Farlig dreining i norsk sikkerhetspolitikk

Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Vårt langstrakte land ligger midt i et av verdens mest utsatte geopolitiske veikryss som en
buffer mellom det Euroasiatiske fastland på den ene siden og Nord-Amerika på den andre
siden. Det er dårlig forstått, og geopolitikk har lenge vært et fy-ord i norske sikkerhetspolitiske miljøer, men det er all grunn til å påstå at Norge og Norskehavet er mer eksponert og utsatt for stormaktpress enn Baltikum og Østersjøen, hvor motstridende russiske og vestlige sikkerhetsinteresser for tiden er mest satt på spissen. Desto mer foruroligende er det at verken den forrige eller nåværende regjeringen ser ut til å skjønne hvor utsatt landet vårt faktisk er.

Den som kontrollerer norskekysten kontrollerer ikke bare ferdselsledene i Nord-Atlanteren og dermed en stor del av verdenshandelen, veien inn i Polhavet med dets enorme forekomster av hydrokarboner, mineraler og andre strategiske råvarer samt tilgangen til Nordøstpassasjen og en mulig ny isfri skipsled mellom Europa og Asia, men også den russiske Nordflåtens utfart til verdenshavene og de korteste luftledene som de interkontinentale ballistiske kjernevåpenmissilene vil følge mellom det Nordvestlige Russland og Nordøstkysten av USA. Dermed spiller Norge og kontrollen over norsk luft-, sjø- og landterritorium en nøkkelrolle i den kjernefysiske terrorbalansen mellom øst og vest.

Sett fra Pentagon er den norske Atlanterhavskysten og norsk landterritorium primært å
betrakte som USAs fremskutte forsvarsperimeter mot trusler fra russiske interkontinentale kjernevåpen og en mulighet til å overvåke og eventuelt slå ut den viktige russiske andreslagskapasiteten, ubåtflåten på Kola-halvøya samt utskytningsplattformene som de interkontinentale rakettene og de nye russiske kryssermissilene representerer.

Kreml ser på tilsvarende vis Norskekysten og særlig Nord-Norge som en del av deres
utvidede ’bastionforsvar’ og som strategisk viktig i forsvaret mot fremskutte militære trusler fra USA, og mot amerikanske kryssermissiler som kan true deres baser på Kola-halvøya og de interkontinentale rakettene i Nordvest-Russland og dermed forrykke den kjernefysiske terrorbalansen mellom stormaktene.

Hvordan vi forvalter vår suverenitet er derfor ikke likegyldig verken for Pentagon eller for
Kreml. Det legger føringer for hvordan USA og Russland kommer til å agere i forhold til
Norge og norsk territorium i en eventuell krise- eller konfliktsituasjon. Om vi ikke kan ivareta vår suverenitet og opprettholde kontroll over eget territorium selv, vil en av stormaktene være fristet til å gjøre det. Om det sås tvil ved vår evne til å nekte andre makter offensiv militær bruk av norsk territorium, vil det bidra til å øke spenningen og risikoen for et defensivt forkjøpsangrep mot hele eller store deler av norsk territorium.

De grunnleggende geopolitiske realiteter er således ikke vesentlig endret siden 9. april 1940, da tyskerne kom britene i forkjøpet og okkuperte Norge for å sikre forsyningen av svensk jernmalm, for å skaffe seg kontroll over Nord-atlanteren og Nordsjøen og for å lukke bakdøra for et eventuelt alliert motangrep mot Berlin gjennom de danske sund og streder. Utviklingen av interkontinentale kjernevåpen, og i den senere tid, presisjonsstyrte kryssermissiler som kan true disse våpenplattformene og andre høyverdimål, har gjort norsk havdomene og landterritorium strategisk sett enda viktigere og dermed vel så utsatt i dag som i 1940.

Desto mer foruroligende er at de to viktigste stabiliserende pilarene i norsk utenrikspolitikk gjennom hele etterkrigstiden nå synes mer eller mindre avviklet. Den nasjonale  forsvarsterskelen, som skulle avskrekke russerne, er overlatt til NATO, dvs. i realiteten USA som står for 73% av utgiftene i NATO. Og de selvpålagte norske base- og
øvelsesrestriksjonene, som skulle berolige russerne ved å holde amerikanerne på armlengdes avstand, er åpenbart i ferd med å avvikles.

