Bør vi la akademikere diktere hvordan politifolk jobber?

Illustrasjonsbilde. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Følger politibetjentene magefølelsen eller loven i tjenesten? Dette spørsmålet stilles i en artikkel skrevet for juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø. Den handler om høyskolelektor og jurist, Hild Rønning, som har evaluert politifolk i tjeneste i forbindelse med en doktoravhandling.

Artikkelen dreier seg i stor grad om at Hild Rønning “avdekker” at norske politibetjenter “reagerer for sterkt” mot publikum. I artikkelen heter det blant annet:

“Rønning fant også eksempler på maktanvendelse fordi betjenten ble sint. Hvis en betjent ble sjikanert eller truet, så kunne det skje at sivilisten ble skjøvet inntil veggen eller lignende.”

Men skal vi forvente at politifolk bare skal stå og ta imot trusler, trakassering og den slags, uten å kunne sette vedkommende på plass? Jeg tror mange anser at det å bli skjøvet mot en vegg er en mild reaksjon. Rønning kaller dette “ulovlig maktmisbruk”. Men har vi blitt for myke og puslete? Må ikke politiet kunne sette seg i respekt?

Jeg skal ikke påstå at jeg vet noe særlig om politiyrket, men jeg har respekt for hvor krevende og risikofylt det må være å jobbe som politibetjent. Dersom man mislykkes, har man folkets trygghet på samvittigheten. Det er klart våre politifolk er under press.

Jeg tror de fleste av oss ønsker politibetjenter med autoritet og som ikke er redd for å ta hardt i pøbler, og som er kapable til å beskytte våre medborgere fra de som er farlige. De som vil stjele, drepe, voldta og slå. Jeg vil ikke ha et politi som i Storbritannia, som velger å sette inn støtet når det kommer til hatytringer, mens de ser gjennom fingrene når 1400 britiske jenter blir brukt som sexslaver av muslimske menn. Man hadde berøringsangst for fremmed kultur og hadde frykt for å opptre rasistisk. Det er viktigere enn noensinne at våre politifolk får anerkjennelse for sin viktige jobb, men også at de skjønner hvorfor de er her. Prioritere man egentlig riktig i politietaten? Vil ikke etterforskning av “hatprat” – hva nå enn det måtte være – gå på bekostning av annet operativt arbeid og etterforskning?  

Jeg hører murring blant noen politifolk. De mener politihøgskolen har for mye akademisk preg. Nyutdannede blir skremt hvis de må gjøre fysiske pågripelser. De er ikke trent til det. Det er nesten bare samfunnsvitere som underviser på skolen. De har aldri vært i felt. For mange av dem er politiet noe “fremmed” og en enhet som de føler kan komme ut av kontroll, slik denne forskeren Hild Rønning ser ut til å representere. Gir vi disse akademikerne for mye makt?

I Sverige er det ikke lett å være politibetjent om dagen, situasjonen blir stadig verre. Enkelte kriminelle handlinger faller gjennom, 13 voldtektsanmeldelser henlegges hver dag, fordi politiet har altfor mye kriminalitet å ta tak i. Kompensasjonen man får for å risikere livet for svenske borgere, er lav.

Masseinnvandringen har gjort politiarbeidet mer krevende, fordi ikke-vestlige innvandrere begår flere lovbrudd. Ifølge statistikk fra BRÅ finner om lag halvparten av alle voldtekter i Sverige sted på offentlige plasser. Det fremgår av tidligere statistikk fra Oslo at nesten alle overfallsvoldtekter begås av ikke-vestlige innvandrere. Men i stedet for å være sette pris på sine svenske menn når de forsøker å gjøre noe for å hjelpe, henger noen svenske kvinner seg opp i ord, som med hashtaggen #inteerkvinna. Dette pågår mens svenske kvinner voldtas over en lav sko, denne uken pågår det en rettsak mot 20 innvandrere som skal ha voldtatt en kvinne i en trappeoppgang.

Vi kan ikke forvente at politifolk skal jobbe etter regelbøker og formaninger om lavest mulig fysisk inngripen. Vi kan ikke la følelsesveldet fullstendig demoralisere politiet eller militæret vårt. Statens redskaper for tvangsmakt må også kunne bruke nettopp tvangsmidler når det trengs. Pøbler oppfører seg ikke bedre av å bli behandlet som barn. Vi kan ikke la denne forakten for alt som er maskulint ta fullstendig over hos oss selv. For i en del andre kulturer er aggresjon mindre tøylet.

