Jul i Flagdum – julekalender 5. desember

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Last updated on December 6th, 2017 at 10:06 am

Flagdum har faktisk sin egen radiostasjon.

For noen år tilbake kom det er blid sørlending til byen, Dan Kriserud. Han hadde med seg kona, Karin, ei ekte Vålerenga- jente.  Dan er svært gudfryktig, har et svakt nervesystem og en sterk stemme. Karin er veldig jovial, frykter ingenting og er fornøyd med lite. Begge ruller sine sigaretter selv.

«Bibelen sier ingenting om tobakk,» sier Dan og fortsetter med den helseskadelige (u)vanen sin.

Karin tar seg gjerne en øl, mens Dan er avholdsmann.

Studioet sitt har de bygget i en del av huset sitt og huset er en gammel Metodistkirke fra 1907.

Dan har ikke lang vei til jobben, bare ned en trapp og inn en dør.

På samme plan som radiorommet har Kriserudene et kjøkken, et gjestetoalett og en koselig, liten TV-stue.

Karin og Dan har pyntet huset til jul etter alle kunstens regler.

«Næmmen, er’e presten som kikker innom?» Karin var forundret da hun så presten stå utenfor døren sin. «Ja, bare kom inn!»

«God dag, frue, jeg skulle snakket med herr Kriserud,» sa presten.

«DAN! PRESTEN ER HER!»  Karin hadde ganske kraftig stemme, hun også.

«Slipp han inn,» svarte Dan og skyndet seg å sende julemusikk ut i eteren før han fant frem en stol til presten.

«Saken er den at jeg har opplevd et tyveri i kirken og den stjålne gjenstanden er ei julekule,» begynte presten og fortalte om en mystisk mann med finlandshette som han selv hadde sett.

Dan måpte!

Det var klart presten skulle få radiotid.

De satte seg godt til rette og så ble presten sluppet til på radioen.

«God dag, lyttere, vi har med oss presten i Flagdum Kirke i dag, Hans Bråterud og presten har noe viktig på hjertet!»

På rådhuset satt ordfører Leiulf Galtebro og lyttet til sendingen. Han rettet seg opp og spisset ørene.

Presten begynte med å fortelle at en julekule var stjålet fra kirken.

«Pfff, du har minst hundre andre kuler på kirketreet, din tulling,» Leiulf himlet med øynene over prestens smålighet.

Men, da presten begynte å fortelle om den mystiske skikkelsen som løp rundt i bygdas gater rødmet Leiulf og vred litt på seg.

«Så, hvis dere ser en mørkkledd skikkelse med finlandshette, ring prestegården eller politiet,» avsluttet Dan.

«Helvetes prestefaen,» knurret Leiulf og skulte på radioen før han ringte Florentina.

«Leiulf, du kan jo ikke dirke deg inn i folks hjem og stjele julekuler,» sukket Florentina.

«Jeg vet det, men jeg kan da ikke punge ut tusener av kroner for disse forbannede julekulene heller!» Leiulf sukket han også. «Dessuten, Florentina, du er skyld i mye av dette her, du også!»

«JEG?» Florentina måpte.

«Ja, min kjære venninne, hadde ikke du hentet disse kulene ?»

«Tullprat! Ikke legg dette over på meg!» Florentina ble skarp i stemmen.

«Nei, da, søte,» sa Leiulf med smiskestemme.

«Vel, nå må jeg skynde meg til frisøren,» sa Florentina litt snurt i stemmen og avsluttet samtalen.

Leiulf satt og trommet med fingrene mot skrivebordsplata. Han lurte på hvordan han kunne få has på presten og han lurte på hva slags has han ville ha.

Først og fremst kunne han ikke risikere å bli tatt for noe. Kom han til å dirke opp flere dører?

Leiulf var usikker.

Han tenkte, tenkte og tenkte.

Så kom han på at han kunne jo få Lompa til å gjøre jobbene for han.

«Genialt, Leiulf,» utbrøt han og sukket lettet.

Han ga sekretæren beskjed om at han kom til å bli borte resten av dagen, så gikk han.

Leiulf svingte innom butikken og handlet to solide biffer og salat. Han stoppet ved ølkassene, tenkte litt og tok med seg åtte stykker. Han trodde han hadde noen flasker hjemme, men han var ikke sikker.