Vår viktigste territorielle kapasitet, landmakten, er redusert til en brøkdel. Hæren er nå så
liten at den knapt kan kalles en hær. Den mangler helikopterstøtte, stridsvognkapasitet,
artilleri, adekvat luftvern, ammunisjon og alt en hær trenger for å fungere. Samtidig foreslås HV ytterligere redusert og Sjøheimevernet er nettopp lagt ned. Det betyr at vi ikke lenger har en troverdig forsvarsterskel som sikrer nasjonal kontroll over norsk territorium.

Siste generasjon russiske kryssermissiler (Zircon), som det ikke finnes noe effektivt forsvar mot, kan i løpet av få minutter slå ut et hvilket som helst høyverdimål langs hele norskekysten ned til Trondheim. Tilsvarende kan høyverdimål i Nordvestrussland nås i løpet av kort tid fra våpenplattformer i Norge eller norske fjorder og farvann. De er imidlertid dyre og lite kostnadseffektive og dermed noe verken russerne eller amerikanerne har ubegrenset tilgang til. De er egnet mot høyverdimål som radarstasjoner, flyplasser, flåtebaser og kritisk infrastruktur, men lite egnet til å slå ut spredte og mobile hærstyrker i noe omfang. Den massive nedbyggingen av Hæren og Heimevernet er derfor særlig foruroligende.

Samtidig som evnen til å avskrekke og ivareta egen suverenitet selv er bygd ned,
representerer avtalen om stasjonering av 330 amerikanske marinesoldater på Værnes, som ble inngått i oktober 2016, og Nato-øvelsen ’Joint Viking’ i mars i år, begge brudd med de selvpålagte base- og øvelsesrestriksjonene. Det er første gangen siden krigen vi tillater
utenlandske styrker fast opphold på norsk jord, og det er første gang siden 1950-tallet vi
tillater allierte styrker å øve i Finnmark tett opp til den russiske grensen.

Avviklingen av evnen til å ivareta egen suverenitet selv sammen med utviklingen av
presisjonsstyrte kryssermissiler og avviklingen av de selvpålagte restriksjonene destabiliserer både den konvensjonelle og den nukleære balansen i Nordområdene. Å bringe amerikanerne helt inn på russernes dørterskel gjør norsk territorium mer, og ikke mindre, utsatt for en
stormaktkonfrontasjon eller et mulig forkjøpsangrep. Vi må ikke male oss inn i et
sikkerhetspolitisk hjørne tilsvarende Cuba-krisen i 1962 da russiske atomraketter kunne nå det amerikanske fastlandet på 7 minutter og verden ble bragt til randen av atomkrig. Det er lite klok politikk for et lite og strategisk utsatt land.

Det er særdeles foruroligende at de geopolitiske forhold som gjør landet vårt så utsatt er så dårlig forstått av våre politiske ledere og at de eksistensielle spørsmålene som forsvars- og sikkerhetspolitikken representerer ikke er sterkere fremme i valgkampen. Til nå har lykken vært bedre enn forstanden. Det er menneskelig, men korttenkt og uforsvarlig å gjøre regning med at det vil fortsette slik.


Publisert: Sep 8, 2017 @ 7:10 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.
Øystein Steiro Sr. har bakgrunn fra Utenrikstjenesten og ulike lederstillinger i internasjonalt rettede virksomheter. Han har vært tilknyttet Europaprogrammet og Norsk Institutt for Strategiske Studier og fungert som sikkerhetspolitisk rådgiver for ulike politiske partier.  Skriver på: https://alternativtforum.wordpress.com

Latest posts by Øystein Steiro Sr. (see all)

  • MrFeyn

    Norsk forsvarsevne er vel under APs ledelse redusert til troverdigheten av en hamster med Mikke-Mus politiske føringer man neppe kan ta på alvor i de overskuelige scenariene som kan komme.

    Nordområdene inkluderer jo store ressurser og utviklingen på dette området kan føre landet inn i tvister som vanskelig kan unngås. Med en forsvarsevne man finner i sandkassen hos en middels barnehage, kan man neppe si at landets politikere ivaretar sitt folks interesser på en troverdig eller forsvarlig måte.

    Vi må kunne forsvare vår lange kyst og grenser.
    Vi må alliere oss med troverdige allierte og våpen som virker avskrekkende.

    Forhånsdallokering av atomubåtbaser og atomvåpen kan vanskelig unngås.

    Vi er allerede i den situasjonen at slike tiltak ikke vil forskyve den balansen som allerede eksisterer, noe annet er en naivt og ligger APs politiske føringer nærmest.

