Når dyre råd er gratis

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Jonas Gahr Støre har et forklaringsproblem på hvorfor han aksepterte gratis finansiell bistand i en politisk sensitiv transaksjon midt i valgkampen. Han har ikke mange dager på seg til å oppklare saken og gi velgerne troverdige svar.

NRK.no skriver onsdag om at Jonas Gahr Støre mottok gratis salgshjelp fra ABG-sjef og Gro-sønn Knut Brundtland i forbindelse med salg av sine andeler i et eiendomsprosjekt på Ensjø, etter Dagbladets avsløringer om uryddige arbeidsforhold.

Tilsvarene Gahr Støre, Arbeiderpartiet og Brundtland gir i saken, skurrer. At en statsministerkandidat mottar finansielle tjenester gratis av en statsministersønn og meglertopp i en transaksjon motivert av å fjerne en politisk belastning i innspurten av en valgkamp, passerer ikke luktetesten.

Forklaringene til Gahr Støre, Arbeiderpartiet og Brundtland brister på de følgende punkter:

A. Det er ikke troverdig at tjenesten var en vennetjeneste, ikke en meglertjeneste, som Gahr Støre burde betalt for.
B. Det er ikke troverdig at Knut Brundtland bistod Gahr Støre i kapasitet som privatperson, og ikke i kraft av sin stilling som daglig leder i finansselskapet ABG Sundal Collier.
C. Det er ikke troverdig at ABG-sjefen Knut Brundtland skilles fra privatpersonen Knut Brundtland, noe mer enn privatpersonen Jonas Gahr Støre kan skilles fra politikeren Jonas Gahr Støre i gjennomføringen av denne transaksjonen.
D. Gahr Støres nedtoning og bagatellisering av tjenestens art og omfang er ikke troverdig.

A. Det er ikke troverdig at tjenesten var en vennetjeneste, ikke en meglertjeneste, som     Gahr Støre burde betalt for.

Allerede i Dagens Næringslivs artikkel den 25. august var Brundtland svært nøye med å understreke at det dreier seg om en vennetjeneste:

– Jeg gjorde det som en vennetjeneste for Jonas for å bidra til en mest mulig korrekt pris. Jonas tilbød seg å betale, men jeg avslo fordi oppdraget var så lite, sier Brundtland, som understreker at han gjorde det som privatperson.

Brundtland avstår fra å kommentere saken ytterligere til NRK onsdag. Men Arbeiderpartiets kommunikasjonssjef Camilla Ryste svarer som Brundtland at det hele var en vennetjeneste:

– Da situasjonen oppsto og Støre besluttet å selge seg ut, trengte han råd om hvordan han gikk frem. Ikke minst var det viktig for Støre at fastsettingen av pris ble gjort ryddig og her trengte han å innhente råd. Knut Brundtland tilbød seg å ta et møte med de andre eierne for å diskutere salg og pris som en vennetjeneste. Møtet tok ca. 45 minutter. Alle formaliteter rundt salget er tatt hånd om av Støre. Dette var derfor ikke et oppdrag, men en vennetjeneste, skriver Ryste.

Støre sier til NRK:
– Som jeg fortalte til Dagens Næringsliv 26. august er dette en vennetjeneste.
Den innstendige understrekingen fra alle parter av at det var en «vennetjeneste» er påfallende, da tjenesten både ser ut som, går som og kvekker som en meglertjeneste.

Støre er en profesjonell investor. Brundtland er en profesjonell megler. Sammen gjennomførte de på kort tid en nokså kompleks transaksjon, muliggjort av Brundtlands profesjonelle fagekspertise og profesjonelle nettverk. Denne typen tjenester tar Brundtland og hans foretak normalt klekkelig betalt for. Ved å likevel insistere på at det var snakk om en vennetjeneste kan det høres ut som det er noe man forsøker å dekke over.

