Fortvilelse i skoleverket

Foto: Berit Roald / SCANPIX

Last updated on September 19th, 2017 at 09:35 am

– Hvis vi skal ha fritt skolevalg kan vi ikke ha det sånn

Jeg befinner meg på en av skolene i Oslo med lavest karaktersnitt. I et av områdene i byen hvor andelen innvandrere er stor, arbeidsledigheten er høy og de sosiale utfordringene store. Det er stadig vekk bråk, uro og slosskamper. Problemer med organisert kriminalitet.

Avtalen er klar. Jeg kan ikke skrive navnet på læreren jeg snakker med, en mann i 30-årene. Heller ikke skolen der han jobber. I kommunal sektor er frykten for å havne i unåde stor. Vi snakker heller ikke konkret om enkeltelever eller andre taushetsbelagte opplysninger.

Men mannen jeg møter har likevel mye å fortelle. La oss kalle ham Stefan, en mann i 40-årene, innvandret til Norge.

– Hvis vi skal ha fritt skolevalg kan vi ikke ha det sånn, sier han. Ser meg i øynene, nesten bedende, kanskje i et håp om at det er noe jeg kan gjøre.

Han hadde aldri trodd læreryrket skulle bli sånn. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle møte en mann på gråten.

 

Var idealist

La oss gå noen år tilbake, omtrent et tiår. Stefan er nyutdannet lærer og idealist. Jobben var spennende. Han skulle få arbeide med et fag han trivdes med og brente for. Elevgruppen var variert, men for Stefan var det en utfordring, ikke et problem. Blant kollegene var det mange som ham. Unge mennesker som brant for å gi ungdom en sjanse, uansett hvor de kommer fra eller hva slags bakgrunn de har. Lærere er gjerne slik, mennesker med et kall.

Men for noen år siden var problemene annerledes, enklere å håndtere. Stefan hadde flinke elever i timene, som han kunne spille ball med. Selv om noen bråket, var det andre som rakk opp hånden når han stilte spørsmål. Det dempet uroen.

– Nå har vi skoler som ligger midt i sentrum som er veldig populære. Så vi kan ikke konkurrere på beliggenhet. Vi merker år etter år at snittkarakterene blir lavere og lavere, sier han.

 

Kritisk

Han er kritisk til utviklingen i utdanningspolitikken. Fritt skolevalg og fraværsgrense er flott for de aller fleste, det gir elevene incentiver til å gjøre det bedre på skolen og holder dem skjerpet.

– Fraværsgrensen er veldig bra for den skoleflinke som trenger et spark i ræva. Men ikke for de som ikke har et sted å bo. Vi har elever som kommer hit uten å ha spist frokost. De har ikke mat og de har ikke foreldre. De mangler grenser.

Problemet er ikke bare at de flinkeste ikke søker seg til skolen, men også at elevene som er motivert forsvinner det andre og tredje året.

Stefan strekker seg langt. Han har begynt å komme tidligere på jobb, begynner timen klokken 0915 er han i klasserommet klokken 0845. Koker kaffe og serverer elevene og slår av en prat. Så kommer de kanskje i neste time også.

Han forteller om elever som kommer på skolen som har hatt såkalt «bortvalg av kompetansemål», for eksempel i matematikk eller engelsk.

Det er fagbyråkratispråk for at man har sluppet engelsk og matematikk. Det gis blant annet til elever som får særskilt opplæring eller er minoritetsspråklige. Dette var nytt for meg.

– Vi får elever som ikke kan engelsk eller matematik, sier Stefan.

Siden de har fritak, konkurrerer de om de samme plassene.

 

Sosialarbeider

Stefans kall var å være lærer. Han visste ikke at det innebar å bli sosialarbeider. Det kan dreie seg om elever som har mistet foreldrene, som kom fra skjøre hjem, med rusmisbruk eller sosiale problemer.

– Disse tingene blir så synlige på en sånn skole. Dette er en elevmasse som ikke passer med fraværsgrensen, for de gir så lett opp. De har ikke forutsetningene.