    AP promoterer den farlige illusjonen at atomvåpen på norsk jord vil forskyve balansen og gjøre oss til legitime mål i en konflikt. Det er allerede slik og APs strateger lyver.
    Grensene våre må ikke ligge åpne, slik som sist gang, men håndheves med troverdighet, ellers er ikke Norge lenger noe annet enn en fiktiv liksom-nasjon.

    Vi må ikke lure oss selv til å tro at vi kan gjemme oss og vise lodne enhjørninger når stormakter av totalitær karakter sniffer i vår retning.

    Skremte hamstere blir et lett bytte! 😉

    • VOX

      Takk for dine meget analytiske kommentarer både her og på Doc Mr. Feyn

      • MrFeyn

        Vel… Jeg kommer kun med meget folkelige betraktninger og vil unngå en akademisk debatt de fleste skyr unna, men glir mine betraktninger over i noens analytiske kommentarnivåer, så vel bekomme! 😉

  • StemmerBlankt

    Stortinget har vedtatt at det skal føres tilsyn i en rekke sektorer, med konsekvenser om jobben ikke gjøres ordentlig.

    Dessverre kan det virke som om alt er tillatt, bare man kaller det politikk.

    Burde vi hatt en instans som påser at Stortinget sørger for at basale funksjoner ivaretas på en ordentlig måte, eller bør politikerne ha carte blanche til å skalte og valte som de selv vil uten at noen kan gripe inn?
    Folket har ikke krav på å kunne kreve folkeavstemminger, og det er ikke velgerne som fordeler makten.

    Da trenger folket et slags verneombud ift politikerne?

  • Vegard Fjellbo

    Dette er den saken som ligger mitt hjerte nærmest. Forsvaret og sikkerhetstjenestene er de institusjonene som sikrer at nordmenn kan leve sine sivile liv. Hvis ikke disse holder mål, så er alt annet forgjeves.

    Inntil videre manifesterer mitt syn seg på den måten at det partiet som er mest opptatt av nasjonens suverenitet får min stemme. På sikt skulle jeg gjerne ha hatt en grunnlov og et politisk system som bedre ivaretar de grunnleggende behovene slik at politikere som ønsker å beskjeftige seg med detaljer ikke står i veien for Norges fremtid.

  • Sin egen herre

    Ja faktisk så går en nå fra å være en ukjent byretts dommer , rett til høyesterett , bare du viser deg tjenestevillig nok . Så det finnes grunner til å spekulere ja .

  • Geir Ivar Jørgensen

    Det er lenge siden vi har sett dette sagt rett ut og så tydelig som her. Noen av oss har kritisert norsk utenrikspolitikk og forsvarspolitikk lenge, men det er ikke noe de store partiene vil snakke om.

    Det er kritisk at norske skaper en egen kapasitet til å forsvare landet. Enten den trusselen kommer fra vest, sør eller øst. Vi må opptre nøytralt, og ikke bli part i hverken USA´s, EU´s eller Russlands militære strategi. Det er den logiske og beste måten å trygge Norge mot å bli part i en fremtidig storkrig.

    Det er en farlig politikk vi for tiden følger, hvor vi er en så tydelig part av USA´s og EU´s militære strategi. Det tegner oss som et strategisk mål for Russiske mottiltak. Noe de ikke kan overse. Det er helt unødvendig for Norge å gjøre oss til målskive for noen av de store maktene. Det vi må fokusere på, er å kunne forsvare vårt luftrom og våre kystområder mot trusler. Noe vi i stor grad kan gjøre ved spesialiserte missiler, droner og robotvåpen. Vi trenger ingen stor hær, fordi vi er så få at noen hær som kan kjempe hær mot hær, er vi ganske enkelt for få til å kunne stable på beina.

    Men vi kan ha mange høyteknologiske spesialstyrker over hele landet. Som med høyteknologiske våpen kan avskrekke enhver motstander. Med den norske topografi er vi et vanskelig land å slå ut med langtrekkende missiler om vi utnytter topografien med mange små mobile enheter. Det vi ikke behøver er store faste installasjoner, som enkelt slås ut av missiler med stor rekkevidde.

  • en

    Bra analyse Steiro, dessverre er våre politikere mere opptatt av Pokemon og Candy Crush, enn av forsvaret av det landet de er valgt til å styre.
    Vi styres av Brüssel og pentagon, våre mumietroll har ingenting de skulle ha sagt, eneste de kan er å bruke penger, bare å nevne Mongstad, Operaen og Stortingsgarasjen.

