Norskfødte barn utsatt for grov mishandling og omsorgssvikt ved koranskoler i Somalia

Illustrasjonsbilde. REUTERS/Ismail Taxta

I forrige uke kunne NRK rapportere om at norskfødte barn blir utsatt for grov mishandling og omsorgssvikt ved koranskoler i Somalia.

Noor beskriver hvordan hun som 18-åring ble spurt om hun ville være med til Somalia på ferie, men at ferien viste seg å være bløff. Hun ble sendt på kulturrehabilitering. Foreldrene fikk til slutt nok av Noors vestlige, norske levesett. Noor likte å feste og hun drakk gjerne alkohol. Hun brukte aldri hijab. Hun levde slik mange norske ungdommer lever. For denne forbrytelsen fikk hun sone en straff på en institusjon som kan få et norsk fengsel til å fremstå som en barnehage, koranskolen Al Badriya.

Resett har etter samarbeid med Shurika Hansen fått høre mer fra den virkeligheten noen norskfødte ungdommer har fått oppleve i Somalia. Dette er historier som for mange vanlige nordmenn fremstår som grov barnemishandling og omsorgssvikt. Slik ser man ikke nødvendigvis på det i det somaliske miljøet.

«Ahmed» (dette er ikke hans virkelige navn) reiste til Somalia for å finne ut av hva slags liv han kunne ha fått der, og for å forstå mer om hvor godt livet i Norge er. Det var i alle fall det hans far fortalte ham at var formålet med reisen. Slik skulle det altså ikke bli. «Ahmeds» far etterlot gutten ved Al Badriya-skolen i Somalia. Forholdene han beskriver er forhold de fleste i Norge ville ha ansett for å være under all kritikk – selv i et fengsel.

– «Ahmed» fortalte at ungdommene ble nektet mat og drikke ved den minste motstand. De måtte snakke somalisk, nektet de ble de slått med kølle. Ved større overtredelser fikk de en sprøyte som inneholdt et medikament som lammet dem, som gjorde dem hjelpeløse, ut av stand til å yte motstand, forteller Shurika Hansen.

«Ahmed» skal videre ha fortalt Hansen, gjennom en venn, om at det ved skolen var en fast vakt med ladd pistol, parat til å sikte på den som ikke oppførte seg. En gutt skal ha blitt skutt i foten da han motsatte seg oppdragelse. Vakten skal dessuten ha hevdet at vold mot barn er viktig dersom man vil oppdra barna sine på en islamsk måte.

– Ungdommene ble nektet legehjelp. En gutt med diabetes døde da han ikke fikk tilsyn fra lege, forteller Shurika Hansen.

Å sende barna på kulturrehabilitering (dhaqan celis på somalisk) er ingen dyr affære for foreldrene. De mottar barnetrygd mens de selv oppholder seg i trygge Norge, og betaler ikke mer enn 300-400 dollar i måneden for barnas «rehabilitering» ved de islamske skolene.

– Jentene kunne bli fastlenket og sprutet på med kaldt vann, de kunne bli innestengt alene i et mørkt og kaldt rom. De står uten frihet til å bevege seg, de står uten friheten til å fatte egne beslutninger. De blir fratatt sine grunnleggende menneskerettigheter, slår Shurika Hansen fast.

– Det er ikke som om problematikken her har vært helt ukjent for oss. Men minst like viktig som hva som tas opp er vel hvem som tar det opp. Hege Storhaug har snakket om dette lenge. Her føler jeg at hudfargen min har vært en fordel for meg, sier Hansen.

NRK har tidligere omtalt Yasmin Osman og hennes historie fra skolen i Hargeisa. I artikkelen fremgår det at jentene ved koranskolene blir utsatt for seksuelle overgrep. Osman sa blant annet dette til rikskringkasteren:

– Jeg så en jente som avviste islam. Hun ble holdt i et rom i om lag en måned, med armene lenket sammen til bena. Når vi var lenket, tisset vi på oss. Vi fikk ikke gått på do.

Shurika Hansen er klar at foreldrene ikke sender barna til disse skolene fordi de ønsker dem vondt.

– Mange norsk-somaliere, inkludert meg selv, vil påstå at somaliske mødre er noen av de mest omsorgsfulle mødrene i verden. De er ofte opptatt av å få det beste ut av sine barn og er skikkelige krigere når det gjelder egne arvinger. Så her er det ikke snakk om en gjeng ondskapsfulle mennesker som har som mål å ødelegge sine barn, slår hun fast.

Hansen mener det somaliske miljøet trenger veiledning fra første stund.

– Vold har vært en del av oppdragelsen til mange, det å videreføre dette er i mange tilfeller normen. Mange trenger veiledning fra det øyeblikket  de kommer inn i landet her. Dette unnskylder ingen, det er bare en av flere forklaringer på hvorfor disse sender barna sine til det vi andre anser som tortur og grov omsorgssvikt.

Hun er imidlertid klar på at foreldrene må holdes ansvarlige for hva som skjer med barna deres på disse skolene.

– Disse foreldrene må ansvarliggjøres for deres handlinger. Regjeringen med Sylvi Listhaug i spissen har lovet å vurdere flere tiltak, inkludert det å ta fra barna passet for å avverge utsending ved sterk mistanke om kulturrehabilitering. Her må lærere legge fra seg berøringsangsten og melde inn det de ser som er mistenkelig. Det somaliske miljøet må mobiliseres og rett og slett skjerpe seg. De er ofte flinke til å gå i flokk og veilede hverandre. Dette bør være diskutert daglig til problemet er ute av verden.