Han mener skolesystemet i Oslo er en form for diskriminering.

– Vi har elever med rusproblemer, store psykiske lidelser, sosial angst og veldig lav selvtillit. De har ingen hjemme som presser dem til å komme til skolen eller som sørger for at de har høye ambisjoner. Så da står vi der i januar og mister elever. Vi har et system der alle skal gjennom videregående, men skolen er ikke for alle. Videregående er ikke for alle.

Stefan har rett. 30 prosent av elevene på videregående har ikke fullført med yrkes- eller studiekompetanse innen fem år, som er det offisielle målet på gjennomføring. 55 prosent fullfører på yrkesfag, 83 prosent på allmennfag.

Kanskje er det også slik at høy innvandring og økte sosiale forskjeller gjør at vi må velge. For de fleste er valgfriheten et gode. At Osloskolene må konkurrere om elevene gjør både rektor og lærere mer skjerpet. Skyggesiden er likevel åpenbar: For de svakeste elevene betyr det at man havner på skoler som i stor grad fungerer som oppsamlingssteder for unge uten fremtid. Som Oslo-skolen der Stefan jobber.

– Jeg tenker på når man sier at Norge er verdens beste land å bo, også ser jeg disse elevene. De er fattige og de opplever en helt annen realitet. De får kanskje et stipend, men det går til mat og transport. De har ikke kontroll på økonomien og foreldrene har ikke så mye penger, sier Stefan.

Han sier halvparten av årets klasse har en slik bakgrunn.

– Det er absurd. Når vi startet klasseåret, visste jeg om tre som ikke hadde et sted å bo. Nå er det 6-7.

Det er ungdom fra hjem i oppløsning, uten grenser, de flytter fra sted til sted, bor hos kompiser og venner. Skole havner i bakgrunnen.

– Det er mange som har noe på rullebladet eller kommer til å få det. De har ingen grenser hjemme og da ender man opp i slike miljøer.

– Jeg har gjort ting jeg tenker skulle vært jobben til mamma eller pappa. Skal du hjelpe er det enten eller. Vi har nå i min klasse to barn som har bodd hjemme hos lærerne. Det er ganske ekstremt.

– Tungt

Stefan ser på meg. Han er på gråten.

– Det er veldig tungt. Da vi startet var det kjempegøy. Men da handlet det mer om fag og mindre om psykologi.

Samtalen vår går mot slutten. Jeg har lyst til å si noe trøstende, men vet ikke helt hva jeg skal si.

– Jeg vurderer ofte om jeg er riktig person for denne jobben, sier Stefan.

Jeg ser på ham.

 

– Men er det virkelig noen andre enn deg, som er bedre egnet?


Publisert: Sep 19, 2017 @ 9:35 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Lars Akerhaug

Journalist

Latest posts by Lars Akerhaug (see all)

  • invernes

    Eneste trøsten for han må være Sverige , der går det virkelig nedoverbakke i skolene, etniske elever og lærere opplever rene skrekksenarioet der.
    Max Hermansen advarte for døve ører i Norge og fikk sparken, så ser mørkt på utviklingen.

  • Jens Janssen

    Det han egentlig sier er at integreringen går ad undas og at det blir verre år for år. På en måte er det rettferdig at lærerstanden er en av de første yrkesgruppene som møter realitetene. Som gruppe har de tross alt stått for en betydelig andel av stemmene til SV, Ap og de andre multikulturialistene. Håper de er voksne nok til å innse det katastrofale feilgrepet og sende det eneste signalet politikere forstår ved neste valg…

    • Karl Bedding

      Nå er det jo faktisk høyrepolitikere som har åpnet for fritt skolevalg og dermed er indirekte medvirkende til situasjonen som er beskrevet i artikkelen. Ikke at dette
      egentlig er skjæringspunktet i debatten om bedre integrering, men det er viktig
      at man har blandede skoler hvis man ønsker at innvandrere skal integreres bedre.
      Ellers tror jeg du henger igjen på 70-tallet når du mener lærere er overrepresentert
      blant sosialistiske velgere. Den stereotypien er ikke særlig reell i 2017.