Uten omsorg og empati kan det være vanskelig å bygge et samfunn som er godt å leve i. Uten styrke, rasjonalitet og besluttsomhet vil samfunnet være vanskelig å forsvare. Som John Locke sa, “uten lov kan det ikke være frihet”.

 


Publisert: Dec 7, 2017 @ 7:20 am


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.
  • Tor Anders Engen

    Det som er viktigst er at vi har politi i uniform ikke politikere i uniform.

    • revenskrev

      Ikke si at du har mistet tiltro til svenskenes samtale polis? Tror 9 av 10 akademikere ville være uenig med deg. 😉

  • Hans Hansen

    Nei.

  • Astraios

    Nei, vi skal ikke ha forutinntatte akademikere som dikterer hvordan politiet skal jobbe. Vi skal heller ikke ha et politi som hopper når pressa sier hopp og prioriterer ressursene populistisk.

    Vi skal ha et politi som sørger for vår trygghet.

    • Spaceman_Spiff

      Eneste trygghet de prioriterer er politikernes trygghet. Vi andre må passe på oss selv.

  • Logikk Logikk

    Det er bra noen tørr å ta tak i og håndtere den virkelige verden.

    Måtte flere bli opplyst.

  • P54

    Politiet blir respektert når de selv adlyder de lover de ber vanlige folk å adlyde. Å rase avgårde med politibil i 150-200 km/t uten blålys eller sirene er ikke akseptabelt. De retter gjerne på folk for manglende hjelm/manglende bruk av sikkerhetsbelt, men unnlater kanskje selv å bruke belte. Det går an å glemme seg bort en gang og kanskje den ene gangen blir du tatt og bøtelagt. Finnes det rom for formildende omstendigheter? Å gjemme seg i hekker og grøftekanten for å sjekke om hjulene står 100% stille i fullstopp kryss eller stille seg langs veien med kikkert for å lure på trafikantene lukter mer av overvåking for å sikre staten inntekter. Mange ganger burde en advarsel/påminnelse være nok, men store bøter klinger bedre i kassa.

    Politiet skal verne om folket, gjøre samfunnet trygt, men noen liker å utvise makt. I Japan hjelper politiet eldre å krysse gaten trygt. I USA skyter de først, for å drepe, og spør etterpå. Norge må passe på at ikke politiet tar etter den amerikanske modellen. Altfor mange skyteglade politifolk med nerver der i gården.

  • Politihøyskolen har blitt infisert med politiserte forskere fra den aktivistiske venstresida.

    Da er det bare å legge til side alle forskningsresultater som kommer derfra og arkivere det i skuffa merket: Politisk agitasjon.

    Dette er politikk, ikke forskning. Vi har sett det samme innen kjønnsforskningen, et annet felt som tiltrekker seg politiske aktivister som fluepapir.

    Vi kan ikke akseptere dette som “kunnskap”, like lite som vi kan akseptere Kvinnegruppa Ottars syn på likestilling som “kunnskap”.

    All forskning er ikke faktisk forskning.

    Det bør foretas en gjennomgang av denne forskningen, hvor nøytrale statistikere og eksperter på vitenskapelig metode evaluerer denne forskningen, og dersom det viser seg at den ikke holder mål, og at den er sterkt politisert, burde all offentlig støtte opphøre umiddelbart.

    Staten kan ikke støtte politikk forkledd som forskning. Resultatet vil bli et stadig mer hjelpeløst politi, slik vi ser konturene av i Sverige.

    • Spaceman_Spiff

      Det kan staten, fordi de som sitter med flertallet i Storting og medier er tjent med å ha det som det er. Samme med NGOer som får støtte for diverse tiltak men som bruker organisasjonen til å drive butikk ved å fremme fri innvandring istedet (Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Leger uten Genser osv) og miljøorganisasjoner som taler for miljøvern, men som er mest opptatt at Norge skal betale avlat til uland gjennom CO2 kvoter og Parisavtalen…. de håver inn på offentlige tilskudd og lever i en symbiose med politikerne. Folk flest veit at det er mer forskjell på kvinner og menn enn kjønnsforskerne mener… folk vet at kriminaliteten og råheten har økt spesielt på bakgrunn av innvandringen, men ingen kriminologer fra Politihøyskolen vil innrømme det. Problemet er at ingen gidder å gjøre noe med det fordi dette passer globaliserte politikere best. Fokuset tas vekk fra reelle problemer og tilsløres der de kan på vei mot utopia.

