Den politisk ukorrekte klimadiskursen og ”- fandens kompakte majoritet”

Forfatteren og dramatikeren Henrik Ibsen Foto: Scanpix / arkiv

Finansminister Siv Jensen har ein gong uttalt at ho ikkje trudde global oppvarming var menneskeskapt. Det var uklokt sagt av ein i hennar stilling. Ho burde sagt at den globale oppvarminga kjem av menneskelege utslepp av klimagassar og av naturleg variasjon, men at me enno ikkje kjenner fordelinga mellom desse. Slik kunne ho ha invitert til ein diskurs.

 

CICERO er ei tverrfagleg stifting oppretta av regjeringa med det føremålet å styrkje kunnskapsgrunnlaget for norsk og internasjonal klimapolitikk. Seniorforskar Bjørn Samset ved CICERO har kritisert at Jensen uttalar seg slik, og at det er CICEROs oppfatning at det no må vera slutt på å tvile på konklusjonane til FNs klimapanel. Med det har stiftinga gjeve til kjenne fire tvilsame sider. 1. Dei driv politikk i staden for berre forsking. 2. Bruk av hersketeknikk (Alle er jo einige om—-). 2. Ser ikkje verdien av diskurs. 3. Har eit dårleg grunnlag for å møte ”borgarleg offentlegheit”, dvs. det faktum at 20% av det norske folk ikkje trur på klimapanelet. (Meiningsmåling, september 2017).

Det er ikkje sikkert at dei som mistrur klimapanelet har eit fagleg grunnlag for standpunktet sitt. Truleg er det etterverknader etter avsløringar av korleis klimapanelet har freista å hindre diskursen. Når ein som forskar har eit ferdig standpunkt, og vil hindre andre idear å koma fram, kan ein gjera si eiga sak ei bjørneteneste. Å opne for upopulære standpunkt i ein debatt, er med på å skape tillit til eigen sak. Då kan det bli ein diskurs, som den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas kallar det. Ein kort definisjon på diskurs er ein utprøvande samtale. Det motsette blir diskusjonar, der deltakarane har urokkelege standpunkt og kjempar for å vinne debatten.

 

I dagens media er det lite diskurs om klimaårsakene. Vel er avisene opne for lesarinnlegg frå båe sider. Men når ei faggruppe påviser i lesarinnlegg i Aftenposten at talet på ekstremværhendingar i Noreg har gått ned dei siste 20 åra, burde det ha fått redaksjonelt oppslag. Slik blir det ikkje høve til å drøfte politisk ukorrekte utsegner om klimaspørsmålet. Truleg er alle ”fornuftige” samde om at det er det ikkje turvande å drøfte. Men i juryen i filmen ”12 edsvorne menn” var også fyrst alle 12 samde om at den tiltala var skuldig. Etter ein diskurs, var likevel alle einige om at han måtte frikjennast.

 

Fleirtalstyranni
I Ibsens ”En Folkefiende” (1882) er det lite diskurs. Dr. Stockmann har oppdaga forureining i vatnet til den nye badeanstalten og reknar med at alle i byen blir glade for at dei no kan kvalitetssikre vatnet. Sjølvsagt er ikkje alle einige i at dette er positivt, men han har mange støttespelarar som vil kjempe for at han får rett, m.a. redaktøren av ”Folkebudet”. Likevel fell dei frå, ein etter ein. Det er ikkje argument som har fått dei til å endre syn, nei det er for di det er så mange på motsett side, og dei er så viktige i byen. Brått torer ikkje redaktøren prente ein artikkel av Stockmann, av omsyn til opinionen.

 

”En folkefiende” tek opp sviket hjå dei som eigenleg trur på ei sak, men dersom motstanden blir sterk nok, torer dei ikkje lenger stå fram med det dei meiner mot majoriteten. Dr. Stockmann sjølv går gjennom ei utvikling frå å tru på massane til å forakte ”denne fandens kompakte majoritet”. Spørsmålet er: Har vi eigenleg lært noko av Ibsen når det gjeld fleirtalstyranni? Er vi slik at vi tek populære standpunkt for di vi ikkje torer anna av omsyn til dei vi identifiserer oss med?

