This digitally-colorized scanning electron micrograph depicts four magenta-colored, spherical methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA) bacteria in the process of being phagocytized by a blue-colored human white blood cells in this undated handout photo. TO MATCH SPECIAL REPORT USA-UNCOUNTED/SURVEILLANCE National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID)/Handout via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. EDITORIAL USE ONLYONLY

Alexander Flemming, som oppdaget Penicillin i 1928, advarte om at bruken av medikamentet kunne føre til multiresistente bakterier. Advarselen ble ikke tatt til etterretning.

Utbredt bruk av legemiddelet har ført til at vi har mange bakteriestammer som ikke lenger responderer på de vanligste typene antibiotika. Forskere jobber for å utvikle nye typer, men ved utbredt bruk vil også disse sannsynligvis miste virkning. Faren ved resistente bakterier er at vi kan havne i en situasjon der vi blant annet ikke kan utføre operasjoner på grunn av fare for at pasientene skal få infeksjoner som ikke kan helbredes, eller der småsår kan utvikle seg til å bli livstruende tilstander.

Teknisk ukeblad forteller at Professor Pål Rongved og sivilingeniør i kjemi, dr. Alexander H. Åstrand, sammen med mange medarbeidere ved Universitetet i Oslo, han utviklet et molekyl som har en mekanisme som binder seg til sinkatomene som finnes i svært mange av de resistensmekanismene bakteriene har utviklet. Resultatet er at tradisjonell antibiotika virker igjen.

– Bakterier som har utviklet slike sinkbaserte mekanismer, metallo-betalaktamaser, har i praksis en sterk vokter som passer på at antibiotika ikke får virke. Høye doser av antibiotika kan av og til drepe de fleste bakteriene, men ofte overlever noen og da blomstrer infeksjonen opp igjen. Våre data viser at når vi behandler mus med den såkalte sink-kelatoren vi har utviklet, og deretter gir antibiotika, dør alle bakteriene, sier Rongved.

Forskerne har søkt patent på stoffet med 20 års beskyttelse, og de ønsker at det skal utvikles og produseres i Norge. Men det kan gå flere år før produktet er i bruk. Mye forskning og flere runder med testing må utføres før det nye medikamentet blir godtatt.

– Dette kommer til å bli et etisk dilemma som det ofte er i legemiddelindustrien. Når vi vet at vi kan redde kritisk syke pasienter, skal vi ikke da bruke det? Jeg tror dette vil bli utviklet under det såkalt Fast-Track-regimet før det er godkjent; og hvis det handlet om en kritisk infeksjon av resistente bakterier i egen familie ville jeg ikke nølt i dag. Jeg ville brukt det, sier Rongved til Teknisk ukeblad

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.