Putin stiller til gjenvalg for seks nye år som Russlands president

Russlands president Vladimir Putin. Foro: Alexei Druzhinin, Sputnik, Kremlin via AP

(©NTB)


Publisert: Dec 6, 2017 @ 9:31 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.
  • Tor Dahl

    Russiske velgere vet hva som er best for Russland – så da ser det ut til å være en god avgjørelse.

    • Geiseric

      Det oligarkiske maktkartellet som står bak Putin (og som for 20 år siden hentet ham inn fra en skyggetilværelse i St Petersburg) vet hva som er best for sine særinteresser, så da ser det ut til å være en god løsning for dem.

      • P54

        Slikt foregår vel i de fleste land, til og med i Norge.

        • Geiseric

          Det kan du si, men budskapet til Putins “nyttige idioter” i vestlige land er vel at det post-sovjetiske Russland har funnet fram til en samfunnsmodell som er mer eller mindre forbilledlig og som radikalt skiller seg fra den vestlige modellen på en positiv måte. Det er en misforståelse som bør korrigeres.

          • Breidablikk

            Man kan vel tenke seg at russerne har funnet sin modell, og at enhver form for enkel sammenligning med Vesten og utkåring av ethvert “forbilde” – pos eller neg – er en unyttig øvelse?

          • Geiseric

            De har utvilsomt (gjen)funnet sin modell, men det er noe uklart hvorfor denne modellen (ofte beskrevet som oligarkisk kleptokrati med imperialisme som statsideologi) beundres av enkelte i andre land med en helt annen kultur og historie.

          • I den grad den “modellen” beundres i “vestlige” land så er det også fordi de politiske forholdene her har degenerert på en noe tilsvarende måte. De politiske forholdene i USA er f.eks. knapt mindre dominert av et oligarki enn det Russland er. Tilsvarende er også EU et prosjekt som mangler folkelig forankring, som fungerer som et redskap på vegne av et regelrett folke- og nasjonsfiendtlig politisk kartell, et kartell som dessuten opererer på vegne av de største korporasjonene. European Roundtable of Industrialists spiller der en rolle som først og fremst skiller seg fra det russiske oligarkiet ved at man opptrer i mer “ryddige” former og sørger for å gi maktovergrep og tildels også regelrett korrupsjon et skinn av legalitet. Bare det såkalte energidirektivet som Norge skal underkastes er lite annet enn nettopp et kleptokratisk opplegg for utplyndring. Osv osv osv

            Når det så på toppen av det hele begynner å bli klart for stadig flere at dette “vestlige” regimet i praksis også går aktivt inn for å redusere “sine egne” befolkninger til maktesløse mindretall, gjøre dem kulturelt arveløse, og ser ut til gladelig å importere vold og kaos som man må tilbake til Romerrikets forfallstid for å finne make til (jfr den belgiske professor David Engels bok Le Déclin), ja da det er det virkelig ikke det minste rart at folk begynner å tenke at det kanskje kan være “grønnere på den andre siden av gjerdet”. Det er sånn sett heller ikke videre uklart hvorfor det for enkelte også kan tippe over i beundring for både Russland og flere av disse østeuropeiske nasjonene. De er tross alt våre nærmeste naboer og har ihvertfall unngått dette ene store og mest ødeleggende ovegrepet som masseinnvandringen i realiteten er.

          • Geiseric

            Det kan forklare noe av fenomenets bakteppe, men det er ikke gitt at Russland (som er tema her) faktisk er “den grønnere siden av gjerdet”. Russland er et flerkulturelt, multietnisk imperium der Islam er anerkjent som en av fire “statsreligioner”. Etniske minoritetsgrupper er overrepresentert i nøkkelposisjoner i det statlige maktapparatet. Majoritetsbefolkningen står (som gruppe betraktet) svakt. Ca. 5 prosent av befolkningen er kirkegjengere. Landet ligger i verdenstoppen mht. oppløste familier, skilsmisser, m.m.

          • Når jeg skriver at det ikke er det minste rart at folk begynner å tenke at det «kanskje kan være “grønnere på den andre siden av gjerdet”» så gjør jeg selvsagt det nettopp for å understreke at det ikke nødvendigvis er “grønnere” der. Uttrykket “grønnere på den andre siden av gjerdet” viser generelt til situasjoner hvor tilstanden på “denne siden” i seg selv langt på vei er nok til at en begynner å overvurdere forholdene på “den andre siden”.

