikke hvem man er og hva man står for politisk eller religiøst i slike settinger. Og det å forsøke å bruke sin status for å erverve seg fordeler blir sett på som ufint. Også det å reklamere for seg selv, eller sin religion eller politikk i slike rom vil også virke forstyrrende på dette identitetsløse fellesskapet.

Derfor er det i norsk kultur stort sett vanlig at man i anstendighetens navn kler seg enkelt og nøytralt, ikke støtende, ikke viser fram overdådighet i form av ekstravaganse, og ikke overeksponerer sin personlige identitet. Det ville for eksempel virke upassende å komme med en t-skjorte med en tydlig politisk tilhørighet på en fest hvor det er flere gjester. Man forteller på en måte andre at “jeg er som deg”.  Men med hijab sier du til meg at “jeg er IKKE som deg!”. Du insisterer på et syn, en verdi, og tar dermed avstand til meg.

Jeg, og trolig en god del flere, vil tolke dette som om det er viktig for deg å si at du først og fremst er muslim med hijab, og at disse verdiene går langt foran de norskkulturelle.
Demed legges det føringer og begrensninger allerede før vi kommer i noe slags form for dialog. Det skaper avstand og distanse.

I norsk kulturtradisjon har vi utviklet et prinsipp som rett og slett insisterer på likhet, ingen er bedre enn noen andre, ingen er mer verdt. I det offentlige rom er dette en grunnverdi i Norge. Derfor blir jeg litt irritert over folk i hijab.

Hva er det du vil si, og hvorfor er det så viktig for deg å vise at du IKKE vil dele de verdiene som vi andre har? Hva er det som egentlig er budskapet? Er det en demonstrasjon? Føler at du som muslim er bedre enn andre? Er det et opprør?

I en tid hvor vi har lært at islamretninger som salafismen ,som blant andre spres av Islam Net, og flere av de mange andre tolkningene av islam har likhetstrekk med IS, og at menneskerettigheter er nesten fraværende i alle muslimske land, og vi kjenner til jihadistiske miljøer med godt rotfeste i Norge, så blir det rett og slett provoserende. Er det vanskelig å forstå?

Tenk over i bred fortolkning hva slags symbol du har på hodet. Klart jeg forsvarer religionsfrihet, og retten til å ytre sin mening og sin identitet, men bruk av hijab må man forstå i en større politisk kontekst, da man godt kan si at islam langt på vei er en politisert religion, gitt at muslimske land er teokratiske og ikke sekulære.

Innlegget er tidligere publisert på Per Gunnar Merakerlis blogg

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.