NTB-Kristian Skårdalsmo

Nobelkomiteens sekretær gjennom 25 år, Geir Lundestad, er klar: Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi burde opptrådt helt annerledes overfor rohingya-folket.

– Jeg er veldig skuffet over Aung San Suu Kyis behandling av rohingyaene. Dette er ikke slik hun burde opptre, sier Lundestad til NTB.

– Hun burde selvfølgelig ha vært talskvinne for en helt annen behandling av denne gruppen. Hun sier jo ikke ett ord, fremholder han.

RETUERS/Soe Zeya Tun

Suu Kyi fikk Nobels fredspris i 1991 for sin kamp for demokrati i Myanmar, men får nå sterk kritikk for ikke å ta avstand fra regimets voldsbruk mot den muslimske minoriteten.

Lundestad er i disse dager aktuell med boken «Drømmen om fred på jord», som handler om fredsprisens historie. Han sier han skjønner hvorfor Suu Kyi opptrer som hun gjør.

– Hun er redd for at hvis hun tok det standpunktet hun burde ta, ville det helt underminere hennes politiske posisjon. Det er en realpolitisk vurdering, men den er etter min mening uheldig, forklarer historieprofessoren.

Fortvilet over Trump

Lundestad skriver i boken om fredsprisene som er delt ut siden 1901 og analyserer hvilken betydning de har hatt.

22 fredspriser har gått til USA, fire til amerikanske presidenter. Men for Lundestad står president Donald Trump for det stikk motsatte av de strømningene som har gjort USA populært i fredsbevegelsen.

– Hans ideologi er helt fremmed sammenlignet med det USA vi beundret, sier Lundestad.

USA har vært sett på som et «moralsk fyrtårn» under ledere som Wilson, Roosevelt og Obama og basert sin utenrikspolitikk på det premisset at USA er talsmann for verden, men Trump har snudd dette på hodet, mener han.

– Trumps utgangspunkt er «America first», understreker Lundestad, og peker på isolasjon, proteksjonisme og nasjonalisme.

Krise i Nord-Korea

Lundestad er dypt bekymret over konflikten om Nord-Koreas atomvåpenprogram og Trumps håndtering av den.

– Dette er det mest akutte spørsmålet i internasjonal politikk. Det er det ingen tvil om. Det er veldig uheldig at man har fått en sirkel med nordkoreanske handlinger og en veldig farlig retorikk fra Trumps side, sier historieprofessoren.

Han mener det ikke er noen vei utenom forhandlinger med Nord-Korea, selv om det er vanskelig å få øye på et kompromiss: Nord-Korea insisterer på å beholde sine atomvåpen mens resten av verden krever at de skrotes. Lundestad mener avtalen om Irans atomprogram kan være en modell også for Nord-Korea.

– Da er det ekstra uheldig at Trump hele tiden uttaler seg så negativt om denne avtalen.

Liu og trøbbel med Kina

I boken peker Lundestad på hvordan fredsprisen har speilet utviklingen i verden: fra troen på at avtaler skulle kunne skape fred før første verdenskrig, via Folkeforbundet og internasjonalt samarbeid i mellomkrigstiden, til FN-epoken etter 1945.

Prisen til Carl von Ossietzky i 1935 ble starten på en trend hvor rettighetsforkjempere som kritiserte autoritære regimer, fikk fredsprisen. Senere fulgte Andrej Sakharov, Lech Walesa – og Liu Xiaobo.

Krisen mellom Norge og Kina etter den siste tildelingen ble først løst da Norge lovet å respektere Kinas «kjerneinteresser». Lundestad er kritisk til måten regjeringen håndterte Lius bortgang på i sommer.

– Vi har hatt en klar profil for å stå opp for våre idealer, og det bør vi fortsatt gjøre. Vi kan ikke gjøre et unntak for Kina, sier han.

(©NTB)

kristian.sollie.skardalsmo@ntb.no

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.