Om norske menns opphav i Sentral-Asia

Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Last updated on September 19th, 2017 at 08:14 pm

Del 2 (av 3)

Mange husker heldigvis fremdeles eventyreren og forskeren Thor Heyerdahl. Selv husker jeg ham best for hans evne til å tenke utenfor boksen, til å stille spørsmål som fikk andre forskere til å arbeide for å motbevise ham, og for hans mange tverrfaglige, internasjonale samarbeidsprosjekter, som må sies å ha vært banebrytende. Dessverre husker mange ham også på grunn av hans kontroversielle teorier om vikinggudene, spesielt Odin, og vikingenes forbindelser i øst. Og mange husker ham på grunn av den massive nedsablingen han opplevde etter å ha forsøkt å formidle noen av sine teorier i to av hans siste bøker, Jakten på Odin og Ingen Grenser. Riktig nok var noe av hans bevisføring tuftet på et heller magert lingvistisk grunnlag, men nå viser det seg at han på flere måter faktisk hadde rett! Og DNA viser at Thor Heyerdahls familie selv stammer i rett farslinje fra Sentral-Asia.

Thor Heyerdahl likte å tenke i store linjer, og da kunne det noen ganger bli noe utfordrende å gå i detaljer. I de to nevnte bøkene var det mye som kunne kritiseres, men så var de ikke rettet mot forskermiljøer og fikk i stedet en populærvitenskapelige appell hos folk flest. Jeg har selv besøkt Udi-folket oppe i Kaukasus-fjellene i Aserbajdsjan i forbindelse med et DNA-prosjekt, og jeg minnes godt hvor store øyne jeg gjorde da jeg var der. “Hva er det Thor Heyerdahl har tenkt her”, spurte jeg meg selv hoderystende, og lett smilende. Ingenting ved disse menneskene minnet om slektskap med nordboere. Ja, de er kristne, men det stopper der, også genetisk. Rent antropologisk er det et langt svalestup derfra til norske vikingguder. Men Thor Heyerdahl hadde altså delvis rett, og her følger noen lenker til noe av forskningen:

DNA-bevis viser at de aller fleste nordeuropeere er i slekt med innvandrere fra Sentral-Asia. Dette er vårt felles indoeuropeiske opphav og har sin rot i den store innvandringen av våre forfedre med indoeuropeiske språk. De entret Europa med et brak for litt over fire tusen år siden og startet med det bronsealderen.

Forskere har lenge lurt på om spredningen av bronsealderteknologi og europeiske språk var et resultat av migrasjoner eller overføring av kunnskap og kulturpåvirkning, og nå har vi klare DNA-bevis på at dette skyldes migrasjoner hos noen helt spesielle indoeuropeiske folkegrupper i Sentral-Asia som vandret inn i Europa.

Dette gjelder også andre steder. Det indoeuropeiske Guptariket i India, med samme felles opphav som oss, er for eksempel direkte linket til Indias kastesystem gjennom ny DNA-forskning. De forbød folk å få barn utenfor sin stand, og bidro sterkt til det kastesystemet som India har hatt siden.

I Nord-Europa var det et større antall mennesker som drev jordbruk ved starten av bronsealderen. Jeg kan spore min rette farslinje tilbake til disse menneskene (gjennom haplogruppen I1), men disse ble altså fullstendig overkjørt av en ny krigerkultur på forbausende kort tid. Man kan kanskje tro at de som var i Europa fra før risikerte utryddelse, men de ble satt inn i et klassesamfunn hvor de nye innvandrerne styrte det meste, og gjorde stor profitt på det. Men, det foregikk også en evolusjonsmessig seleksjon over tid, basert på høyde, hår- og øyenfarge og laktosetoleranse. Og denne seleksjonen pågår fortsatt.

Forskere verden over får hver dag mer og mer øynene opp for konsekvensene av denne betydelige endringstiden i Europa. Faraoen Tutankhamon var av indoeuropeisk opphav og stammet fra Sentral-Asia. De gamle grekerne også, og Aleksander den store fra Makedonia i dagens Hellas. Romerriket har et indoeuropeisk opphav og de fleste av dagens kongefamilier og adelige familier i Europa stammer opprinnelig fra Sentral-Asia, med Sverige som et interessant unntak (ser det ut til). Og vi begynner å få mange bevis på at handel åpenbart har spilt en mye større rolle i europeisk historie enn vi tidligere har vært klar over.

Hele denne prosessen markerer det første store skiftet i europeisk historie, som har vært med på å forme det europeiske kartet slik vi kjenner det i dag. Det neste store skiftet var folkevandringstiden og den senere konsolideringen mellom Nord- og Sør-Europa gjennom Karl den stores kroning til tysk-romersk keiser i år 800. Sammen kan det sies at disse to fundamentetene utgjør vår kristne og førkristne kulturarv. Nå peker også tendenser i ny forskning på at det er den velstående delen av oss som har mest direkte opphav fra Sentral-Asia. For Norges del ser det ut til å være langt flere husmenn i norske slekter med haplogruppen I1, slik som meg selv, enn hos “herrefolket” fra Asia (som jeg spøkefullt kaller dem). Vi er godt blandet, vi som tilhører disse tre store befolkningsgruppene, og alle nordmenn har mye slekt fra Sentral-Asia, men tendensen er der.

Fortsettelse av del 1

Se også del 3


Publisert: Sep 19, 2017 @ 8:14 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Sturla Ellingsvåg

Historiker, lærer og leder av forskningsstiftelsen Explico
  • Tor Anders Engen

    Jeg har oversatt en artikkel som antyder dette:

    Europa er opphavet for menneskeheten ikke Afrika
    http://torandersengen.net/index.php/item/121-europa-er-opphavet-for-menneskeheten-ikke-afrika

  • Høyreekstrem???

