Status for klima-utviklingen – oktober 2017

Her presenteres noen sentrale temperaturdata for oktober 2017.

Figurene nedenfor er gjengitt etter tillatelse fra professor Ole Humlum, Universitetet på Svalbard (UNIS) og Klimarealistene ved Geir Aaslid.

Først skal det gis noen generelle kommentarer til denne presentasjonen.

Dokumentene i climate4you.com benytter de 10 siste år som referanse, dette er fordi den offisielle WMO normale perioden 1961 – 1990 er påvirket av kuldeperioden 1945 – 1980. Derved vil sammenligning med denne perioden vise seg som «varmere», mens en meningsfull sammenligning er m.a.o. de ti siste år.

Oktober 2017 atmosfæretemperatur sammenlignet med gjennomsnittet for de 10 siste år, se

også utviklingen i sammenligning med presentasjonen «Status for klima-utviklingen i august 2017» og september.

Året 2017 sett under ett så langt er at månedene januar–mars hadde en noe høyere temperatur enn gjennomsnittet siste 10 år, mens månedene april–juli hadde en temperaturnedgang, både i forhold til først på året og i forhold til de siste 10 år. For august–oktober er temperaturen omtrent uforandret i forhold til gjennomsnittet.

Presentasjonen av temperaturutviklingen er basert på summen av ganske forskjellige metoder, blant annet overflatemålinger og satellittmålinger, hvor sistnevnte er den mest pålitelige.  Det har ikke blitt registrert målbar økning av temperaturen siden 1998, som imidlertid viste en plutselig temperaturstigning, påvirket av en sterk El Niño. Det samme skjedde i 2015 – 2016, da igjen med en kortvarig temperaturøkning som resultat.

Går man dypere inn i grafene for temperaturutvikling basert på henholdsvis satellittmålinger og jordbaserte målinger, finner man systematiske forskjeller, ikke bare i sammenligning i nåtid, men også med tidligere verdier. Her skal viktige forhold nevnes;

  • De enkelte jordbaserte måleresultater interpoleres, det vil si at det settes inn beregnede verdier «innimellom» for å oppnå mange nok av dem – dette har elementer av systematisk tillempning for å presentere klimaforandring – hvilket viser seg ved sammenligning med satellitt-data.
  • Sammenligninger av temperaturangivelsene til GISS (Goddard Institute for Space Studies) før og nå. GISS foretar hyppige administrative «justeringer» av temperaturmålinger utført i fortid. Tidligere temperaturmålinger alltid justeres ned, noe som medfører at nåtidige målinger viser stigning. Dette gjør vitenskapelig holdbare etterkontroller umulig. Et bisart eksempel er at temperaturstigningen fra januar 1915 til januar 2000 steg med 0,45 grader C, rapportert i mai 2008, mens i september 2017 hadde økningen på mysteriøst vis økt til 0,69, en økning i forskjellen på over 50%. Dette er ikke naturvitenskap, men korrekte politiske alternative fakta.

I figuren nedenfor vises temperaturforandringene i de forskjellige høyder. Merk at tendensen er forskjellig for de forskjellige høydene. Høyt oppe er det en temperaturnedgang, mens vi ser en viss økning for det laveste laget.

 

 

Utbredelsen av is ved polene er forbausende stabilt, med en viss tilbakegang for Arktis og en liten økning for Antarktis. Dette stemmer overens med temperaturutviklingen, det blitt litt varmere i Arktis og litt kaldere i Antarktis.

Generelt viser alle målemetoder nå en generell stagnasjon i temperaturstigningen, og veien videre ligger åpen for gjetninger og spekulasjoner. Dette gjør utviklingen av solutstrålningen (dvs. summen av utstrålet energi) særlig interessant – det vises her til min artikkel «Solstormer – er ikke som andre stormer». Observerte solflekker er bare 33% av det forventede denne måneden ut fra gjennomsnittet for denne 107. måned i nåværende solsyklus, som startet i desember 2008. Dette er basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755. Kort fortalt vil denne nedgang i solutstrålningen bidra til synkende global temperatur.