  • StemmerBlankt

    Kan jo starte med skolene.
    Om de kan få sette seg i respekt der ovenfor elever på alle trinn, så kanskje politiet også oppnår mer respekt i utgangspunktet.
    Sosionomene bannlyste autoritet på 70-tallet, og vi har i et par ti-år sett hva det fører til uten å gjøre noe med dette.
    Fraværsgrense er en start, men elevene skal ha respekt for lærere og medelever i skoletiden.
    Lærer ungene at man ikke trenger å bry seg om hva voksne sier, så er det jo ikke rart politiet sliter om de må bedrive grunnleggende oppdragelse også?

  • Harald Engen

    Norske politifolk er blitt omformet til glorifiserte byråkrater i uniform. Slagkraften mot kriminalitet ligger gjemt under et bord som ble lagt ned kjellern på poitihuset på 90-tallet.

    Hele målet med den norske politistyrken er å dra inn penger fra befolkningen.

  • BurreBarsk

    Mangel på respekt begynner mot lærerne på skolen. I gamle dager trodde man at man kunne bli tatt hardt av en lærer. Husker også at politiet på 70-80 tallet kjørte bråkmakere ut i Maridalen banka de litt og tok skoene til vedkommende. Når du hadde trasket tilbake var du både edru og flau

  • Bør vi la akademikere diktere hvordan politifolk jobber?

    Eeeeh, ja. På lik måte som alle borgere i samfunnet bør diktere politiet.

    1. Politiet har overtatt funksjonen med å beskytte borgeren. Selvhevdelse av sin egen person er sterkt begrenset.

    2. Politiet har meget sterk beskyttelse i lovverket mot borgere som forsvarer seg mot vold. Inkludert politiet.

    3. Politiet har i praksis en langt sterkere påvirkning av domstolene. Ie politimanns forklaring tillegges langt større vekt.

    4. Politiet besitter langt større ressurser og kan enkelt knuse den individuelle borger gjennom denne ressursevnen.

    Alle disse fire funksjonene tilsier at samfunnet har sin pokkers plikt til å begrense volden som politiet kan utføre på vegne av samfunnet. Skulle da bare mangle.

    • Tor Anders Engen

      Kjenner til en politi som “banker” kona. Men siden han er fra en “fin og aktet” familie. Så blir personen ikke straffet, bare omplassert.

  • Truls

    Når til og med rektor ved PHS Nina Skarpenes er raddis, og som er vokst opp med demonstrasjonstog så sier det vel det meste om resten av stammen også!

  • William Hansen

    Postmodernistisk tankegang/resonneringsmetodikk har infisert alle deler av samfunnet, akademia er på mange måter verst rammet. “Forskning” som dette tar mer eller mindre alltid sikte på å kritisere maktapparatet (i stedet for å forsøke å studere det objektivt), og bruker metodikk ut fra hvilken konklusjon man ønsker å ha. Både politikere, media og folk flest gjør nøyaktig det samme, postmodernismens skjulte bedervede infeksjon er overalt. Lesere av resett er f. eks. i stand til å kritisere forskningsmetodikk i forskning kritisk mot politiet, men ikke i stand til dette når det er snakk om forskning innen barnevern: man velger konklusjon før man ser på metodikk og resultat, og forholder seg deretter. De hvite blodlegemer som bekjemper den postmodernistiske infeksjonen som bedervet vårt samfunn er i ferd med å tape kampen. Mange samfunnsinstitusjoner er allerede nært kollaps. Når politi og forsvar når samme nivå av kollaps som f. eks. helsesektoren er samfunnskollapsen total. Det trengs epistemologisk/kunnskapsmessig antibiotika for å oppnå renselse: all finansiering av universiteter og høgskoler må umiddelbart revideres slik at det postmoderne pensum, som egentlig er et slags mentalt virus som gjør at mennesker ikke kan forstå ting logisk og nøytralt, fjernes ved roten. Vi er desverre kommet så langt at den eneste måte å redde samfunnet er at staten tar direkte kontroll over utdanningsinstitusjonene våre. Formal-logikk og statistikk (forståelse av kvantitativ forskning) må innføres i alle studier – uten forbehold -med minstekrav om karakter C eller bedre for bestått, og fagene må som et minimum fylle et halvt års fulltidsstudium (30 studiepoeng) hver over en periode på 30 år (ca en generasjon) for at kuren skal kunne virke.