Uansett, hvis Brundtlands tjeneste for Støre var en vennetjeneste, er det minst like problematisk. Språkrådet definerer en vennetjeneste som «en tjeneste en gjør for vennskaps skyld». Politikere, især partiledere, bør ikke ta imot vennetjenester, da det uunngåelig fører dem inn i en moralsk og juridisk gråsone. Vennetjenester er en form for favorisering som typisk er forbundet med en forventning om gjenytelse. Selv om Støre benekter at han vil yte Brundtland noen form for gjenytelse, har han sluppet seg selv ned i et grumsete farvann ved å akseptere å motta tjenesten vederlagsfritt. Derfor burde Støre som jusprofessor Hans Petter Graver sier, enten takket nei til tjenesten, eller betalt vanlig vederlag for den. Høytstående politikere som Støre bør konsekvent takke nei til vennetjenester.

B. Det er ikke troverdig at Knut Brundtland bistod Gahr Støre i kapasitet som                       privatperson, og ikke i kraft av sin stilling som daglig leder i finansselskapet ABG Sundal Collier.

Når Brundtland har hjulpet Støre i denne transaksjonen, har ikke det primært skjedd på grunnlag av at de var venner i barndommen, men på grunnlag av at Brundtland gjennom sin jobb som leder av ABG Sundal Collier, innehar eksakt den ekspertisen og den kontaktflaten som i denne saken kunne hjelpe Støre ut av en kinkig situasjon.

Under «Corporate Advisory» på selskapets nettsider står det: «ABGSC provides financial and strategic advice to help clients find creative solutions that optimise their long term value creation and help them to achieve their objectives.» I denne saken har Brundtland nettopp hjulpet Støre med å finne en kreativ løsning som optimerer hans langsiktige avkastning under politiske beskrankelser – selv om de kanskje ikke lyktes helt å nå målsetningen om politisk skadekontroll.

Vi kan ikke uttale oss om bedriftsinterne forhold i ABG Sundal Collier. Men i store finansinstitusjoner generelt, vil det være svært uvanlig om daglig leder i selskapet, tilbyr tilsvarende tjenester som selskapet i privat regi på si.
Tvert imot er det sedvanlig praksis i finansnæringen at ansatte har karantenetid i opptil seks måneder etter endt ansettelsesforhold, før de får lov å begynne i konkurrerende virksomhet.

C. Det er ikke troverdig at ABG-sjefen Knut Brundtland skilles fra privatpersonen Knut Brundtland, noe mer enn privatpersonen Jonas Gahr Støre kan skilles fra politikeren Jonas Gahr Støre i gjennomføringen av denne transaksjonen.

Basert på ovennevnte blir det vanskelig å skille ABG-sjefen Knut Brundtland fra privatpersonen Knut Brundtland. Eivind Furuseth, jurist med doktorgrad og førsteamanuensis ved BI, sier følgende om Støre: «Dersom man først er stortingsrepresentant eller har en høy posisjon i et politisk parti er dette noe man er til enhver tid.» Det vil ikke være urimelig å trekke det videre til å også gjelde for høytstående næringslivspersoner: Hvis man har en lederposisjon i en stor børsnotert bedrift, er man det til enhver tid.

D. Gahr Støres nedtoning og bagatellisering av tjenestens art og omfang er ikke troverdig.

I svar til DN og NRK går Støre langt i å tone ned og bagatellisere omfanget av Brundtlands tjeneste, og derav implisitt også verdien av tjenesten.
– Som jeg også fortalte til Dagens Næringsliv, tilbød Knut Brundtland seg å ta et møte med de øvrige eierne for å diskutere salg og pris. Møtet tok ca. 45 minutter.
Faktisk anslår Støre at Brundtlands totale tidsbruk til tjenesten ikke har vært mer enn tiden han oppgav at møtet med de øvrige eierne tok – 45 minutter.
Dette henger ikke på greip.
Arbeiderpartiet bekrefter til NRK at:
• «Støre fikk Brundtland til å representere ham på et møte med kjøperne for å diskutere pris.»
• «Meglertoppen tok i tillegg noen telefoner for Støre.»
I brevet Støres egen advokat sendte til NRK for å få stoppet publiseringen av saken, oppgis det videre:
• «I forbindelse med salget fikk JGS hjelp av sin barndomsvenn Knut Brundtland. Brundtland tilbød JGS å hjelpe ham å avtale prisen med de øvrige andelseierne…»