Figuren viser inneværende syklus 24 i rødt, samt gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, med syklus nr 5 i sort. Syklus 5 fant sted midt i Dalton-minimumet, i årene 1798-1810. For hver nye solsyklus starter man månedstellingen fra nummer 1, man sammenligner så dette månedsnummeret med samme månedsnummer i alle de tidligere solsyklusene. Den gjennomsnittlige lengden på en solsyklus er 11 år, med variasjon 7 til 14 år. Forrige syklus varte i 12,2 år, og denne syklusen kan bli minst like lang. Figuren viser hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse. Det er den tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755. Utviklingen går dermed i retning av et Dalton-minimum med en svakere sol de neste 15 årene.

 

Referanse:

Solaktiviteten i oktober 2017

 

 

 

 


Publisert: Dec 3, 2017 @ 2:44 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Bjørn Brevik

En av de første med cand. real. graden, fra Universitetet i Oslo 1973, med hovedfag konsentrert rundt avansert IT, nærmere bestemt basis programvare (system software). Hovedinteresse er å følge med i utvikling av (applikasjoner med funksjonstype) kunstig intelligens, AI, og bidra til øket forståelse av denne utviklingen.
  • Henning Nielsen

    Det kan fort bli mange tall og detaljer. Men husk at en stor del av våre co2-utslipp har forekommet i de siste ca. 20 år. Dersom co2 har en så avgjørende betydning for klodens temperatur som det ofte påstås, så skulle temperaturen har skutt voldsomt i været i løpet av disse årene. Dette har ikke skjedd. Altså kan vi ta det med ro når det gjelder den akk så lenge varslede klimakrisen.

  • Roger Fjellstad Olsen

    1. Det skrives:

    Et bisart eksempel er at temperaturstigningen fra januar 1915 til januar 2000 steg med 0,45 grader C, rapportert i mai 2008, mens i september 2017 hadde økningen på mysteriøst vis økt til 0,69, en økning i forskjellen på over 50%. Dette er ikke naturvitenskap, men korrekte politiske alternative fakta.

    Dette er blank løgn. Den oppklares her:
    http://www.realclimate.org/index.php/archives/2017/01/the-nasa-data-conspiracy-theory-and-the-cold-sun/

    2. Alle tilgjengelige temperaturdata viser den samme oppvarmingen:
    http://www.realclimate.org/index.php/archives/2015/06/noaa-temperature-record-updates-and-the-hiatus/comment-page-2/

    3. Isen i Arktis har vært nedadgående lenge: Vi må se på den langsiktige trenden, ikke kortere naturlige variasjoner.Det samme skjer med Grønlandsisen:
    https://www.nasa.gov/feature/goddard/2017/sea-ice-extent-sinks-to-record-lows-at-both-poles

    https://nsidc.org/arcticseaicenews/2016/12/arctic-and-antarctic-at-record-low-levels/

    https://nsidc.org/greenland-today/

    https://www.climate.gov/news-features/featured-images/greenland-ice-mass-loss-continued-2016

    http://www.dmi.dk/en/groenland/maalinger/greenland-ice-sheet-surface-mass-budget/

    4. Vi er i en interglacial periode akkurat nå. Det begynte på slutten av den siste istiden, ca 10.000 år siden. Og siden 70-tallet har energien og varmen fra solen vært avtagende.

    Nedre del av atmosfæren blir varmere mens den ytre blir kaldere. Et tydelig menneskelig avtrykk.

    Sammenlign den langsomme, naturlige kjølingen med den plutselige oppvarmingen som startet med den industrielle revolusjonen. Det er en grunn til at endringene vi ser nå er 10-20 ganger så brå, og i motsatt retning av den naturlige trenden.