    Dette er interessant forskning, som bidrar til å kaste nytt lys over noen uløste mysterier, knyttet til menneskets opprinnelse.

    Min erfaring er at dette er en ganske flytende tilgang på kunnskap, der nye oppdagelser/funn stadig dukker opp, og bidrar til nye justeringer. DNA-forskning kan være nøkkelen til å etablere en mer konsistent teori.

    Et av mine problemer innen temaet er påstanden om at den såkalte neandertaleren kan ha blitt borte via assimilering med sapiens. Slik jeg ser det må jo da neandertaler og sapiens ha vært så genetisk konvertibel med hverandre, at det egentlig blir feil å prate om to ulike typer. Med andre ord; neandertaleren kan i realiteten vært den første virkelige sapiens.

    Men dette er bare tanker fra en amatør på området. Ser frem til del tre, og håper på senere oppdateringer!

  • Jaguaren

    Det er jo sensasjonelt dersom den egyptiske faraoen Tuthankamon var indo-europeer. Han tilhørte visstnok dette dynastiet som prøvde å innføre soldyrkelsen som monoteistisk religionsform i Egypt til sterk motstand fra den resterende hedenske befolkning. Hva med de andre soldyrkende faraoer? Var de også indo-europeere? Dette er veldig viktig kunnskap for religionsvitere når de skal forske på opprinnelsen til monoteismen som religions-fenomen.

    • Иван Грозный

      Vi vet i alle fall at Tut Ankh Amon talte et semittisk språk og ikke et indo-europeisk språk. Vi kan trygt regne med at han anså seg som egypter og at han som farao dessuten nedstammet fra gudene. Etnisk tilhørighet er i hovedsak et kulturelt fenomen. Som kjent oppstod homo sapiens i Afrika. Alle mennesker skulle derfor kunne betegne seg som afrikanere om vi skal dra artikkelforfatterens argumentasjonrekke helt ut.

    • Sturlae

      Jeg tror vi må vente på litt mer forskning når det gjelder Tutankhamon og hans etterkommere. De første faraoene var ikke opprinnelig fra Sentral-Asia, det er sikkert. Så akkurat nå ser det ut som at folk av indoeuropeisk avstamning innvandret og overtok faraorollen. Men som sagt, dette forskes det mye på nå og her må vi bare vente på mer forskning.

  • Geiseric

    Så langt er vel datagrunnlaget for tynt til å trekke for dristige konklusjoner, men det ser ut til at den skandinaviske befolkningen består av ca. 1/3 jegere/samlere (haplogruppe I) som var de første europeere, 1/3 “kelto-atlantiske” R1b-indo-europeere og 1/3 “germanske” R1a-indo-europeere. Denne DNA-strukturen (eller miksen) var på plass for ca. 5000 år siden og har holdt seg fram til vår egen tid.

    • Sturlae

      Se svaret mitt til deg i Del 3, link over.

  • Иван Грозный

    Det synes som om artikkelforfatteren her opererer med indo-europeere som en rase. Meg bekjent er indo-europeisk betegnelse på en språkgruppe. Det antas at språket oppstod nord for Kaukasus eller i Lilleasia for 6000 til 9000 år siden. DNA kan ikke brukes til å bestemme hvilken språkgruppe som et menneske taler. Jeg har en bekjent som kom fra Korea da han var liten. Han taler utmerket norsk, men ikke et ord koreansk. Er han indo-europeer? Er finner og estere indo-europeere? Jeg er i alle fall helt sikker på at de fleste etniske nordmenn er mer genetisk like finsktalende finner (som ikke taler et indo-europeisk språk) enn indere som taler det indo-europeiske språket hindi.

    Problemet er at kultur og språk kan overføres fritt mellom folk med helt ulikt DNA. Det er liten tvil om at indo-europeisk språk ble innført til det indiske subkontinent for flere tusen år siden og at befolkningen der skiftet språk. Trolig fra dravidiske språk som fortsatt tales i sørlige deler av India. Urgermansk oppstod i det nordlige Europa for kanskje ca 3000 år siden. Språket kan ha oppstått ved kulturimpulser som har fått en eksisterende befolkning til å skifte språk eller ved en større eller mindre innvandring av indo-europeisktalende stammer.

    • Sturlae

      Vi lærer så mye om de som tilhørte den indoeuropeiske språkgruppen nå om dagen, at det er mye som er i endring. Det er riktig at det i utgangspunktet er feil å kalle folk tilhørende haplogruppen R1b for eksempel, for indoeuropeere i rett farslinje. Mem mer og mer bruker forskere DNA nå til å lære mer om spesifikke folkegrupper. Dette blir det mer av fremover. Men da blir det genetisk, og ikke slik som din venn fra Korea. Det som vi nå vet er at indoeuropeiske språk og kultur kom med folkeforflytning, ikke kulturell påvirkning. Det er et av hovepoengene mine i artikkelen, som jeg også har linket til de kjente DNA-laboratoriene i Køpenhavn og Harvard.

      • Иван Грозный

        Jeg mener fortsatt det ikke kan settes likhetstegn ved gener og kultur. Kulturspredning kan selvfølgelig skje hovedsaklig ved folkeforflytning , men normalt skjer kulturspredning i større eller mindre grad også mellom ulike folkestammer. Eksempelvis leste jeg at det ikke var vesentlige skiller mellom ungarernes gener og genene til slavisktalende folk i nabostatene.

        • Sturlae

          Jeg kjenner mange historikere som er enig med deg, både i Norge og utlandet, men det er også mange som nå begynner å tenke nytt. Og det har skjedd en bevegelse i forskermiljøer rundt nettopp dette de siste fire årene. Så dette vil nok bli debattert mye fremover, og bra er det 🙂