    Nå skifter de ut folket i tillegg. så vi Nordmenn er egentlig fortapt, vi får nyte det så lenge det varer.

    • Anne Haugen

      Vi bør betale våre 2 % til Nato. Videre bør vi pleie forholdet vårt til Storbritania og USA, melde oss ut av EØS og stoppe den hodeløse innvandringen. Bl.a.

      • William Steffensen

        Det er ikke 2% som skal betales til NATO, det er 2% av BNP til vårt forsvar!

        • Anne Haugen

          Takk for rettelsen.

  • Arno Mong Daastøl

    Steiro skriver nettopp det som nok også ble hevdet i 1939:

    “Om vi ikke kan ivareta vår suverenitet og opprettholde kontroll over eget territorium selv, vil en av stormaktene være fristet til å gjøre det.”

    – England påtok seg den kontroll-rollen i 1940, ved å minelegge norskekysten. og så blir det dramatisk: De visste at dette ikke kunne bli akseptert av Tyskland, og framprovoserte slik tysk okkupasjon. London ville komme som redningsmenn deretter, og ventet lenge nok slik at tyskerne kom først. Men London hadde ikke regnet med tyskernes overlegne organisasjonsevne, og ble kastet ut.

    Moralen er: Vær beredt.

    • O.M. Hadland

      I 1939 ble det også hevdet at “vi har ingen fiender”.

    • Sigurd Arnold Enger

      Mineleggingen skjedde 8 april. Tysklands planlegging om okkupasjon hadde startet før det. Tysklands okkupasjon av Norge var først og fremst av offensiv karakter og skulle gi en fordel i den kommende kampen i Battle of Britain.

      • Arno Mong Daastøl

        Det er selvsagt korrekt at minleggingen først skjedde 8 april, men dette er mer komplisert enn som så. Tyskerne visste nemlig hva London og Paris planla. Her er bare ett sitat omkring saken.-

        “Within a month from the outbreak of war Mr Churchill, as First Lord of the Admiralty, had pressed the Cabinet for leave to mine the Leads at some point north of Bergen, … ” (Derry, 1952, s. 11)

        Derry, T K. (1957). A Short History of Norway, London: George Allen & Unwin, second edition 1968.

  • Gulosten

    Norge er invadert av “flyktinger” og barnevogner og trenger ikke frykte en invasjon av fly og panzervogner.

    Politikere enten det være seg i FrP, H, AP, V, etc. avgir makt til fremmede som FN og EU slik at vi har mistet vår suverenitet.

    Det å være politiker er ikke lengre å forvalte Norge til nordmenns beste men å gjøre en karrière og skaffe personlig rikdom.

  • Randi aamodt

    Jeg har en stund lurt på om USA og våre nærmeste store naboer, russerne og britene, har noen mening om at Skandinavia for tiden har en sterk befolkningsvekst på grunn av innvandring og at dette i løpet av noen tiår kan endre disse landenes politikk betydelig. Tror du disse våre gode naboer har noen preferanser for hvem som kontrollerer Skandinavia u fredstid? Er det mulig at de kan tenkes å ønske å kontrollere territoriet selv dersom ikke den norske befolkningen er i stand til det? Altså ikke ut fra militær-strategiske hensyn men ut fra hva slags nabo man ønsker og ikke ønsker seg? Jeg har for eksempel lest at et viktig motiv for nordstatene for å gå til krig for å bevare unionen var at de anså det som svært risikabelt for republikkens eksistens i nord hvis det kom en stor, rik, aristokratisk nabo i sør som hadde stor sympati hos flere europeiske monarkier.

    • Vegard Fjellbo

      Du har rett. Hvor glade blir Russland dersom Norge blir en fremskutt sunni-base? Ikke spesielt glade, tror jeg.

  • Spaceman_Spiff

    Stans innvandringen, og har vi igjen penger til å bygge opp et troverdig landforsvar.

    Det er bare et spørsmål om prioritering, og jeg mener det er et av punktene som bidrar sterkt til manglende bevilgninger til forsvaret.

    • Vegard Fjellbo

      Ja, og innvandringen ødelegger noe som ikke kan kjøpes for penger og som er essensielt for Forsvaret. Nemlig samholdet. Samholdet er allerede ødelagt for en generasjon eller to fremover.