Vel hjemme ringte han til Lompa og inviterte han på middag.

«God dag, Lompa, min venn. Kunne du tenke deg å komme hjem til meg i kveld? Jeg tenkte å lage middag og jeg synes vi hadde det så hyggelig forleden at jeg vil like å ha deg på besøk igjen,» sa Leiulf i et ekstra varmt toneleie.

Lompa hevet på øyenbrynene. Han takket ja til Leiulfs invitasjon, men Lompa var oppriktig forbauset.

«Her ligger det nok noe under, men jeg får høre hva det er,» sa Lompa til seg selv da samtalen var avsluttet.

Florentina ble riktig fornøyd med frisyren sin. Vel, det var ikke de store forandringene på frisyren. Tuppene ble klipt og håret ble stripet i lysere nyanser.

Mens Florentina satt i frisørstolen ble hun oppmerksom på at en av de ettertraktede julekulene befant seg i en borddekorasjon.

Florentina så kula, snappet den til seg og puttet den ned i veska.

Det var ikke pent å stjele, men når nøden er størst, da er tyven ofte nærmest.

Florentina var nervøs da hun gikk ut døren og pustet lettet ut da hun rundet hjørnet. Hun ble ikke tatt. Florentina stoppet opp, tørket svetten av pannen, sukket lettet og satte kursen for rådhuset.

Da hun hørte at Leiulf ikke var der, sendte hun en sms: «K funnet hos frisør, lev den senere!»

Leiulf svarte: «Hurra! Elsker deg, lille due!»

Florentina gliste. Han var nå søt, denne Leiulfen.

Så fulgte en ny sms: «Jeg er litt travel i dag, men henter k før jobb i morgen!»

Da frisøren på Fanny Salong lukket salongen for kvelden oppdaget hun at en kule manglet på en av juledekorasjonene.

Hun husket radioprogrammet og ringte straks til prestegården.

Presten kom heseblesende til salongen og snakket med frisøren.

«Dette er merkelig! Veldig merkelig!» Presten klødde seg på haken. «Skriv ned en liste over hvem som var her, er du snill.»

Da listen var ferdigskrevet så presten over listen.

«Florentina Kristiansen? Merkelig sammentreff. Vel, takk skal du ha. Jeg kommer til å holde deg underrettet!»

Leiulf kuttet salaten og la den opp i en bolle.

«Den presten irriterer meg!» Leiulf kuttet opp tomatene i en rasende fart.

Han var ferdig med maten og hadde dekket bordet da Lompa kom.

«Stig på, stig på,» hilste Leiulf, overdrevent hjertelig.

Lompa gikk inn og fikk av seg yttertøyet. Han ble nesten brydd ved synet av det høytidelige dekket spisebordet. Lompa var ikke vant med slik oppvartning.

«Ta plass, min godeste Lompa!»

Lompa satte seg ned ved bordet og følte seg keitete og ukomfortabel.

Middagen smakte fortreffelig og øl fikk Lompa til å slappe av. Han begynte å fortelle historier fra fengselet og om alle de tvilsomme kontaktene han hadde skaffet seg mens han satt inne.

Han betrodde Leiulf at han savnet de gode, gamle dagene da Flagdum Angels hadde vært aktive.

Nå var det bare Kølla, Biffen og han selv som var igjen i Flagdum. Resten av gjengen, hele fire stykker, hadde flyttet til andre steder.

«Du har en venn i meg,» smisket Leiulf og sendte Lompa et varmt blikk.

«Takk,» svarte Lompa og skjulte at han var skeptisk.

«Ja, har du trøbbel kan du bare komme til onkel Leiulf,» humret Leiulf.

«Vel, har du trøbbel, så snakk med meg,» svarte Lompa.

Et underlig vennskap oppsto i kveld.

Vil Leiulf og Lompa virkelig bli venner?

Kommer Florentinas tyveri til å bli oppdaget?

Hva med presten, finner han ut noe?

Det er spennende tider i Flagdum nå! Følg med!

(Teksten er en parallellpulisering med Flagdumposten og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Prologen til kalenderen kan leses her.)

6. desember

1. desember


Publisert: Dec 6, 2017 @ 10:06 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Nomi Anita Skoglund

Forfatter av Julekalenderen, Jul i Flagdum - en spinnvill julehistorie

Latest posts by Nomi Anita Skoglund (see all)