      • Frode Sundelius

        Folk er drevet av insentiver. Konkurranse altså fritt skolevalg gir insentiv til å forbedre sin tjeneste.

      • tore

        Er ikke så sikker på det. Inntrykket er at mange lærere sympatiserer med SV, AP og resten av venstresiden. Lærebøkene likeså. De er skrevet av fagpersoner, men som allikevel er godt forankret der “en verden uten grenser”er målet. Bare kikk på en samfunnsfagbok på hvilket som helst klassetrinn så ser man det. Indoktrinering på alle måter. Fritt valg av skoler gjør at man kan komme seg unna. Mange innvandrerskoler i Oslo Syd/Øst er rene oppbevaringsplasser for lite motiverte elever. Annen kultur, religion og et annet sett med verdier. Synd at venstresiden er så opphengt i sine floskler at de ikke er istand til å se de enorme konsekvensene av innvandringspolitikken. Lærerne sammen med journalistene har den lengste veien å gå. “Blandede skoler” er greit inn til en eller annen grense. Om det er 10 eller 50 pst som er skjæringspunktet vet ingen. Det vi vet er at jo høyere innslag desto mer problemer.

      • Jens – alt er på Twitter

        Fritt skolevalg lar mange barn slippe unna sextorturen, sjikanen, volden og truslene norske venstreorienterte har påført norske barn i større norske byer den siste generasjonen. Det er svært flott at vi har vært istand til å redde noen og la noen slippe unna det røde barnetorturhelvete.

        Som for eksempel jenta som ble serievoldtatt på toget av innvandrere, tvunget til å ta dop, og voldtatt igjen. Smerten hun opplevde vil trolig aldri bli opplevd av noen av bakmennene som organiserte barnesextorturen. Og 14-åringen som tok livet av seg i Trondheim. Smerten venstreorienterte voksne føler er absolutt ingenting -null, irrelevant- imot hva ofrene deres føler.

        Du har ingen kilde til din spyttklyse om at han “henger igjen på 70-tallet”. Du har levert spyttklysen komplett kildeløst.

        Tvert imot strider de mot tall fra 2005, der MMI i en undersøkelse av lærere fant at blant dem som hadde bestemt seg ville 37% stemme SV og 30% stemme Arbeiderpartiet. 2005 er langt nærere i tid enn 70-tallet, og i mangel av bedre tall er det dette vi må gå ut i fra.

        Alle her burde bruke samme teknikk som deg. Vi kan kalle det Karl Bedding-metoden – å komme med sterke påstander komplett uten kilder, og tilsynelatende i strid med fakta. Det er grovt urettferdig om jeg og alle her skal unnlate å bruke Karl Beddings teknikk. Jeg oppfordrer alle her til en Bedding-dugnad, Bedding-dugnaden er å komme med nedlatende, kildeløse og tilsynelatende grovt usanne påstander. La oss demokratisere metodebruken.

        • Ivar Systad

          Jeg husker for en del år tilbake, da bl.a. taxinæringen slet. Da tre taxi-sjåfører som kjente hverandre, måtte omskoleres. De hadde ikke utdannelse utover videregående, så de sto på samme nivå, slik jeg ble fortalt dette. To av sjåførene stemte FRP, og ble av saksbehandleren bedt om å ta kl 2 sertifikat og bli buss- eller lastebilsjåfør, noe de også gjorde. Tredje mann stemte SV, og saksbehandleren fant ut at han passet til å bli lærer, noe han i dag også er. Tilfeldig ?

          • Scott Johansen

            Tiltredes

    • Jens – alt er på Twitter

      Sant nok.

      Mange lærere har jobbet hele livet for å påføre midtøstens ondskap og brutalitet på elevene sine. Noen få har ikke, som Max Hermansen, og de fortjener honnør for å ha prøvd å forsvare norske barn. Dessverre var de som ville forsvare norske barn i mindretall.