            Men like opplagt vil jeg si det er at “våre myndigheter” i høyeste grad har drevet med ren svartmaling av forholdene “på den andre siden av gjerdet”. Klassisk forsøk på å skape indre “samhold” ved å demonisere en ytre fiende. De såkalte “liberale demokratiene i Vesten” har jevnt og trutt trappet opp dette spillet gjennom nettopp disse siste 15-20 årene hvor vårt eget politiske regime og ditto oligarki har gått aktivt inn for å splintre, ja regelrett ødelegge nasjonalstatene ved masseinnvandring av en etnisk mer eller mindre inkompatibel karakter. Det er sånn sett ganske opplagt at det er dette “empire in the making” som gjennom disse årene har vært, og stadig er, den aggressive protagonisten.

          • Geiseric

            Jeg kjenner meg ikke igjen i den “demoniseringen” du viser til (som i store trekk samsvarer med Moskvas virkelighetsoppfatning). Jeg savner eksempler på slik “demonisering”.

            Dynamikken med fiendebilder er imidlertid lett observerbar på “den andre siden av gjerdet”, der kampen mot “Vesten” brukes meget aggressivt nettopp for å skape indre “samhold”. I så måte følger det sittende regimet en lang makttradisjon i Kreml. Min “arbeidshypotese” er at “vår side av gjerdet” er i bevegelse i retning av den russiske autoritære, multietniske modell.

          • Det burde holde massevis å peke på den heksejakten som har foregått ovenfor Trump og hans administrasjon i forsøk på å bortforklare de reelle årsakene til Hillary Clintons og Demokratenes nederlag i fjor høst. Nettopp der, hos partiet Demokratene og i forlengelsen av dette hele det “liberale” establishment er det at man finner denne forbindelsen mellom aktiv etablering av “den autoritære, multietniske modell” og behovet for å utpeke en ytre “demon”. På denne “liberale” siden er dette noe som kan føres helt tilbake til den andre verdenskrigens kjølvann hvor Hitler-Tyskland kom til å fungere som bakgrunnsteppe for det svart-hvite selvbildet som preger denne “eliten”. Allerede der begynte dette “demoniske” å fungere som påskudd for å etablere et “multikulturelt” hegemoni og imperium. Når Sovjetunionen brøt sammen og masseinnvandringen til både Vest-Europa og USA ble aktivt aksellerert fra det samme “liberale” regimets side, ja så ble behovet for å utpeke andre ytre fiender bare desto mer prekært. Og det var da nettopp det “liberale” Clinton-regimet som fra 1992 av trappet opp denne prosessen med sin demonisering av fremforalt Milosevics som en nærmest bokstavelig “reinkarnasjon” av Hitler og serberne i sin helhet som “de nye nazistene”. Og akkurat gjennom de årene er det at det samme “liberale” regimet trappet opp “multietnifiseringen” av både USA og Vest-Europa. Uten demoniseringen av en “ytre fiende” ville det ihvertfall ikke vært fullt så enkelt å undertrykke motstanden ovenfor denne planmessige ødeleggelsen av våre etnisk funderte nasjonalstater fra det “liberale vestlige” regimets side.

          • Geiseric

            Jeg ser det generelle poenget mht. “demonisering” som politisk virkemiddel, men her er det altså det post-sovjetiske Russland som er tema. Utsagnet om at “våre myndigheter” har drevet med “ren svartmaling” av Russland kunne tolkes som en kommentar til bilaterale norsk-russiske relasjoner. I den sammenheng savnes eksempler. “Demonisering” er en radikal form for “svartmaling” og har som regel meget svak sammenheng med de faktiske forhold “on the ground”.

          • Etter mitt syn eksisterer det knapt noe slikt som en selvstendig norsk utenrikspolitikk. Visse antydninger til det har det vært nettopp vis-a-vis Russland, som f.eks. med den motstanden ovenfor amerikanske baser som Gerhardsen viste. Men i det store og hele så har “norsk” utenrikspolitikk, også ovenfor Russland, vært et underbruk av det “liberale” establishment i Washington. Når Norge f.eks. gikk med i boikotten av Russland så handlet det nesten utelukkende om å følge slavisk i fotsporene til Obama-administrasjonen, og fremforalt i hælene på Clinton. Hverken EU-ledelsen eller norske politikere ønsket denne boikotten. Det kom også klart nok frem ved uttalelser fra Joe Biden noe senere at dette utelukkende skjedde som følge av press fra Washington. Obama&Co var der, som på en rekke andre områder, i praksis “våre myndigheter” gjennom de åtte årene.

