Del 4 – Resetts reportasjereise til Kasakhstan – Kampen mot ekstremisme

Kassym-Jomart Tokayev. Fotograf: Aibek Imankojev

Last updated on November 12th, 2017 at 10:45 pm

Så er vi endelig kommet til det siste og mest interessante møtet. Kassym-Jomart Tokayev er den nest mektigste personen i Kazakhstan og er av mange utpekt til å overta etter President Nazarbayev om noen få år.

Vi er i senatet, en for så vidt imponerende bygning kanskje mest for den sentrale plasseringen i landskapet foran presidentpalasset. Og når vi kommer inn i møterommet blir vi aller først presentert med en imponerende CV tilhørende Tokayev, en til hver av oss. Det er tydelig at dette er en person som vi må kjenne til i Kasakhstan. Jeg var på forhånd spent på dette møtet fordi han også har tittelen «Head of the Secretariat of the Congress of the Leaders of World and Traditional Religions.» Kortfattet betyr dette at han er mannen å stille religiøse spørsmål til.

Tokayev innleder med å beskrive Kasakhstan som et tolerant land fra et religiøst ståsted, som gjør at de ønsker å gjøre sitt for å bidra til å gjøre verden «tryggere, sikrere og mer stabil.» Men når han åpner for spørsmål, blir det ikke lenge før det også kommer litt kritikk.

Det er en del utlendinger i rommet som ønsker å stille Tokayev til veggs fordi de mener at Kasakhstan er et diktatur mer enn det er et demokrati. Jeg må si at han svarer bra for seg, noe som kanskje ikke er så rart fordi Kasakhstan virker å være i en overgangsfase nå, forhåpentligvis mot noe bedre. Han presiserer at Kasakhstan er et demokratisk land. Men «samtidig er det et nytt land, og fra sovjettiden har vi ingen tradisjon for demokratisk utvikling.»

Vi har gjort mye, fortsetter han, og nevner noen få eksempler: De har et senat som skal være uavhengig av presidenten, hele tre mindre politiske partier som fungerer bra, og de har mer enn 4000 NGOer i Kasakhstan. Og så sier han mye mellom linjene om pressefrihet: «må vi sikre stabilitet uten at det går utover pressefriheten. For det er en følsom balansegang å prioritere stabilitet i landet vårt.» Tokayev mener at de har pressefrihet i Kasakhstan, og han kaller den nylige kritikken fra Freedom House om manglende pressefrihet i Kaskahstan for fordommer.

Tokayev prøver å forklare at det har vært nødvendig med et sterkt lederskap i tidligere år for å drive gjennom de nødvendige reformene, men at de nå har skjønt at presidenten ikke trenger å ha så mye makt samlet i en person. Han stadfester at Kasakhstan bør sees på som et ungt demokrati, og de har fått til mye demokratisk utvikling de siste årene. Men demokrati er en prosess, sier han, ikke et mål, og selvutvikling [av et demokratisk Kasakhstan] er en veldig hard prosess.

Kassym-Jomart Tokayev. Fotograf: Aibek Imankojev

Den mulige arvtakeren til President Nazarbayev mener altså at Kasakhstan har fått til mye, og det virker som at han er genuint interessert i at de demokratiske prosessene skal fortsette. Nå skal ikke jeg ha for mange fordommer eller meninger om dette, og jeg skal heller ikke gjøre meg til en talsperson for regimet i Kasakhstan. Dette får rett og slett enhver vurdere selv. Det er i bunn og grunn svært vanskelig å si så mye om hvordan tingenes tilstand er for utenforstående, og det sier kanskje noe om behovet for mer åpenhet, eller transparency som det så fint heter.

Religiøs kontroll

Nå skal vi over til religion, som er grunnen til at jeg var i rommet. Kasakhstan er jo i hovedsak et muslimsk land, men det er også et land med mange religioner og enda flere minoriteter. Landet er sekulært, og når det gjelder likestilling for kvinner og religion har jeg selv sett selvstendige, moderne kvinner overalt i Kasakhstan. Lite tildekking, ingen religiøse plagg og i byene er kvinnene like moderne som i Vesten. Mange nomader drikker ikke alkohol, men dette varierer og virker å være vel så mye nomadekultur og en privatsak. Til gjengjeld holder de mange russerne i Kasakhstan alkoholkonsumet oppe. Når det er sagt, så har de alle den samme unike vennligheten og gjestfriheten, nomader som russere, og de innehar til det fulle krigerkulturer fra gammelt av som positivt preger dem mye.