 

Argument og konsensus
Borgarleg offentlegheit er eit anna emne Habermas har arbeidd mykje med. I boka med same namnet (1962) tek han opp korleis 1700-talets kroer og kaffihus blei stader der borgarane kunne argumentere og koma fram til konsensus i emne frå kunst, vitskap og samfunnsliv. Habermas festa seg ved krafta i dei gode argumenta når folk kom saman til diskurs. Samtalene som folk hadde i det offentlege romet var viktige for utviklinga, også for politiske avgjerder. Det såg me og i 1994 då det blei  Nei til EU, trass i føringar frå politiske parti og sterk mediedominans for Ja til EU.

 

Større løyvingar til klimaforsking
FNs klimapanel har sjølvsagt rett i at føre-var-prinsippet må gjelde, sjølv om det kan vera tvil om det er konsensus. Vidare er talet på forskarar som støttar dei så stort, jamført med dei som er kritiske, at det må vera overtydande. Fleirtalet har rett. Og ein majoritet som er samd med klimapanelet, vil føre til auka løyvingar til klimaforsking. Vi kan berre tenkje oss korleis det er  å vera skeptisk forskar i klimaforskingsinstitusjonar. Ikkje berre blir ein sett på sidelina, men ein er også med på å hindre nye løyvingar til institusjonen. Det må difor vera grunn til undring når ein ser at forskarar uttalar seg friare etter at dei har gått av med pensjon. Tidlegare direktør for Norges forskningsråd, Ole Henrik Ellestad, er klimarealist, men det flagga han ikkje så lenge han var i stillinga.

 

”- torde ikke annet”
Ein offentleg diskurs om klimautviklinga kan til dømes ende med konsensus om det følgjande: Klima utviklar seg både på grunnlag av naturlege svingingar og menneskeskapte utslepp. Dersom den menneskeskapte årsaka er størst, er det grunn til store restriksjonar på menneskeleg aktivitet. Dersom naturens eigne klimaendringar er det viktigaste, bør ein satse ressursane på å tilpasse seg ein ny klimasituasjon. Å hevde at den globale medeltemperaturen dei siste 25 åra har vore høgare enn i perioden 1960 – 90 er ikkje klimahysteri, det er empiri. Såleis er det ikkje naturleg å ta dei med i diskursen som fornektar slike fakta. Det er årsakene til denne globale oppvarminga som kan vera emne i ein utprøvande samtale. Men det trengst styrke til å hevde at klimapanelet kan prioritere feil; Stockmann vil seie at dei som gjer det, er av dei sterkaste menn i verda. For sluttreplikken hans i ”En folkefiende” er: ”— den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene”. Medan dei veike blir dei som følgjer majoriteten og gjer politiske prioriteringar på grunnlag av redsle for massane. Tida er kanskje inne til å åtvare mot at vi også i vår tid skal grunngje handlingar på same vis som byfogden då han gav dr. Stockmann sparken: ”- vi torde ikke annet for den almene opinions skyld”?


Publisert: Sep 14, 2017 @ 7:04 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Dag Aanderaa

Magister i litteraturvitskap

Latest posts by Dag Aanderaa (see all)

  • Nei

    En start er å la kommentarfeltet være åpent, både for kommentarer og likes, hvis dere selv tror på det dere sier. Disqus er en selvmodererende og fullstendig gratis plattform om man lar den fungere på den måten den var intendert for. Det vil alltid snike seg inn slanger i hagen, og de aller verste formene for det er moderatorfunksjonene til for.

  • LasseRon

    Bra skrevet. Og en ganske ny innfallsvinkel i debatten for meg, istedet for å bare måtte høre på hysterikere og blånektere.