      Elevene i skolen har opplevd utrolig mye mer vondt enn lærerne selv. Det han læreren her opplever, som Akerhaug har intervjuet, er absolutt ingenting i forhold til de overgrep og fortvilelsen barna på skolen hans vil oppleve, takket være et enormt flertall av lærere. Godt mulig også takket være ham selv (men som sagt: ikke 100% sikkert, jf Max Hermansen).

      Det hadde vært grovt urettferdig om lærere som plasserer 12-åringer sammen med eldre guttegjenger fra Afghanistan selv skulle slippe unna uten ubehag.

    • Oppgitt

      Lærerene har stått for indoktrineringen av de unge.

      Indoktrineringen har ført til at de unge ikke er i stand til å tenke logisk og stemmer for at vi skal fortsette med migrasjonseksperimentet med å ta folk fra den 3. verden til vesten.

      Migrasjonen er til stor skade for oss som bor her, men til enda større skade for innvandrerene som kommer hit.

    • Scott Johansen

      Et meget godt svar Jens Janssen…

  • LasseRon

    Hvorfor i all verden har det blitt slik at alle “må” gå videregående?
    Oppbevaring for å slippe å føre de inn i statistikken for arbeidsledige?

    Elevene har her blitt så store at man ikke kan dra de gjennom løpet. De må ville det selv. Er man ikke motivert har man derfor ingenting på videregående å gjøre. Det går fint an å begynne senere når motivasjonen er på plass.

  • Jens – alt er på Twitter

    Fritt skolevalg lar noen elever slippe unna ondskap, overgrep og vold. Det er bra. Det er bedre at noen slipper, enn at alle skal utsettes for slikt.

    La oss tenke oss en potensiell elev vi kaller “Anna”. Anna har oppført seg rimelig godt hele livet. Hun har arbeidet hardt, og er flink på skolen.

    I en situasjon med fritt skolevalg, kan Anna slippe unna sexovergrep, trusler, sjikane og vold. Hun kan gå på en skole som gir henne mulighet til å fokusere på å lære, og delta i positive aktiviteter, med latter og varme. Anna kan gå fra å være kjempeflink til å bli superflink, så flink som man bør være for å hevde seg på internasjonalt nivå, og for å bli en ekspert som flytter grensene innen ens fagfelt.

    I en situasjon uten fritt skolevalg, er det derimot langt mer sannsynlig at Anna tvinges til sexovergrep, trusler, sjikane, mobbing. Hun får ikke arbeidsro, blir trakassert og forfulgt. Hun som kunne blitt et talent i verdensklasse, blir istedet en skadeskutt person med psykiske problemer, som 14-åringen som tok livet av seg i Trondheim.

    Vi blir ikke kvitt ondskapen, truslene, sjikanen, overgrepene. Vi kan derimot redde noen. Jeg er glad vi kan redde noen.

  • kulumuli

    Kullet mitt var det siste som gikk ut av videregående før reformene kom. Og selvfølgelig den økte valgfriheten gjorde at elever valgte bort matte. Men det ble ikke formidlet godt nok at det satt en stopper på videre utdanning på f.eks universiteter. Så mange måtte gå et år ekstra med matte.
    Og hvis man så blir fritatt for matte og engelsk, har man egentlig noe å gjøre på videregående? Og hva gjør så da de elevene etter videregående?
    Skal man ødelegge utdanningsinstitusjonene på et grunnlag av at alle skal være like?

    • Oppgitt

      Ja dessverre er det slik i dag, identitetspolitikken trumfer alt.

      • Scott Johansen

        Alle skal med prinsippet…

    • Skvatt

      Sjølvsagd, det er jo ikkje desse faga som er dei viktegaste. Sidemål, derimot. Jau!

  • OlaPedersen

    Dette er ikke i utgangspunktet Norges problem, og vi burde aldri gjort det til vårt problem heller. Send dem hjem!