Tokayev innrømmer at de har hatt en del religiøse problemer vest i landet, og det har de vært svært bekymret for. De har gjort mye for å stoppe tendensene, altså for å stoppe denne utviklingen. De blokkerer de radikale og aktivitetene deres. Jeg er usikker på hva det betyr, men vi får vite at dette er prioritert på ministernivå. Jeg spurte Tokayev hvordan de arbeider for å forebygge radikalisering og spredning av ekstremisme. Vi sitter der dagen etter et terrorangrep New York, faktisk bare noen timer senere. Og alle i rommet vet at terroristen er fra nabolandet Usbekistan, hvor mange terrorister har kommet fra de siste årene.

Hvis det stemmer at de er flinkere til å forebygge radikalisering enn nabolandene, har vi i Vest-Europa noe å lære av dette arbeidet? Det virker åpenbart som at dette er et viktig tema for Tokayev. For dem er det viktig å vite hva slags mål de religiøse gruppene i landet har, de vil vite hvordan de arbeider, og ikke minst hva slags påvirkningskraft de kan ha på unge kasakhstanere. Dette punktet er han oppriktig klar på. Det er noe med dialogen de har med religiøse ledere. Men er det mer krav enn dialog? Det er vanskelig å si, men det synes klart at de har god erfaring med dette. Imamer blir valgt av et religiøst forum og i nært samarbeid med de religiøse myndighetene. Her stilles det krav, men gjennom en åpen og god dialog. Tokayev er klokkeklar når han sier at det er viktig for dem at alle religiøse organisasjoner arbeider i full forståelse for lovverket, og her leser jeg at han også mener regjeringen.

Vi vet fra møtet hos utenriksdepartementet at Kasakhstan også har hentet inn kunnskap om forebygging av radikalisering fra land i Midtøsten. Tokayev ønsker å tenke større. Han forteller om planene neste år for en stor religiøs konferanse hvor religiøse ledere og politikere fra hele verden vil bli invitert, for å lytte til hverandre og ikke minst høre hverandre. Her kommer igjen dialogsporet frem, som virker mer og mer å være en metode som fungerer for dem. Under oppholdet mitt har jeg fått flere hentydninger til at Kasakhstan innehar en unik posisjon i verden og ikke minst i Eurasia, for de er et stort land med mange minoriteter. De har lang erfaring med dialog som løsning på konflikter, da i forhold til andre land rundt, vil jeg tro. Og de har en geopolitisk sentral plassering. Alt dette gjør at de føler de kan ta på seg å ta på seg ansvar om mer dialog i verden.

Tokayev avslutter med at det er så mange motsetninger i verden nå, så mye rivalisering, så Kasakhstan må gjøre det de kan for at verden skal bli til et bedre sted. Store tanker. Jeg lar det stå og så får vi vel bare se hva fremtiden bringer, og om konferansen i oktober neste år blir bare med praten og dialogen, eller om sånt faktisk virker.

Journalisten på betalt reise oppsummerer
Alt i alt har dette vært en spennende reise til Astana i et for mange lukket politisk landskap langt inne på de sentralasiatiske steppene. Kasakhstanere er gjestfrie og flotte mennesker som bare det. Og landet er flott å besøke på mange måter, selv om hestemelken ikke er for alle. Når det gjelder det politiske spillet, de flotte ordene, den åpenbare hestehandlingen og raslingen som godt kan merkes fra kulissene, så er det etter mitt skjønn bare å ta det hele inn, godt omfavnet at en sunn porsjon skepsis og kanskje litt frivillig naivitet. Det er noe tidløst over det hele for meg når jeg vandrer rundt i de fasjonable sirklene her og kun kan observere det som er fra utsiden av, men likevel er jeg nær nok til å kunne lese litt mellom linjene. Her er det noe som går igjen.

Det skjer mye i verden nå. Kasakhstans størrelse og geografi alene vil gjøre at landet bare blir viktigere og viktigere de neste tiårene. Det enorme silkevei-prosjektet engasjerer hele Sentral-Asia og Kasakhstan er en helt sentral aktør i minst tre av de nye silkeveiene (tog og vei). Det gir dem en selvsikkerhet som er lett å merke. Kanskje noe å tenke på for Norges del som i fjor fjernet ambassaden sin her og for Statoil som heller ikke lenger har kontorer her. Og vi nordmenn kan puste lettet ut. Den kasakhstanske fredsprisen skal bare deles ut hvert andre år, så det blir lenge til neste gang.

Les også:

Del 1 – En politisk rundreise i Astana

Del 2 – Syria-samtaler

Del 3 – Presidentpalasset


Publisert: Nov 12, 2017 @ 10:45 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Sturla Ellingsvåg

Historiker, lærer og leder av forskningsstiftelsen Explico