    Gud så befriende det er at Resett kom! Begynte virkelig å bli lei av ensporetheten til MSM, men også alternativene (feks Document som bare omtaler ett tema og aldri slipper til andre synspunkter).
    I Resett slipper flere ulike meninger og synspunkter til, og hele spekteret av nyhetssaker omtales, unntatt sport og kjendissaker (det var ikke ment som en oppfordring).
    Måtte dere fortsette det gode arbeidet 🙂

  • DrD .

    Vennligst avstå fra å skrive artikler på nynorsk. Nynorsk er et konstruert språk som svært mange har lagt for hat da alle er blitt påtvunget dette gjennom indoktrineringsinstitusjonene (skole).
    Artikler på nynorsk skumleses kun til en viss grad, så mye informasjon overses. Hvis man ønsker å formidle kunnskap er ikke nynorsk rett språk. Da er det bedre å skrive på engelsk.

    • Ingvar Nilsen

      Her, i denne kommentaren til DrD, er mangelen på saklighet komplett.

      • Dedjal

        Dog, jeg er enig med DrD.

        • O.M. Hadland

          Men nynorsk og nynorsk er to ting. Minst. Hadde jeg bare sluppet be-heit-elsen hadde alt vært meget bedre.
          På vegne av ålmenta, OMH

        • Ingvar Nilsen

          Det må være tillatt å anta at majoriteten av leserne her på Resett forstår viktigheten av å ta vare på norsk kultur og norsk identitet. Nynorsk er et mer eller mindre vellykket forsøk på å ta vare på den i hovedsak Vest-Norske språklige formuleringsmåte, uttrykksform, tonefall og språklige musikk.
          Like mye som vi har André Bjerke på riksmål, har vi Jakob Sande på nynorsk. Begge er uerstattelige, og like mye som André Bjerke er utenkelig på nynorsk, er Jakob Sande utenkelig på Øst-Norsk.
          En kan godt si at engelsk er å foretrekke framfor nynorsk, slik DrD gjør her. Vi støtter jo ytringsfriheten. Men ved å si det, har en samtidig mistet den troverdighet en måtte ha for å kunne snakke om å ta vare på norske verdier, med de utfordringene vi nå står overfor.

          • Dedjal

            Så basert på egen oppfatning av hva man foretrekker, så er man ikke skikket til å kunne delta I en debatt som angår en selv?
            Det var en innfallsvinkel som jeg aldri så for meg ville være av relevanse.
            Må man kunne snakke og skrive feilfritt for å kunne delta I debatter nå?
            Alle som stammer og de som har dysleksi blir jo utelukket da.
            Nei, norske verdier kan man verne om, irrelevant av personlige preferanser av skriftspråk.

  • Ivar Sætre

    Et interessant og balansert innlegg.
    Med referanse til den globale temperatur de siste 25 år, så er det uvesentlig at temperaturen i disse åra har vært høyere enn i perioden 1960-90. Det interessante er at temperaturen har vært uendret (variert rundt en middelverdi) de siste 20 åra, på tross av at mer enn 30% av all menneskeskapt CO2 er sluppet ut i atmosfære i disse åra. Temperaturen har også vært like høy tidligere, uten menneskeskapt CO2..

    Man kan heller ikke diskutere seg frem til et endelig resultat. Det kan kun baseres på fakta (selv om disse selvsagt er gjenstand for tolkinger). Al Gore gjør i sin siste film forsøk på å bekrefte påstandene i sin forrige film fra 2006. Den verdenskjente klimaforskeren Roy Spencer så filmen, og fant så mange feil at han skrev en bok om det. Boken, An Inconvenient Deception, er meget nøktern og lesverdig. Den fås som e-bok på amazon.com for 5 dollar, og burde være obligatorisk lesing for alle norske politikere.