I dette inngår nødvendigvis flere komponenter som selv en svært kapabel mann som Brundtland ikke får unnagjort på 45 skarve minutter. Dessuten er ikke oppdragets omfang kun et spørsmål om tid. Det handler vel så mye, om ikke mer om tilgang.
Et møte med Stein Erik Hagen eller hans forbindelser er ikke simpelthen noe man tar, slik Ryste i Arbeiderpartiet sier til NRK. Å få Hagen til å stige ned fra Voksenhus for å kjøpe noen aksjer, er ikke noe en hvilken som helst «venn» er istand til. Det krever en førsteklasses markedsposisjon og et førsteklasses kontaktnett. At Brundtland attpåtil er istand til å eksekvere transaksjonen så raskt og med en så høy profitt – tre millioner kroner – for Støre, viser hvorfor finansmarkedene normalt betaler så mye for hans tjenester.

Røft regnet ville alt mellom 50.000 kroner til 500.000 kroner være innenfor rimelighetens intervall som pris for tjenesten Brundtland øt til Støre. For Brundtland og ABG er det antagelig et såpass trivielt beløp at tjenesten under visse omstendigheter kan gis gratis. Men, ingen norsk politiker, det være seg Jonas Gahr Støre eller en menig stortingsrepresentant, bør akseptere tjenester verdt 50-500.000 kroner uten å betale for seg. I den franske diplomaten Talleyrands ord er derfor Støres handling verre enn en forbrytelse. Det var et feilgrep.

Konklusjon:
På punktene A-D over er det er flere spørsmål som krever svar fra Støre, før den 11. september.

 


Publisert: Sep 9, 2017 @ 10:15 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Markus N. Reitan

Partner, Rådgivningsselskapet Fjeld, Reitan & Partners

Latest posts by Markus N. Reitan (see all)

  • Olaus Trøgheim

    Tja. Syntes ikke dette var så mye å hausse opp. De er udiskutabelt gode venner. Og tror hjelpen Støre fikk var bortimot en bagatell. Tror det er andre adskillig mere problematiske forhold ved Støre. Hans og Stoltenbergs tur i midtøsten under karikaturstriden, at en steinrik person er leder av noe som kaller seg Arbeiderpartiet, bruk av private tjenester vanlige folk ikke kan nyttiggjøre seg, hans problem med å se forskjell på hvilke pengeplasseringer partiledelsen kan gjøre men ikke statsministre og noen til.

    • Infowarrior

      Man må jo se på alt i sum, Støre tramper i klaveret gang på gang uten at han skjønner at han gjør noe galt.

      Har mannen i det hele tatt noe på stortinget å gjøre?

      • Olaus Trøgheim

        Han gjør vitterlig det.

        • Infowarrior

          Mulig det, men husk på at det er ikke folket som har stemt Støre inn på tinget. Det er det AP som har sørget for.

          Og de har mulighet til å kaste han ut igjen hvis de finner ut at han ikke fortjener en plass på tinget, jeg tror at Støre blir kastet på huet nedi spikersuppa hvis AP ikke kommer i posisjon etter valget.

    • Jens – alt er på Twitter

      Hvor mye hadde du forventet å betale for meglertjenester om du skulle selge en andel verdt fem millioner fra et stort prosjekt?

      Et par hundrelapper og en kaffekopp?

      • Olaus Trøgheim

        Dersom jeg hjalp en god kamerat å fikse en feil på pc’en i 3 kvarter og han ville gi meg betaling så hadde jeg ledd av ham. Selv om det var firma pc og han hadde gått konkurs ellers. Hadde han kommet med en god rødvin senere hadde jeg likevel satt pris på det.