            Og utgangspunktet for denne eskaleringen ovenfor Russland fra “våre myndigheter” i Washington, det var altså faktisk bombingen av Libya og den grove overtredelsen av FN-mandatet som Russland og Kina tross alt i god tro hadde avstått fra å blokkere. Årsaksfølgen rimelig klar nok: Det var overskridelsen av mandatet i Libya som i neste omgang fikk både Kina og Russland til å sette foten ned i Syria. Putin og det russiske sikkerhetsapparatet kunne ikke annet enn handle med utgangspunkt i at basen i Tartus kunne gå tapt. Når Obama, eller strengt tatt i første rekke Hillary Clinton og folkene rundt henne, ble blokkert av “Putin”, ja da tok både hun og hele det vanvittig selvovervurderende miljøet hun representerer det som et slag i ansiktet og handlet deretter i Ukraina i et forsøk på å revansjere seg, ikke bare ved selve regimeskiftet, men for å ta kontroll over marinebasen i Sevastopol. Derfor endte det med et regimeskifte hvor Clinton og hennes “Assistant Secretary of State for European and Eurasian Affairs” Victoria Nuland kjørte sitt eget løp uten ethvert hensyn til EU-ledelsens møysommelige og langt mer tålmodige arbeid for å trekke Ukraina inn i sin/vår interessessfære. Det slo som kjent tilbake ved at Russland tok full kontroll over hele Krim-halvøya. Strategisk sett et høyst forutsigelig utfall og vanskelig å tenke seg at noen russisk president kunne ha handlet annerledes.

            Det er også nettopp i den sammenhengen at Clinton og det “liberale” miljø hun representerer også nok en gang helt åpenlyst tok steget over i det “demoniske”. Mest åpenbart i Clintons egen uttalelse om at Putin, fordi han var KGB-offiser, “per definisjon ikke har noen sjel” og ved at hun sammenlignet utstedelsen av russiske pass til folk i Donbass-området med tyske pass til tyskere i Sudetenland. Det spiller ingen rolle her at Putin i utgangspunktet er en kyniker som med sin bakgrunn fra KGB kan disse maktspillene ut og inn. Gir en kynisk maktspiller som Clinton seg til å utpeke en annen kynisk maktspiller som “per definisjon uten sjel”, ja så er det per definisjon demonisering. Det handler i slike situasjoner om å fraskrive seg ansvaret for egne fadeser. Enklest slipper man jo nettopp unna med slikt ved å sikte seg inn mot noen som allerede på forhånd kan minne om et svart får. Putin er selvsagt langt fra noe uskyldsrent lam, snarere tvert imot, men dermed passer han jo bare desto bedre inn i dette ondsinnede rollespillet som det “liberale” establishment har kjørt ovenfor den ene “nye Hitler” etter den andre de siste tyve-tredve årene.

          • Geiseric

            Mange interessante poenger her, selv om jeg tar noen reservasjoner mht. analysen av begivenhetenes gang i Ukraina. Mitt syn er at demoniseringen av “Vesten” i Russland er langt mer radikal og intens enn det du påpeker på “vår side”. Det er også lang tradisjon for dette på russisk side, som har opposisjon mot “Vesten” som en viktig del av sin nasjonale identitet.

            Vi ser at Clinton ikke ble valgt og at de “neokonservative” er svekket (eller satt ut av spill) under Trump, som står for en helt annen linje. Putin forblir og har ingen reelle utfordrere de neste 6 årene.

            For oss nordvest-europeere (med tilhørighet til europeiske småstater) må det viktigste være å ha fokus på våre langsiktige interesser både internt i våre nå polyetniske stater og eksternt. At verden blir mer polysentrisk er ikke uten videre negativt for europeiske småstater. Det blir da viktig å balansere stormaktenes interessesfærer slik at det skapes handlingsrom og en viss uavhengighet. Her vil også Kina kunne spille en viktig rolle (trolig langt viktigere enn Russland).

            Men ut fra politisk-ideologisk synspunkt kan jeg ikke se at Russland representerer noe annet enn kynisk maktpolitikk og tradisjonell imperialisme. Prosjektet er å gjenopprette “imperiet” i form av Den eurasiske union. Det er vanskelig å se at europeiske småstater skulle ha noen “aksjer” i det prosjektet.

