File-In this Oct. 1, 1945 file photo, a solitary cyclist contemplates a panorama of total destruction in Warsaw, the capital of Poland, months after World War II. Poland's government is calling on Germany to pay it reparations for World War II, when more than five years of brutal Nazi occupation killed nearly a fifth of the population and wiped out industry and cultural wealth. But Germany says the matter was settled long ago and experts say there is no legal basis for Poland to demand reparations. That leaves government critics saying the real aim must be to create an external enemy as Poland's ties with Western Europe sour. (AP Photo,file)

Polen har nå offisielt varslet å fornye kravet om krigsreparasjoner fra Tysklands. Den “totale krigen” satte Polen og polakkene på randen av fullstendig tilintetgjøring.

I 1939 bodde det i overkant av 35 mil. polakker, hvorav ca. 6 mil. jøder i Polen. Med BNP på over 900 USD var Polens økonomi større enn Spania (850), og plasserte landet på samme nivå som Japan (960) og Italia (920). Første filmsending på tv fant sted 26. august 1939. Havnen i Gdynia var i 1938 en av Europas største og mest moderne. Det polske flyselskapet LOT ble etablert i 1929, og polske matematikere knekte Enigma-koden allerede i 1932. Maria Skłodowska-Curie og hennes datter, Henryk Sienkiewicz i Władysław Rymont skaffet landet 5 Nobelspriser i løpet av 30 år. Polen var på vei til å bygge seg opp økonomisk og intellektuelt etter 123 års fravær på Europa-kartet.

En varslet katastrofe

Den store tyske nasjon fortjente ifølge Adolf Hitler en bedre skjebne enn den som den ydmykende Versaille-freden påtvang dem. Og det var nettopp Polen som stod i veien for Herrenvolk. Det nye tusenårsrike trengte Lebensraum i øst. Polakkene ble sammen med jødene og andre slaviske folkeslag definert av den tyske rasepropagandaen som Untermenschen  – undermennesker.

Krigsforberedelser skjøt fart etter Hitlers maktovertakelse i 1933. Han var krystallklar om sitt forhold til Polen: «Det skal ikke være snakk om å skåne Polen. Denne nasjonen må for alltid forsvinne fra jordens overflate, og på deres områder vil Det tusenårige tyske Rike herske for evig tid».

I sin tale til Wehrmacht–generaler den 22. august 1939 ga Hitler følgende instrukser: «Hurtighet og brutalitet er vår styrke. Jeg har gitt ordre – og skal skyte enhver som ytrer så mye som ett kritisk ord – at krigens formål ikke er å nå en eller annen geografisk linje, men fysisk utryddelse av fienden. For tiden har jeg plassert SS Totenkopf-avdelinger og har gitt ordre om å skånselløst og ubarmhjertig drepe alle menn, kvinner og barn av polsk rase og språk (…)».

Å drepe et land

I vest «utkjempet» Tyskland og Frankrikes/Englands 110 divisjoner en statisk Sitzkrieg, mens den tyske krigsmaskinen slo til mot Polen med full styrke i en ny type krig – Blitzkrieg – lynkrig. Warszawa ble bombet fra 3. september med brannbomber. Tysk Luftwaffe under Hermann Görings kommando satte i gang enorme operasjoner. Bare i perioden 3.–25. oktober 1939 ble 531 byer brent, og okkupanten drepte 16 376 mennesker i 714 massehenrettelser. Nådeløs totalterror mot sivilbefolkningen, vilkårlige henrettelser, massearrestasjoner, deportasjoner hensynsløse mord på kvinner og barn, kollektivt ansvar for det minste tegn på motstand skulle væres tyskernes «varemerke» i Polen. Landet mistet i alt 6 millioner borgere.

Generalplan Ost

Heinrich Himmler utarbeidet i 1941 en detaljert plan for etnisk rensing, for å gjøre plass for senere tysk befolkning i øst. For å oppnå det, etablerte tyskerne 4650 arbeids- og konsentrasjonsleire, herunder utryddelsesleire Auschwitz, Treblinka, Sobibór og Bełżec. Leierene ble først forsynt med polakker fra massedeportasjoner, og senere jøder og andre nasjonaliteter fra flere europeiske land.

Under Nürnberg-prosessen i 1946 ble det fastslått at Tyskland anvendte følgende represalier mot Polens befolkning: mord på krigsfanger og sivilbefolkningen, masseutryddelse i konsentrasjonsleire, offentlige henrettelser, massive gatearrestasjoner, slavearbeid, deportasjoner, ødeleggelse av byer og landsbyer, tyveri av kulturgoder og formuer og ødeleggelse av nasjonale kulturskatter, avnasjonalisering og germanisering, forfølgelser, fjerning av alle spor av polske nasjonale uttrykk.

Materielle ødeleggelser

Polen fikk fullstendig ødelagt 162 190 hus, 353 876 gårdsbruk, 14 tusen fabrikklynger, 199 751 butikker, 84 436 verksteder og 968 223 husholdninger, 352 sykehus, 29 tuberkulosesanatorier, 24 kursteder, 47 trygdekontorer mv.

Fordelt på industrigrener var tapene følgende: 64,5 prosent – kjemisk, 64,3 prosent – trykkeri, 59,7 prosent – elektroteknisk, 55,4 prosent – kles- og skoindustri, 53,1 prosent – næringsmiddel og 48 prosent – metall. Den polske jernbanen fikk ødelagt 84 prosent av sin eiendom, herunder 2465 lokomotiver, 6250 jerbanevogner, 83 636 godsvogner, 5948 km spor, 47 767 løpende meter jerbanebroer, 14 900 km veier, 15 500 løpende meter broer.

Totalt tapte Polen 90 prosent av industrien og 72 prosent av bovolumet. Polske byer fikk ødelagt 85 prosent av bymasse. Havnen i Gdynia ble totalskadd, landet mistet 25 handelsskip, 39 havneskip.

Warszawa som landets hovedstad ble brent ned til grunnen i en grad av 90 prosent. Verdiene som gikk tapt beløper seg til ca. 45,3 milliarder USD i dagens penger. Det var den verste ødeleggelsen av en europeisk hovedstad siden Vandalenes ødeleggelse av Roma i 455.

Kunst- og kulturødeleggelser – intellektuell katastrofe

Tyskerne stjal all verdifull kunst og skulle ødelegge all polsk nasjonalkunst av betydning. Selv kirkeklokker og minnesmerker ble demontert og sendt til støperier. Det mest verdifulle bildet som fortsatt savnes er Rafaels «Portrett av en ung mann» (1514), samt Rubens’ «Diana og Callisto»  og Rembrandts «Annunciation» (1634). Totalt ble det stjålet 516 tusen enkelte kunstgjenstander til en samlet verdi av 11,11 milliarder USD (kurs fra 2001).

Det anslås at Polens kultur har mistet i alt 22 mill. verdifulle bøker, gamle manuskripter og diverse arkivalier, i alt 66 prosent. Det ble ødelagt 25 museer, 35 teatre, 665 kinoer, 323 samlingshus. Under en serie Intelligenzaktionen i 1939-1943 rettet mot polske intellektuelle eliter, drepte tyskerne i alt over 100 tusen intellektuelle, herunder 700 universitetsprofessorer, ofte ned til landsbyprester.

Polen som demokratisk stat, har aldri sagt fra seg retten til å kreve krigserstatning fra Tyskland, som totalt kan beløpe seg til 6000 millarder USD i dagens valuta, medregnet erstatning for 6 millioner drepte. Tiden virker overmoden for Tyskland å ta ansvaret og gjøre opp for krigen.

 

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.