        • Jens – alt er på Twitter

          Du svarte ikke på spørsmålet jeg stilte: hvor mye hadde du forventet å betale for meglertjenester om du skulle selge en andel verdt fem millioner fra et stort prosjekt?

          Istedet velger du en analogi som utelukkende gjør tidsbruk til det sentrale for bedømmelsen. Penger involvert betyr ingenting, penger spart betyr ingenting. Kun tid. At du bruker 45 minutter på å fikse en feil på kameratens PC, er tilsvarende og skal sees likt som at en av norges mektigste menn bruker 45 minutter på å organisere et prosjektsalg i millionklassen.

          For meg virker tidsbruk alene et helt bisarrt og absurd kriterie, med absurde konsekvenser. Jeg tror heller ikke dette er et kriterie korrupsjonseksperter bruker. Men for all del.

          • Olaus Trøgheim

            Du har ikke lest mitt innlegg. Poenget er ikke tid. Den var bagatellmessig. Poenget er relasjonen. Kjenner jeg en elektriker så ber jeg ham om hjelp. Støre er steinrik. Han kjenner en av Norges ypperste meglere. Tjafs gjerne videre på det. Rike folk er også vanlige folk. Problemet med Støre er mye mere overordnet enn dette.

        • Lagrange_Point

          Ekstrem bagatellisering. Dette går langt dypere enn å fikse en PC for en kompis.

          • Olaus Trøgheim

            Det var en enkel analogi. Dette er i den store sammenhengen en bagatell som maskerer de større problemene. Dette tar vekk oppmerksomhet fra mere grunnleggende problemer med Støre

  • invernes

    Folk må hjelpe AP ut av maktens korridorer , eneste måte man kan fjerne uvesenet, rart at Gro dukker opp hver gang det er valgkamp ? hun er som Titten Tei i NRK bygget, normalt ligger hun i en kiste og støver men ved frem fra glemselen hentes hun frem .

  • DrD .

    Alle partiledere i Arbeidernes parti har i moderne tid vært eksperter på å fortelle alle andre hva de skal gjøre, men unnlat å gjøre det selv.
    Gro flyttet utenlands, og klarer å unndra seg beskatning både til Norge og Frankrike hvor hun bor, mens hun kommer tilbake til Norge for å motta gratis behandling på sykehus.
    Stoltenberg bulket og stakk av, mottok bursdagsgaver for hundretusenvis fra fagbevegelser uten å betale skatt.
    Støre klager på at folk betaler for lav skatt, men bruker selv eksperter på skattejuss for å unndra seg selv beskatning. Til og med når Siv Jensen åpnet for at folk kan innbetale frivillig skatt så lar Støre være å betale inn til fellesskapet. Støre går til og med så langt at han lar folk gjøre jobber på egen eiendom og med egne selskaper uten at det sendes faktura slik at han kan betale moms på jobbene.

    • Jan Olsen

      Måtte han aldri bli statsminister. Og om han gjør det, er det på tide at de som har stemt han fram drar huet sitt ut av bæsjeapparatet.

  • Infowarrior

    Takk for grei oppklaring 🙂

  • Lagrange_Point

    Hvorfor er det så få som peker på at prisen, altså fortjenesten, Støre fikk for sine andeler var meget god for en rask handel Støre ble tvunget (av media/opinionen) til å gjøre–og endte oppp med å handle med sine venner.

    Normalt ville dette være andeler man måtte selge raskt–til spottpris for å få det ut av verden fort.

    Men dengang ei, i dette tilfelle. For man har jo venner.

    Støre tjente godt på denne vennetjenesten. En vennetjeneste på flere plan, som altså overhodet ikke legger til rette for eksepsjonell velvilje fra en mulig fremtidig statsminister–som gjentjeneste? Penger som er å anse som kjøp av fremtidig makt og innflytelse for investorene, via Støre? Ikke bare det, selv Brundtland slekten er involvert. Selveste AP-adelen.

    At man gjør vennetjenester med en statsminister på valg, i en handel som er verdt flere millioner kroner, er ikke problematisk i det hele tatt?

    Dette er skikkelig bananrepublikk.