  • Bjorn Ramstad

    • Ibsen lot også Peer Gynt si at; «når utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest.» Det klaffer perfekt i klimasaken. Utgangspunktet kan man lese om i Dr. Roy Spencers bok: «The Great Global Warming Blunder» hvor det på side 122 kan leses: «Dr. Watson informed me and my associate, Dr. John Christy, that after his success on the stratospheric ozone problem, the next goal was to regulate and reduce humanitys production of carbon dioxide. This occurred before very much climate modeling had been performed. Yet he was a political insider who was instrumental in the newly formed IPCC, telling us that the policy goal regarding co2 was already decided!»
    • Dette gjør Watsons, og senere Clinton/Al Gore-adminstrasjonen og IPCC til det som vår nobelprisvinner i fysikk Ivar Giæver kaller for pseudo-vitenskap, hvor man først bestemmer hypotesen om at co2 er forbryteren, og så igangsetter «forskning» for å finne vitenskapelig støtte for den.
    • Mangfoldige trillioner dollar er nå i snart 3 sekler brukt i dette arbeidet, uten at Moder Natur har vist interesse av å verifisere noe av det som IPCC’s menneskeskapte datamodeller har produsert av konklusjoner.

  • Dico

    Problemet er at klima-alarmistene ignorerer vitenskapen de selv tror på.
    Anbefaler denne: “When to Trust the Experts (Climate and Otherwise).”

    http://blog.dilbert.com/post/165227772726/when-to-trust-the-experts-climate-and-otherwise

  • Erik Sand

    Man kan studere temperaturendringer og klimagassutslipp og lage trendkurver som treffer i ettertid. Det er mer statistikk enn naturvitenskap. Tidligere prognoser har vel vist seg å overdrive effektene av utslippene. Vi vet vel ikke med rimelig sikkerhet hvor viktige de menneskeskapte påvirkningene er, eller hvilken rolle CO2 alene spiller. Ellers er jeg enig i at vi bør være føre var, men man bør veie sannsynlig effekt av tiltak opp mot kostnader. I en slik sammenheng er det for eksempel galskap å investere i elektrifisering sokkelen (store penger og trolig kort levetid) i stedet for å bruke denne el-kraften til å redusere utslipp fra kullkraftverk i Europa. Se ellers denne linken: http://www.side3.no/vitenskap/stein-bergsmark—fra-det-yeblikket-jeg-bestemte-meg-visste-jeg-det-kom-til-a-bli-brak/3423304158.html

  • Astraios

    Svært interessant – og hvorfor er det blitt så farlig å si sin mening eller ha motforestillinger i dag?

    • O.M. Hadland

      Det er jo det som er saken. Det har “alltid” vært slik. Også i H.Ibsens tid.

  • Erik Pedersen

    Ellers kan det nevnes at global temperatur var på dagens nivå i 1940 og at det var et temperaturfall fram mot slutten av 70-tallet og en tjueårig stigning før det flatet ut før årtusenskiftet og siden ikke har vist signifikant stigning. At varmeperioden i middelalderen, vikingtiden, var høyere enn dagens uten særlig menneskelig aktivitet er en annen skål…
    Dette har gått opp og ned til alle tider på denne kloden, naturlig variabilitet kalles det vel…

    • Paulus Klippe

      En viktig faktor er nok at det har blitt 6 mrd mennesker på jorden.

  • tror ikke på dommedag..

    “Det er dog viktig å være klar over at elektrisitet ikke er en energikilde. Elektrisitet er en energibærer. Kildene er vannkraft, atomkraft, olje, gass, kull osv.”

    En uhyre viktig presisering du kommer med der.

    Når byråkrater og teknokrater, både i Brussel og andre steder roter det til, og forsøker å skape markedsmekanismer som ender opp med at de kan hevde at vi i Norge kjører rundt med el-biler som går på kullkraft, med mindre vi har kjøpt “sertifisert vannkraft”, så forsøker en å endre kartet, uavhengig av terrenget. Da er faktisk galskapen komplett.

    Det er også den slags irrasjonell og manglende forståelse av terrenget(virkeligheten), som gjør at vi kaster bort milliarder av kroner på en fullstendig meningsløs elektrifisering av olje- og gassproduksjonen på sokkelen.