    Dette er det skumle:
    Jorden skulle altså blitt kaldere nå. Men i stedet ser vi kraftig oppvarming. Vi ser økning av havnivå, og havene blir varmere, overflatetemperaturene blir høyere, Grønnlandsisen smelter, den arktiske sjøisen smelter, selv i Antarktis er det nå mer tap av is enn vekst. Store hetebølger raser i Europa sommeren 2017 osv. Det kan bare være en forklaring. Menneskers innflytelse er nå den dominerende faktoren for klimaendringer.
    https://rogerfjellstadolsen.blogspot.no/2017/05/klimalgnene-debunket-og-de-beste_22.html

  • Henning Nielsen

    “Kreasjonisten…” Vær så snill, dropp disse personangrepeene, dersom du ønsker å ha noen dialog.

    • Roger Fjellstad Olsen

      Det er fornektere som stadig bruker kreasjonisten Spencer. Ikke jeg.
      Det er ikke et personangrep, det er en faktaopplysning som er svært relevant, fordi:

      Roy Spencer er en kreationist, noe som betyr at han er antivitenskapelig. Kreasjonisten Roy Spencer har signert på kreasjonistene i The Cornwall Alliance-petition–dokument som erklærer at “Gud” aldri ville tillate global oppvarming / klimaendringer å true mennesker.

      http://cornwallalliance.org/2009/05/signers-of-an-evangelical-declaration-on-global-warming/

      http://cornwallalliance.org/2009/05/evangelical-declaration-on-global-warming/

      I boken The Evolution Crisis benekter kreasjonisten Spencer evolusjonen:

      “Jeg ble endelig overbevist om at teorien om skapelse faktisk hadde et mye bedre vitenskapelig grunnlag enn evolusjonsteorien, for skapelsesmodellen var faktisk bedre i stand til å forklare den fysiske og biologiske kompleksiteten i verden. […] Vitenskapen har skremt oss med sine mange funn og fremskritt, men den har truffet en murvegg i sitt forsøk på å kvitte seg med behovet for en skaper og designer.

      http://theevolutioncrisis.org.uk/testimony2.php

      Les mer om hvorfor Spencer er ubrukelig i klimasaker:

      https://rogerfjellstadolsen.blogspot.no/2017/10/yes-all-climate-denier-darlings.html

      • Henning Nielsen

        “Fornekter” -nok et primitivt personangrep. Denne desperate nedrakkingen av meningsmotstandere viser bare hvor svakt du står i klimasaken. Vi har sett det gjennom mange år, en meget stygg kampanje for å presse “kjetterske” kolleger til å holde kjeft om sin tvil og sin skepsis -DET er omtrent så u-vitenskapelig som det kan bli, og dette kommer til å utgjøre et meget mørkt kapittel i historien om vår tids forskning.

        Hva sier Spencer:
        “If there is no God, who or what caused the universe to begin? There really are only two basic options – it created itself out of nothing or it was created by something greater than itself! If everything that begins to exist has a cause, and the universe began to exist, the universe must have had a cause.”

        Spencer ubrukelig innen klimavitenskap? Latterlig.

        “Roy W. Spencer received his Ph.D. in meteorology at the University of Wisconsin-Madison in 1981. Before becoming a Principal Research Scientist at the University of Alabama in Huntsville in 2001, he was a Senior Scientist for Climate Studies at NASA’s Marshall Space Flight Center, where he and Dr. John Christy received NASA’s Exceptional Scientific Achievement Medal for their global temperature monitoring work with satellites.”

        Og husk at Darwin ikke var ateist -han kalte seg agnostiker.

        http://www.drroyspencer.com/about/

      • Henning Nielsen

        “A special responsibility that God has given to humans, created in His image, is to look after and care for creation (Genesis 2:15). Today the impacts of unsustainable use of resources, rapidly increasing human population and the threat of climate change almost certainly add up to the largest and most urgent challenge the world has ever had to face – all of us are involved in the challenge, whether as scientists, policy makers, Christians or whoever we are.”

        Uttalt av:
        “Sir John Theodore Houghton CBE FRS FLSW (born 30 December 1931) is a Welsh scientist who was the co-chair of the Nobel Peace Prize winning Intergovernmental Panel on Climate Change’s (IPCC) scientific assessment working group. He was the lead editor of first three IPCC reports. He was professor in atmospheric physics at the University of Oxford, former Director General at the Met Office and founder of the Hadley Centre.”

        https://en.wikipedia.org/wiki/John_T._Houghton

        Er Houghton også en kreasjonist?