  • Tor Dahl

    “Vennetjenesten” til Støre – kan like gjerne være gjenytelse for en “vennetjeneste” andre vegen tidligere…

    Dette lukter korrupsjonslignende forhold.

    Muligens en god egenskap i dagens AP?

    • Infowarrior

      Gro er vel innleid av AP til å holde foredrag på Utøya, delta i valgkamp etc.
      Hun krever nok betaling for jobben hun gjør, hadde det vært så merkelig om hun kunne plusse på 50 000-500 000 kroner ekstra på fakturaen for sønnens “vennetjeneste” ?

      Det er selvsagt umulig å bevise og blir spekulasjon, men det er fullt mulig at AP betaler Gro istedenfor at privatmannen Støre betaler Gro`s sønn.

    • Kjell Einar Vegger

      Hvis ikke dette er korrupsjon, kan noen da fortelle meg hva korrupsjon er?

  • Det har vært en del uheldige politiske hendelser i regi Støre. Tschudi-saken, Hamas-møtet, hyttesaken, bryggesaken og nå denne vennetjenesten, samt sikkert flere jeg ikke kommer på i farta. Dette pluss all svada og vingling gjør at AP antakeligvis vil gjøre et svært dårlig valg. Uheldigvis kan faktisk Støre ende opp som Statsminister likevel, hvis andre sosialistiske parti gjør et godt valg.

    • KriKra

      På grunn av fokuset på alle disse bagatellene glemmer du den viktigste! Nemlig Støres behandling av karikatur-saken.

  • Infowarrior

    Knut Brundtland er styrets leder for Youngstorget Eiendom AS som eies 75% av AP.

    Hmm

  • Erik Pedersen

    Hmmm, det lukter nå…

  • KriKra

    “en nokså kompleks transaksjon, muliggjort av Brundtlands profesjonelle fagekspertise og profesjonelle nettverk”

    Vel, vel, i denne typen selskaper er det helt normalt å kontakte andre aksjonærer i selskapet, og lodde stemningen den veien. Det ble også gjort i dette tilfellet, og Støres skarve 3% ble solgt til medinvestorer. Ingen kompleks transaksjon, og reelt sett ikke behov for noe nettverk eller ekspertise.

    Selv om vi alle fryder oss over at Støre hele tiden tråkker ut i, er det ingen grunn til å overdrive heller. Støres salattråkking trenger ingen overdrivelser. Han klarer det helt selv. Og hvorfor er det plutselig ikke troverdig at det er en vennetjeneste? Støre blir jo med rette kritisert for å ha venner og nettverk i finansielle miljøer.

    Det er da helt andre sider enn disse bagatellene man kan ta Støre for. Brundtland-koplingen og brygge-saken bidrar til å bagatellisere problemene ved Støre.

  • Knut

    Det at Støre ikke har trukket sitt kanditat allerede er helt utrolig. Denne elite losjen lukter det svidd av og det burde flere skjønne før det er for sent.

  • Eirin Munkebye

    Det “årnær sæ”, som the deplorable sier på østlandet. “Nu går alt så meget bedre” (Willoch), sier de nok i de mer mondene kretser, især i områder i, og rundt hovedstaden.
    Klan-samfunn…familie-forbindelser etc…
    Er det ikke det vi er redd for, ved å inportere mennesker, nettopp fra slike kulturer…?
    Samtidig lukker vi tydeligvis øynene for, at tilsvarende eksisterer i vårt eget land.
    Erik Bye hadde et tv- eller radioprogram en gang i tiden; “Kalla det hva du villa” – noe i den duren, altså; kall det hva du vil.
    Er det det vi gjør? Kaller det som foregår i Norge, noe annet?
    Det sitter sikkert langt inne, å erkjenne at korrupsjon faktisk er tilstede i vårt land.

  • Steinar Pettersen

    Dersom jeg bygger hus, og har en elektrikervenn som hjelper meg med det elektriske i huset, må dette faktureres og oppgis til skettemyndighetene. ser en paralell her?