      Vi må feste vår lit til Allah og be om at ingen angriper oss de nærmeste tiårene. For bare gud vet hva det er vi skal forsvare når det er så stor uenighet om hva Norge er.

  • William Steffensen

    Det var Berlins fall som gjorde slutt på krigen, ikke det at Sovjet invaderte Finnmark! Nazi-Tyskland kapitulerte 7. mai, i Tyskland, og da kapitulerte de tyske troppene i Norge den 8. mai 1945!

  • William Steffensen

    Analysen til Steiro er svært bra. Den setter fingeren på det problem at vår svake forsvarsevne gjør oss mer avhengig av USA og NATO! Dette er antagelig ikke villet, men det viser at våre forsvarspolitikere i lang tid ikke har hatt den ringeste anelse om konsekvensene deres politiske vedtak har hatt for vår forsvarsevne og hvordan de har drevet oss helt inn i armene på USA og NATO!
    Denne endringen tok form da Sovjet kollapset i 1989. Plutselig var ikke Sovjet lengre farlig og vi ble lempfeldig med hvordan vi organiserte forsvaret. Et grelt eksempel er opprettelsen av Forsvarsbygg, som skryter av milliard omsetting, et annet er innkjøpet av F-35. Det ryktes at kjøpesummen i 2009 var den samme som det beløpet USA forventet vi skulle kjøpe våpen fra dem av!
    Om dette stemmer vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg om dette er tilfelle når en ellers ser hvor dårlig hele forsvaret er blitt! Nå er F-35 blitt mer enn dobbelt så dyrt som opprinnelig antatt, og da burde vi kanskje heller redusere antallet fly noe for heller å kjøpe inn billigere våpen til Hæren og HV. Kanskje vi også burde kjøpt inn noen nye F-16 for å ha fly for nærkamp? F-35 er et godt fly, men ikke i nærkamp. Der er F-16 langt bedre så det er ikke bare Hæren som burde vært bedre, det burde Luftforsvaret også være!

  • willikov

    Uff, tydeligvis ingen journalist denne Steiro sr.. Tungt språk og allergier mot bruk av punktum inkludert hele avsnitt i én setning. Det passer seg ikke når man skal belyse et litt tungt stoff som sikkerhetspolitikk er.

  • Vegard Fjellbo

    Jeg synes ikke vi skal være nøytrale. Det er helt urealistisk. Vi vil aldri kunne lage et forsvar som er så stort at vi kan være nøytrale. Men vi bør ha et så stort forsvar som vi kan klare å ha. Dagens politikk er latterlig fra andres ståsted og skremmende for borgerne.

    Vi må enten satse på noe som likner på NATO, muligens litt mindre, eller så må vi ha en annen allianse, for eksempel Nord-Vest Europa eller liknende. Til og med Norden kunne ha bitt ganske godt fra seg hvis det var villighet. Men villighet er det ikke i dag. Dessuten er Finlands historiske forhold til Russland kanskje litt problematisk med tanke på en allianse som bare inkluderer Norden.

    For øvrig synes jeg at geografien tilsier at Norge, Sverige, Danmark og Island burde være ett enkelt land. Men danskene er vel litt for glade i pølser og svenskene litt for glad i surströmming til at det lar seg gjøre.

    • oliver

      Enig at Norge ikke kan stå alene med å være nøytral, men å stå i et kraftfullt samarbeid med noen av de landene du nevner kunne det være aktuelt. Hensikten er at Norge ikke forplikter seg til noen av stormaktene for da vil Norge i hvert fall få skikkelig bank om det smeller. Se på USAs venner som Japan og Sør-Korea for ikke å snakke om Ukraina, alt her er på USAs premisser, – eller Russland og Donbass for den del. Skulle det bryte ut krig i disse områdene er det ikke vanskelig å skjønne hvem som må blø…

  • Sigurd Arnold Enger

    Takk for meget interessante betraktninger Øystein Steiro Sr.. Jeg vil bare kommentere dette med at tyskerne kom britene i forkjøpet. Hvilke kilder støtter du deg på her? I følge Even Lange (Aschehougs Norgeshitsorie 1997), historiker og sønn av tidligere utenriksminister Halvard Lange, ble de britisk-franske planene om en okkupasjon av Norges kystlinje lagt på is i mars1940. Dette hadde sammenheng med at det kom til en fredsavtale mellom Sovjet og Finland. Planene var da og befeste Narvik, og flytte tropper gjennom Nord-Sverige og inn i Finland for å avhjelpe finnene. Samtidig skulle man stoppe svensk jernmalm i å nå Tyskland med å kontrollere Narvik. Fordi man forventet et tysk mottrekk, skulle man befeste Trondheim, Stavanger og Bergen for å være bedre rustet for å stoppe dette. Britene hadde satt av 150 000 soldater til dette oppdraget. Fredsavtalen mellom Sovjet og Finland gjorde planene overflødige. Istedenfor satset britene på å minelegge kysten av Norge for å tvinge tyske transportskip ut i internasjonalt farvann slik at man kunne stoppe de der.