  • Spageten

    Forfatter viser ensidig til målinger av atmosfære temperaturer, men nevner ikke at havet har nærmere 100 ganger så høy varmekapasitet som atmosfæren og det dermed er havene som påvirkes i størst grad.

    Havene har varmes siden minimum 1970 og fortsetter i dag, uansett hvilke anerkjente metodologiske analyser som legges til grunn:
    https://link.springer.com/article/10.1007/s00382-017-3751-5

    Angående isen is Arktis så er bildene som viser median isutbredelse i oktober verdiløse da bruk av median over en så lang tidsperiode vil vekte tidligere år veldig uforholdsmessig høyt.

    Og når vi sammenligner helt enkelt isutbredelsens minimum hvert år ser vi uten tvil at den både faller hvert år og heller ikke har stoppet eller tatt pause.

    https://uploads.disquscdn.com/images/23001a4c4933c3c99fbfd35489bf4a1291b10cb89b9134a0936583311ac5653c.png

    Når isen forsvinner fullstendig i Arktis, et såkalt “blue ocean event” kan vi få en 50gt metaneksplosjon fra havbunnen som alene kan tilsvare temperaturøkning på 1.5C og aktivere en rekke irreversible tipping points som f.eks redusert albidoeffekt og sterkere forsuring av havet.

    Også må gjerne forfatter legge en stor klump med is sammen med iskaldt vann i en kjele og varme på 100C. Fortell oss hvor lang tid det tok før hele isen smeltet. Så fortell oss hvor lang tid det tok fra isen smeltet til vannet kokte. Da kanskje forfatter vil forstå hvor noldus det er å peke på temperaturen over isen i kjelen som bevis for at plata ikke står på. Han vil fort brenne seg neste gang han sjekker.

    • Henning Nielsen

      “Når isen forsvinner fullstendig i Arktis”
      Sommeris? Isfritt hele året?
      Og når forsvinner isen der oppe? Det er kommet mange spådommer i årenes løp, men de har ikke slått til. Så kom med et tall.

      • Spageten

        Poenget er ikke å spå nøyaktig når det vil skje, poenget er at minimum isutbredelsen kontinuerlig synker (et faktum) og at vi vil få metaneksplosjoner når isutbredelsen er tilstrekkelig tilstrekkelig liten. Som du ser er den gått fra 8 til 5~ millioner kvm på snaue 36 år.

        Sålenge utviklingen fortsetter er det med andre ord ikke et spørsmål om det vil skje, bare når det vil skje. Vi må stoppe utvikling nettopp fordi vi ikke vet nøyaktig hvor stor isutbredelse som er nødvendig for å hindre metaneksplosjoner. Det kan skje i morgen, eller det kan skje om 100 år, men det vil skje om utviklingen fortsetter.

        • SkremtGammelGubbe

          Faktum er: Ismengden i Øst-Antarktis øker!

    • SkremtGammelGubbe

      Selvfølgelig er havet det største reservoaret for varme, ca. 93% for å være nøyaktig. Siden 2003 har det vært en nøye kartlegging av hav-temperaturen, og denne viser fra liten økning til direkte nedgang i temperaturen, sist-nevnte særlig i “kuldehullet” i nordlige Atlanter-hav. Det skulle være av interesse å vite hvorfra du har presise målinger i tidsrommet 1970 – 2002? Jeg synes nok at skråsikre personer burde lese seg opp på Henrys lov- gjør det og kom tilbake med vettuge informasjoner.

  • Henning Nielsen

    Det er blitt helt stille omkring rettsaken mot staten om oljeutvinning i Barentshavet. Hva skjer? Man skulle jo tro dette var avgjørende for klodens fremtid.

    “– Vi går mot en varslet klimakatastrofe” sier advokat Lorentzen.