 Hansen mener at å sende barna sine på disse skolene kvalifiserer til omsorgssvikt.

– Dersom foreldre likevel sender ut barna er de ikke gode nok omsorgspersoner og overtredelsen bør likestilles med grov omsorgssvikt og straffes deretter. I slike tilfeller er det nødvendig å umiddelbart overta omsorgen for barna, avslutter Hansen.


Publisert: Nov 14, 2017 @ 7:11 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.
  • Torgunn

    Asylretten burde opphves ved pendlig og evt. norsk statsborgerskap bortfalle.
    Ap har et forklaringsproblem. Når FRp forsøker seg med innstramming, stemmer Ap i mot.

  • Steinar Sørensen

    Dette viser med tydelighet at barnas foreldre aldri vil innrette seg etter norske normer, verdier og levesett. De kom hit for å finne beskyttelse, men sender sine barn tilbake til den kultur og regime som de selv påstår at de rømte fra. Det var altså løgn og bedrag fra første stund. Her må regelverket endres slik at dette får konsekvenser for disse som vender Norge ryggen.

  • Harald

    Disse barna blir straffet av sine foreldre. Ikke kom og fortell meg at foreldrene ikke er klar over hvor de sender barna og hva som skjer med dem. Dette er ment som en “dannelsesreise” eller straff for å ha blitt for norske.

  • Breidablikk

    Slapp av, det er dette som kalles…”Euroislam”: folk er så ivrige på at barna skal bli norske at man til og med setter dem i fengsel til tukt og pine!

  • kosungen

    Hvor mange er igjen? 10 millioner? Vold er aldri en vennlig handling. Det er mye av det her også, men de holder det skjult. Alle mishandlede barn blir til emosjonelt forkrøplede voksne. Og gjentar det de selv har blitt oppfostret med. Det går ikke an å gjøre noe verre mot barn. Og det at de blander mishandlingen med gud. De barna som blir behandlet på denne måten mister medfølelsen med sine medmennesker. Det er heller ikke igjen noe sted de kan vende seg for de leser i boka at selv gud er med på dette. De reagerer ikke på steining av kvinner i sine hjemland. Jeg kjenner en norsk mann som var på besøk i et land i Afrika, og tilfeldigvis skulle en kvinne halshogges, han slet med synet i lange tider etterpå, og visste ikke hvordan han skulle få synet ut av hodet. Mens de som ser dette ofte, blir avstumpede. Det er det som kan gi en ekkel følelse hos de fleste av oss nordmenn, for instinktivt kjenner vi forskjellen, det er vist i forskning at vi oppfatter det folk stråler ut. Det er som Dr Phil sier det til kvinner som har gått i huset til eks-menn eller andre og blitt voldtatt og nesten drept, at de ikke lyttet til følelsen av at noe er galt. Det samme gjelder for oss nordmenn og andre Vi føler i kroppen vår at noe er galt, vi kan bare ikke sette fingeren på hva det er. De vet godt hva de gjør mot sine egne, ellers hadde de gjort det mot oss også; disse truslene, overvåkingen og volden Jeg vet ikke hva de flykter fra? Er de religiøst undertrykte, driver de med politikk? Jeg skjønner ikke kriteriene for å asyl, jeg trodde man måtte være forfulgt.

  • Jon H

    Når kommer dagen da imamer i norske moskeer går ut offentlig og tar avstand fra slik praksis og gir klar og tydelig beskjed til offentligheten – og alle muslimer i Norge – at det å sende barn på slike opphold i utlandet – der vesten blir banket ut av dem, de indoktrineres med konservativ islam og hat mot vesten – ved siden av kanskje ødelagt som mennesker for livet – er en forferdelig uting som foreldre aldri må finne på å gjøre?

    Hvis imamer i Norge ikke vil oppfordre foreldre innstendig om å avslutte all slik praksis – umiddelbart – er det fordi imamene faktisk synes slik praksis er helt ok? Eller hva er ellers grunnen?

    Hva vet norske myndigheter egentlig om hva imamer i Norge mener og tenker og oppfordrer til eller ikke? Har norske myndigheter tenkt å gjøre noe for å kartlegge og skaffe seg god informasjon om ståa ang. dette?

    Hvordan skal vi få bukt med denne forferdelige ukulturen, hvis ikke imamer i Norge tar opp dette i de ulike muslimske trossamfunn og forklarer og forteller til menighetene at slikt tar de sterk avstand fra og de oppfordrer alle til å bekjempe slik ukultur?

    Hva kan vi nordmenn faktisk realistisk forvente av imamer og andre muslimske ledere, organisasjoner og miljøer i Norge? Støtter de slik praksis? Tar de avstand fra slik praksis? Vil de aktivt gjøre noe for å få slutt på ukulturen?

    På mer generell basis: Er de enorme pengesummene som norske skattebetalere besørger til «integrering» og «brobygging» i forhold til muslimske trossamfunn og organisasjoner i realiteten totalt bortkastet for nordmenn og det norske samfunnet? Er det kanskje brohodebygging for mer islam i Norge pengene brukes til, og ikke «brobygging» mellom islam og det norske samfunnet?

    Bør vi heller bruke disse utallige millionene f.eks. til å sikre våre eldre en god og trygg alderdom? Eller for å finansiere livsviktig medisin til alvorlig syke, som vi nå ikke har råd til i budsjettene våre? Eller andre dokumenterbart gode formål? Det må være lov å spørre?