  • Arne omland

    NRK opplyste at 2016 var det varmeste året, men ikke at den globale temperaturstigningen var på 0,03 grader, med en feilmargin på 0,1 grad. Dette er etter min mening villedende journalistikk.

  • Bjorn Ramstad

    Norsk klimapolitikk
    Styres av folk, som gjennom sine uttalelser demonstrerer vilje til først og fremst å opptre politisk korrekt og en uvilje mot å høre på annerledes meninger. Det er en deprimerende opplevelse å høre et samlet politikerpanel snakke om hvor viktig det er å «få ned utslippene», det vil si minske menneskelig emisjon av karbondioksid, co2. «Utslippene må ned drastisk hvis vi skal nå klimamålene».
    Man hører ingen stemme som tviler på at dette er en riktig konklusjon. Tvert imot. Dette er en «sannhet» som er vedtatt av FN’s klimapanel IPCC. Noen diskusjon om dette er sant eller ikke er uaktuelt. «The debate is over. Science is settled»!
    Det er god latin å mene at dette er en viktig sak for Norge og verden. Så viktig at bruk av ressurser, uansett størrelse, for å få ned utslippene er fornuftig okke som. Rasmus Hansson, MDG, mener blant mye annet at Norges oljeproduksjon må legges ned, ellers vil «jorden koke»! Og han blir ikke motsagt. En kan undres hva de blander i melken.
    Nå er det en kjedelig sak for de politisk korrekte, enten de er politikere, journalister eller miljøforkjempere at sannheten nok ikke er på deres side. I snart 30 år har Moder Natur ikke vist vilje til å samarbeide med dem. Målinger og observasjoner viser at de datamodeller som IPCC henter sine konklusjoner fra, tar mer og mer feil etter som tiden går. Ref. Professor Dr. John Christy.
    Det er slik med klimasaken, som med alle andre, at sannheten sjelden befinner seg totalt på den ene side, og er man våken og nysgjerrig, skal en ikke behøve å søke og lese i mange år før en finner professorer med topp utdanning, lang erfaring og kjennskap til mange klimarelevante disipliner, som hevder andre meninger om klima enn de som er politisk korrekte.
    Det er viktig å være klar over at FN’s klimapanel, IPCC er et «Intergovernmental Panel on Climate Change», det vil si et panel bestående av politisk utvalgte regjeringsrepresentanter fra mange land. Dette gjør IPCC til et politisk organ, fordi det er politiske organer som bestemmer hvem som skal delta.
    En annen viktig sak er det mandat som IPCC er pålagt, nemlig å fremskaffe mulige bevis for at den temperaturøkning kloden har opplevd i det tjuende århundret er: «A change of climate which is attributed directly or indirectly to human activity that alters the composition of the global atmosphere»
    IPCC har altså ikke fått i oppgave å forske på hvilke årsaker, menneskeskapte eller naturlige, som ligger bak den smule klimaforandring som kloden har vært igjennom i det 20. århundre. Oppgaven er å finne ut hvilke forandringer som skyldes menneskelig aktiviteter. Det er hva man har bevilget enorme økonomiske ressurser til å finne ut av. Penger til forskning på eventuelle naturlige klimaendringer er ikke bevilget ad politisk vei.
    Man vet imidlertid at klima alltid har forandret seg gjennom tidene, selvsagt uten menneskelig innblanding.
    Kanskje tiden er moden for forskningsbevilgninger som tar sikte på større forståelse av naturlige klimaforandringer?