  • geparden

    Steiro har fullstendig rett. Det har vært en uhyre farlig dreining av norsk forsvarspolitikk. Denne dreiningen går først og fremst ut på at Nord Norge ikke skal forsvares under en eventuell krig etter gjeldende miltær-strategisk planlegging.. Dette ser en ut ifra den faktiske forsvarspolitikken som føres. Først ble alle kystartillerifortene og ubåtbasen i Nord Norge nedlagt. Dernest skal alle miltære hovedflyplasser legges ned. Bodø, Andøya og Bardufoss militære flyplasser utraderes. Opprinnelig foreslo regjeringen å legge ned infanteri-bataljonen i Øverbygd/Målselv, samt marinejægerne i Harstad, i tillegg til skroting av hærhelikopterne på Bardufoss. Da ville det kun blitt et par infanteri-kompanier I Bardu igjen. Norsk forsvar som da er igjen er et par paradekompanier i Finnmark, samt en fremskutt flyplass på Evenes utenfor Harstad, som skal huse et par uttrykningsfly av Stealth F-35 typen. En fremskutt flyplass er en flyplass som ligger utenfor eller fremfor de ordinære forsvarslinjene, og disse går selvfølgelig mellom Nord Norge og Trøndelag, for noe effektivt forsvar finnes ikke lenger nord for Trøndelag etter de nye forsvarsplanene. Kun et par paradekompanier og noen rustne avleggs tanks og kanoner. Forsvarsplanene er tydeligvis lagt opp til å forsvare EUs nordflanke, og ikke NATOs nord-flanke. Dette blir ikke sagt åpenlyst, men de militærpolitiske fakta er entydige. Kansje Nordlendingene erklærer seg som fri, selvstendig og uavhengig stat, når de nå blir kvitt de Sør Norske okkupasjons-styrkene. De fikk jo ikke være med å formulere Grunnloven heller i 1814, fordi de ble sabotert av Søringene. Nordlendingene må jo tydeligvis stå på egne bein, stole på egne krefter.og må jo tydeligvis forsvare seg selv!

  • Geir Ivar Jørgensen

    Det er underlig at mange mener at Norge ikke kan opptre nøytralt i sin forsvarspolitikk. Det er bare å se til Sverige og Sveits som eksempler på land som har nytt godt av å forholde seg nøytralt til “slåss-kjempene”. Straks man velger parti, blir man et mål for én av partene, og kan ikke unngå krig om “slåss-kjempene” barker sammen. Som nøytral kan man holde seg utenfor den kampen, og kunne opptre som en megler istedet for som aggressor og part i saken.

  • William Steffensen

    Underforstått tilla du “befrielsen” av Finnmark en viktig del av krigens utfall, men Finnmark hadde blitt befridd likevel da tyskerne kapitulerte den 8. mai!

    • Torgus

      Nei. Dette har ingenting med tyskernes nederlag å gjøre, men om russernes innsats for å befri Nord Norge. De kunne enkelt ha okkupert, men de gjorde ikke det. De trakk seg ut. Hvorfor gjorde de det? Antageligvis fordi de har hatt et godt forhold til Norge og Nordmenn. Det er hele poenget.

      • William Steffensen

        Nei! Her hevder du to feilaktige påstander! Den første har med nederlaget i Tyskland der Den Røde Armeen helt riktig hadde gjort den tyngste jobben med å ødelegge den tyske armeen! Den andre feilaktige påstanden er at Sovjet trakk seg frivillig ut igjen! Stalin ønsket å beholde Finnmark, men fant ingen god grunn til å gjøre dette. Finnmark og Norge var havnet i vestmaktenes interesses sfære som ble definert ved Jalta avtalen! Sovjet hadde derfor ikke hjemmel for å bli stående i Finnmark og trakk seg da omsider ut i h.h.t. Jalta avtalen! Det hadde ingenting med frivillighet å gjøre!