  • Elisma

    Jeg undrer meg litt her. Hvis det er barn(mindreårige) som ikke har noe sted å bo, eller har andre problemer i hjemmet, så plikter jo lærerne å kontakte barnevernet. Det bør jo gjøres mens barna er yngre, slik at dette løses før man kommer på videregående.

    En annen ting er at vi har bommet med utdanningssystemet vårt. Det er mange som er teoretisk svake, og som heller burde fått ren yrkeserfaring fra 15-16 års alderen. Til og med yrkesfagene har alt for mye teori i dag. Hvis ungdom fikk jobbe med praktiske ting, og lært matematikk ved å beregne materialer til husbygging eller utført regnskap for kafeen, så hadde kanskje færre følt seg som tapere. Folk som er praktikere lærer aller best gjennom praktisk arbeid.

  • Olga Helgersen

    Ang. overveldet lærer. Tenker denne stakkars læreren må begynne å bli mer profesjonell. Tror ikke legen gråter hver gang han har en pasient med dødelig sykdom. Lærere må være personlige, men ikke private. Få på plass en profesjonell rolle! Som lærer har man hundrevis av skjebner det er synd på, men man kan bare gjøre sitt beste innenfor systemet. Man må kunne systemet ut og inn og det ivaretar faktisk alt uten om EN ting: Hvis du ikke vil, hvis du ikke vil hjelpe deg selv, hvis du ikke vil motta hjelp…da er det ingenting læreren eller systemet kan bidra med. Om læreren har gitt all informasjon så er det faktisk lov å velge å dra til helvete i eget liv. Om elevene er normalt utrustet må man bare respektere valget.

    • Tor med Hammeren

      Er hovedsaklig enig med deg. Men hvis du skal sammenligne disse lærerne med leger, så blir det i så fall med leger som jobber i en katastrofe/krigssituasjon der man ikke får nok midler/utstyr/medisiner (lærere per elev), og forsøker desperat å hjelpe men kan ikke fordi krisen bare øker og evnen til å strekke til minsker for hver dag. De må gradvis gi slipp på sine idealer og slukke branner, mens nøden øker eksponentielt.

      Men ikke for det. Jeg unner de nesten det de får, for de velger den feige veien med å holde kjeft, opptre “politisk korrekt”, og dermed er medskyldige i situasjonen sin, og elevenes. Og de bedrar således også det norske folk!

      • Olga Helgersen

        Om leger avslører problemet sier de høylytt ifra om mangler og årsaker uansett hudfarge. Det gjør ikke “rasistiske” lærere. I denne artikkelen beskrives det at “andelen innvandrere er stor”. Om dette er hovedårsak til tilstandene burde lærere slutte å diskriminere, legge vekk putene, behandle elever profesjonelt, kreve og om dette ikke virker må de høylytt fortelle samfunnet om årsakene. Mange lærere ser på læreryrket som et kall, det må de slutte med og heller se på det som et yrke som krever profesjonalitet. Det er det minste de kan gjøre for ungdommen. Gråtende lærere er noe av det mest patetiske og uprofesjonelle -utbrent er snart denne læreren og flere med ham og det er helt selvforskyldt. Ja, det er et stort bedrag.

  • AugustPetersen

    De fleste lærere vil ikke reagere som “Stefan”, de vil forsvare systemet inntil siste slutt, de vil heller ikke innse at dette er resultat av iverksatt politikk, gjerne fra de partiene som de selv stemte for.

    • John Magne Trane

      Men, men men men, de hater jo Frp. Da må de jo være GODE mennesker.

  • Stokke123

    Når jeg leser dette føler jeg avmakt. Hvordan i all verden skal vi løse dette?

    • Tor med Hammeren

      Enda flere må stemme borgerlig (Høyre + FrP), og aller mest FrP! Dette er det eneste partiet med vilje og styrke til å få til å ta de nødvendige grepene.
      Utfordringer av slike dimensjoner MÅ løses av de som skal lede landet, og da må de som leder være de riktige, og få nok støtte/stemmer i folket.
      Alternativet er ikke ett alternativ.