  • Egil Stangeland

    De som fornekter klimaforandringene burde vende seg til forskerne og spørre dem, sier paven. Paven og jeg er nok ikke enige om alt. Det at jeg er skeptisk til det klima hysterikerne vil påtvinge meg av hjernevask, er en ting. Når paven også mener jeg er dum som ikke ukritisk kjøper klima-hysterikernes argumentasjon, må jeg bare si at det kan jeg greit leve med. Det å være uenig med Rasmus Hansson er det samme som å “banne i kirken”. Jeg fikk også med meg Hansson i siste partilederdebatt som ikke kunne forstå at resten av etabliementet ikke helt kunne stille seg bak hans utspill om å avvikle oljeindustrien, innføre 30 timers uke og tømme Oljefondet. Nå påstår ikke jeg at jeg har sett lyset, og hverken er forsker eller spesialist på omradet. Men det må være lov å stille seg undrende når 3800 forskningsrapporter ikke kunne føre et eneste bevis for at klimaendringene er menneskestyrt.
    Selvproklamerte klimaforskere er ikke fysikere! Meteorologer er ikke fysikere! Politkere og politiske partier er ikke fysikere! Miljøorganisasjone / aktivister er ikke forskere/ fysikere som bedriver forskning. Skuespillere er ikke fysikere! Forskere er ikke nødvendigvis fysikere! Ingen av disse kan tillegges vekt når det gjelder en vitenskapelig avklaring av påstandene om menneskeskapte klimaendringer.
    Minner om at det såkalte vitenskapelig konsensus, som er uten den vitenskapelige verifiseringen, da nødvendigvis må avvises som bevis.

    Cook et al undersøkte ca 12000 forskningsrapporter og fant at 32% ca 3840 av dem inneholdt påstanden om at klimaendringene var menneskeskapt. Så fant han noen få som uttrykte at klimandringene ikke er menneskeskapt eller var nøytral. Slik fremkom 97,1% vitenskapelig konsensus. Nå er det bare slik at ingen av de 3840 rapportene  førte et vitenskapelig bevis for at klimaendringene er menneskestyrt. Dermed er det kun en påstand gjengitt av mange (noen) som faktisk er det samme som å si at «mange sier at ….» som noen tyr til når de mangler valide argumenter å fremføre i diskusjonen.  Så 3840 av 12000 er blitt til 97,1%. Kreativ prosentregning er det beste man kan si om dette.

    Cooks arbeide mer detaljert og med referenser til hans arbeide: http://myklima.net/KonsensusCook.html

    Her noe fakta:
    http://myklima.net/Globaletemperaturer2.html
    http://myklima.net/klimafakta.html

    RSS målinger viste en økning på 0,444C de siste 35 årene, dvs. en stigning på 0,013C pr år. Målingene viser også “pausen” de siste 18 årene. Selv med ny graf med tilførsler og justeringer forsvinner ikke pausen. med 0,013C pr år vil temperaturen ha økt 1,3 C om 100 år. Denne fremskrivningen skulle være like god om ikke bedre enn noen annen! Ingen grunn til et klimaysteri! Så til pausen som forteller oss at vi nå kan komme til å få en nedgang i temperaturen de kommende 10-årene. Det hele i henhold til kjente langsiktige sykler. Vi er nå på topp og det kmmer til å gå nedover.
    Kardinalspørsmålet er imidlertid: er klimaendringene menneskestyrt?
    Ingen, ikke engang en fysiker med realfaglig bakgrunn og kompetanse, har vitenskapelig verifisert denne påstanden.
    Da er det slik at da må hypotesen forkastes.
    Det dreier seg om fysikk og ikke som Klimapanelet sier at det blir mer og mer sannsynlig at hypotesen er riktig! Det er heller ikke en flertallsbesluttning, man avgjør ikke vitenskap med avstemming, konsensus. Spesiellt ikke når konsensus fremkommer gjennom kreativ prosentregning.
    Matematiske modeller er i seg selv ikke et vitenskapelig bevis ikke engang om de stemmer med målingene, det kan bare være en tilfeldighet at det stemmer. Men nå stemmer heller ikke moddellene med virkeligheten.

  • laden

    Til skeptikaren:
    Einkvar snikkar kan fortelja at etterisolerar du eit hus, stig innetemperaturen. Men når vi etterisolerar Jorda med CO2 og metan – som båe beviseleg har isolasjonseffekt – har det altså ingen effekt?