            En brukbar løsning for oss i dagens Europa ville trolig vært en utvidelse av Visegrad-gruppen, som så i neste omgang kunne gå inn for en løsrivelse fra EU for deretter å danne sin egen “øst-europeiske union” (kanskje med Østerrike og Finland som medlemmer) med etnisk relativt homogene nasjonalstater. Jeg har ikke stor tro på at det vil skje, men i et slikt evt. “prosjekt” kan man kanskje si at vi som europeere har noen “aksjer”.

          • Breidablikk

            Vel, du kunne legge litt godvilje til og innrømme iallfall noen gode sider: fedrelandsstolthet, uavhengighet, autonomi (ikke følge USA slavisk), tøff og smart utenrikspolitikk (rask handling på Krim, godt gjennomført Syria-krig), tro på tradisjoner og arv, verdikonservatisme, kristen nasjonalisme, fravær av politisk korrekthet, resolutt handling mot ulovlige migranter, begrensning av Islam i kristne områder.

          • Geiseric

            La oss ta det punktvis:

            1). Patriotisme i den russiske tapning er ikke etnonasjonalistisk, men uløselig knyttet til militarisme og klassisk (gammeldags) imperialisme. Neppe spesielt positivt for oss som naboland i “buffersonen”.

            2). Uavhengighet/autonomi: Landet er motstander av en vestlig dominert globalisme, men støtter alternative “globalismer” (BRICS). De politiske, kulturelle og økonomiske elitene i landet har en sterk overrepresentasjon av etniske minoriteter med sterke bånd til land utenfor Russland, primært Israel.

            3) Tøff/smart utenrikspolitikk: den er “tøff” (militaristisk), men er den også smart? Et land som har halve verden som nabo (hele Eurasia) utviser en adferd som fører til skepsis, frykt og motstand. Det gir lite rom for “soft power”. Landet overholder ikke selv de internasjonale prinsipper det selv forfekter (Ukraina), noe som medfører lav troverdighet som partner for andre land.

            4) “Nasjonalkonservativ kristendom”: En gigantisk FFO som tydeligvis “går hjem” hos mange i “kristen-høyre” i vestlige land. Det er et for omfattende tema til å behandles i et kommentarfelt. La meg begrense det til det politiske felt: Ukraina-krisen viser at dagens regime er et “antifa-regime”, hvis propaganda har som mål å bekjempe ukrainsk etnonasjonalisme, som i Moskva omtales som “fascisme” og “nazisme”.

            5) Russland er et innvandringsland ift. nabolandene som tilhører dets innflytelsessfære (Sentral-Asia og delvis Kina). Islam er en av fire “statsreligioner”, riktignok med statlig utdannet (moderat) presteskap. Både Moskva og Petersburg har betydelige muslimske minoritetsgrupper, som også har stått for mange av de alvorligste terrorangrepene der.

          • Breidablikk

            Hovedproblemet i framstillingen din er at du er for enkel og entydig på alle punkter – som “ukrainsk etnonasjonalisme” – som er absurd, da man i ukraina har 40-50% etniske russere (etter hukommelsen) og dertil en hel del andre folk og nasjoner, som bulgarere, grekere, ungarer, rumenere, og referensen for “ukrainer” er usikker – termen “Ukraina” er ny, og er det en egen ethnos eller et nyskapt “folk” skapt på grunnlag av en stat og et territorium?

            Du har rett: dette blir for omfattende for kommentarfelt. Men jeg føler at du ikke greier å gjøre sannsynlig at vestlige ikke skulle ha noe å beundre og la seg inspirere av, i Russland.

          • Geiseric

            Da er du altså enig i punkt 4 om villedende propaganda? Jeg har for øvrig ikke noe “voksenopplæringsprosjekt” som går ut på å sannsynliggjøre eller overbevise “kristen-høyre” eller “nasjonalkonservative” om at Russland ikke er noe idealsamfunn. Dette er noe alle på et visst kunnskaps-, rasjonalitets- og dannelsesnivå vet og forstår. Vestlige putinister fremstår på sin side som lite mer enn en trosbasert menighet, som ikke bygger sine overbevisninger på kunnskap og rasjonell analyse.

            Punktet om manglende “politisk korrekthet” unnlot jeg å kommentere, men det kan tilføyes at dagens regime benytter mange av de samme herske- og styrigsteknikkene som er utbredt i vestlige land: lovgivning som bl.a. som rammer “hatkriminalitet”, terrorisme og “ekstremisme” (sistnevnte misbrukes for å undertrykke reell opposisjon).