  • Tor Anders Engen

    Dette er ikke noe som skjer kun i Oslo, dette skjer i alle skoler over verden. Endringen startet med det var så himla fint med alle typer mennesker, fordi alle barn er like. Så staten og kommunene la ned spesialskoler for vanskeligstilte barn eller andre folk med problemer. Siden ideen var at barn trives med å være inkluderende. Selv om disse “stakkarslige” barna klikket til tider og gikk løs på elever eller lærere. Der foreldre som klaget på slik oppførsel mot sine egne barn, fikk en og får fortsatt en kald skulder av hele skolesystemet. Fordi den som klikker er det så veldig synd på, at man må ta hensyn til denne rabiate personen og inkludere han/hun i barnet som blir angrepet i sin vennegjeng. At rektorer og andre i skoleledelsen forstår ikke hvorfor foreldre klager på slikt.

    Nå har jeg ikke tatt opp multikulturen. Som er også et enda mer alvorlige. Fordi da kommer kulturen inn også. Men det er ikke så katastrofalt som i Sverige, der sitter vokse menn opp til 40 års alderen sammen med jenter på 12 til 14 år. Fordi i Sverige kan en “flyktning” si hvilken alder dem har. Så blir dem behandlet deretter av den svenske stat.

    Løsningen på dette er en dyktig opprydding ikke bare i hele skolesystemet. Men i hele samfunnsstrukturen. Fordi den fungerer ikke. Som i kinesisk tankesett sier at det må ryddes opp i det politiskstyre etter tre generasjoner med politikere, fordi de siste er for korrupte og udugelige til å styre landet.

  • Torgunn

    Spesialskoler med internat ble avviklet 1973. Kanskje vi trenger institusjoner som tar seg av hele eleven, slik at de får nødvendig ernæring og en fast stuktur?
    Kostskoler i statlige regi kan være en mulighet dersom barn og unge lever under betingelser som hindrer deres utvikling. Migrasjon har ført til nye klasseskiller og ny fattigdom i Norge-
    Det er også viktig å stanse henteekteskap. Når en av foreldrene hele tiden er fra opprinnelseslandet, blir norsk aldri felles språk i familien.
    Urolige og ukonsentrerte barn/ungdom kan ha mangelfull språklig utvikling grunnet familiens selvpålagt isolasjon fra det norske samfunnet. Lever disse barna i parallelle samfunn?
    Det er for lettvint å gi ekstra ressurser til skolen med høy andel migranter/etterkommere.
    Det er en kortsiktig løsning som ikke tar fatt i de grunnleggende problemene, nemlig familiens manglende interesse for det samfunnet de faktisk bor i.

  • Ethan Hunt

    Er jo dette som er definisjonen på Svenske tilstander

  • W.Kirkehøyden

    Der har vi essensen av forræderiet, “the aweful truth” har blitt fortiet i flere tiår, og en hver som har att “guts” til å fortelle sannheten karakterdrept og demonisert. Med vår såkalte presse helt fremst for å gjøre denne bedragerske jobben. Derfor trenger vi Resett, document, HRS og andre som vil fortelle annheten.

  • Høyreekstrem???

    Dersom dette er et problem, gang det da med ti, for å finne ut hvordan problemet høyst sannsynligvis vil se ut i 2050.

    Forøvrig finner man her en del av forklaringen på hvorfor ungdom blir rekruttert og radikalisert til islamismen.

  • Skvatt

    Nei, detta lyt me ikkje tru på. No hev nemlegen politisk korrekte medier stadfesta at dei skulane i Oslobygda som hev flest innvandrararar mellom elevane er dei skulane som au hev dei beste resultata. Og når det kjem fram hjå dei lyt me ikkje tvila på det.

  • KriKra

    Akerhaug nevner ikke noe om elevenes etniske bakgrunn 😉

  • Reformedviking

    Det bør innføres fritt skolevalg fra første klasse.