    • O.M. Hadland

      CO2 utgjør 2-3% av gassene i atmosfæren. Den menneskeskapte delen av disse 2-3% er anslått til 2,5%. Altså 2,5% av 2,5%.
      Dette sammenlikner du med en tykk matte av steinull?

      • laden

        Sjå mitt svar til innlegg lenger oppe. Båe tala Dykkar er dessutan heilt feil. CO2 utgjer i dag 405 ppm (= 0,04%) av lufta. Men den menneskeskapte delen er ca. 155 ppm = nær 40%. Det er desse 40% som lagar ubalansen.

    • Henning Nielsen

      Du forveksler steinull med panelovn.

  • O.M. Hadland

    Har det noe med saken å gjøre hvorfor steinull isolerer?
    At der er mer karbondioksyd i luften gir en grønnere jord.
    Det gjenstår å se hvor mye varmere det blir i løpet av 100 år eller så. Kanskje må “comercial farmers” flytte fra sentrale deler av Africa til Sibir. Men det gikk jo greit i vikingtiden. – Og uansett er den “menneskapte” delen av karbondioksyd i atmosfæren minimal.

    • laden

      Når ein skal samanlikna ein gass mend ein gass, tel det mykje for samanlikninga at det er gassen (lufta) i steinulla som isolerar, ikkje steinfiberane.

      “Meir CO2 i lufta gjev meir plantevekst”. Dette er ein påstand som berre delvis er sann. For det eine er det mange planter som tek opp bdrre ei viss mengde, og lukkar så pusteporane i blada – eller dei delvis lukkar dei heile tida, dersom tilgongen på CO2 er høgare enn dei treng. Dessutan: Kor mykje CO2 ein plante kan nyttiggjera seg, er og tilgongen på andre næringsmidlar. Manglar dei td. rette mineralane, kan dei ikkje bygga biomasse, og får altså ikkje nyttegjort seg CO2 heller. Pussig nok nemner klimaskeptikarar aldri slike fakta – fakta td. einkvar bonde og relevant fagmann kjenner til.

      Flytting av landbruksproduksjon er berre delvis eit alternativ. Reint bortsett frå juridiske tilhøve, minkar omkrinsen av jorda – og demed areal – nokså fort når ein kjem lngt nok nord, og i sør er det mest hav. Kva slag motdebattantar har De, som ikkje arrestera slik lettvindt svada?

      Menneskeskapa del av CO2 i lufta minimal? Rundt 1850 – då menneskeskaping av fritt CO2 tok til – var innhaldet ca. 260 ppm. I dag er det 405 ppm – ein auke på 155 ppm. Det finnest langsiktige svingingar av CO2 innhaldet, men for det eine har desse dei siste 800ooo åra lege mellom 200 og 300 ppm, så vi no er langt over toppen i narurlege svingingar, og for det andre har den kraftige stiginga skjedd alt for fort til at det finnest naturleg forklaringar. 155 ppm stiging frå 260 ppm i 1850 = 59% stiging, som i alle fall overvdgande og kan henda alt er menneskeskapt. Kallar De 59% stiging minimal, har De eit rart syn på tal.

      Det gjekk nok greidt i Vikingtida. Men då skulle jorda fø nokre få hundre millionar. Borna våre vil oppleva 7 milliardar, og med mykje høgare krav til mat ov levestandard.

  • Arne Viggo Faukland

    Nils Svendsen.
    Meget godt skrevet og jeg tror de aller fleste er enig i din gode og tydelige presisering. Dessverre er det “politisk korrekte” media så ensporet slik at nyansene inne klimadebatt ties ihjel.
    Jeg er også 100% for miljøvern slik du beskriver det.
    Men påstanden om en “menneskeskapt” miljøutvikling er dessverre blitt ren politikk.

  • Henning Nielsen

    Skade i havet? Vennligst påvis hvilken skade en marginal endring -som er innenfor helt naturlige variasjoner- av PH-verdien i havet som er påført maritimt liv. Vet du forresten hva vanlig PH-verdi i ferskvann er?