            Iflg. SNLs artikkel om religion i Russland utgjør muslimer landets nest største religiøse gruppe, og 11% av landets innbyggere (2016). Denne gruppen øker raskt i antall og prosent, og estimater har vist at i år 2050 vil Russlands muslimske befolkning utgjøre mellom en tredjedel og halvdelen av befolkningen. Russland er m.a.o. et land i demografisk krise på linje med den vestlige land gjennomlever.

          • Breidablikk

            Nei, jeg er ikke enig i noen ting, men kan heller ikke si at du tar helt feil: kommentarfeltet er ikke rette sted for en seriøs debatt på disse punktene. Det ene, begrensede poenget jeg ønsker å framheve, er at du ikke greier å gjøre det sannsynlig at det er helt ubegrunnet å se Russland – iallfall deler av dets politikk og samfunnsliv – som et ideal og et forbilde for Vesten. Seneste eksempel er Putins seneste programm for å øke antall barnefødsler – det er noe vi burde ha i Norge og Vesten, istedet for å ty til innvandring av fremmede populasjoner. .

          • Geiseric

            Jeg forsøkte å linke til noen oppklarende artikler hos “Counter Currents”, men de gikk ikke gjennom sensuren. Det er primært minoritetsgrupper som nyter godt av Putins “barnefødselsprogram”.

          • Breidablikk

            Det har jeg desverre ingen bakgrunn til å mene noe fornuftig om, og avslutter der!

      • Tor Dahl

        80% av russerne støtter Putin i dag. Han fikk et konkurs land på fote igjen. Det husker russerne – men det hverken husker eller forstår vestlige medier…

        • Geiseric

          Det beror på hva du mener med fikk “landet på fote igjen”. Høyere oljepriser er ikke “den rosa tsarens” fortjeneste.

          • Tor Dahl

            Du er vel ikke typen som lar deg overbevise :). Goole neste…

          • Geiseric

            Jeg klarer ikke å se hvilke “aksjer” vi vesteuropeere skulle ha i russisk imperialisme, og det er ingen av de vestlige putinistene som synes å kunne komme opp med plausible forklaringer. Jeg forstår at noen synes det er gøy med militærparader og lar seg sjarmere av nyoppussede kirkebygg. Men hva så?

    • GHjo

      Putin burde bruke noen av de 600 milliardene han har stjålet fra det russiske folk, til å forsørge de mange tusen russere,som bor på Moskvas søppelhauger.

      • Tor Dahl

        Norske myndigheter har vel brukt (eller stjålet, som du kaller det?) ca. 500 milliarder skattekroner på bistand de siste 50 åren?
        Vi får stemme i Norge.
        Russerne stemmer i Russland…

      • Restiamo_Umani

        Putins pengebinge er så stor at den når helt til månen, og vel så det..

        Dette ble jo ettertykkelig bevist med Panama-Papers der media første dagen etter varslingen kun fokuserte på Putins hemmelige formue som…. de ikke fant noe bevis for…

        Panama-Papers beviste derimot Petro Porosjenkos skjulte formue i Panama, men den historien var ikke media så opptatt av…

        Det virker som om vesten er litt trist over at folk IKKE trenger å bo på Moskvas søppelhauger, slik som var vanlig da vestens favoritt Jeltsin styrte landet.

        Husker du han?

        Han som var dritafull hele tiden og tafset på både dronningen vår og statstmister Gro uten at de klaget litt, siden han lot vesten plyndre og voldta sitt hjemland?

  • oliver

    OL-boikotten av Russland er nok en stor pådriver for Putins kandidatur. Har USA og lakeiene skutt seg selv i foten?

    • Restiamo_Umani

      Denne gang har de siktet litt høyere og skutt seg selv i balla.

      Uansett hvor mye de bommer, så kommer de nok til å Double Down, og det neste blir at de skyter seg selv i hodet…

      Amerikanere har jo som motto: Aim higher…

  • Den geopolitiske situasjonen er fremdeles så vrien for Russland under det pågående presset fra USA og NATO at det er en gledelig nyhet. Putin har vist seg som en meget dyktig spiller på “The Grand Chessboard”. Nøkkelen for Russland til å overleve US-angrepene ser ut til å ligge i en rask utvikling av BRI (Belt-Road-Initiative) som tar sikte på å binde den eurasiske landmassen sammen i et nettverk av rørledninger, høyhastighets jernbaner og annen infrastruktur. Vi får håpe de lykkes og at resten av Europa ser sjansen og deltar aktivt.

  • Infowarrior

    At Putin har støtte fra 80% av befolkningen tror jeg ikke et sekund på.

  • StemmerBlankt

    At Trump er president i Usa er veldig bra for hans kandidatur.