Den 19. september kommer den nye TV-serien “Fryktløse nordmenn” som hyller “norsk kultur, vikingtiden, kristningen av Norge og våre storhetstid”. Dette er er nytt TV-konsept av Hanne Nabintu Herland på nettstedet Herlandrapporten, og vi har tatt en kikk på den første episoden. TV-serien på 8 episoder består i hovedsak av samtaler med kjente forfattere, vikingtideksperter, prester og journalister som snakker om fryktløse nordmenn. I promoen får vi høre Herland si at vi snakker mye om andre kulturer, men ikke fullt så mye om vår egen stolte kulturelle arv. Det vekker interessen på mange vis.

Først, dette er en flott produksjon med mye bruk av lyd, god musikk og faktabokser som for å gjøre formidlingen av historie mer levende. De mange grepene i produksjonen fungerer bra og denne første halvtimen av “Fryktløse nordmenn” bør nok være underholdende for enhver som har interesse for norsk historie og vikingtiden. Musikken til Wardruna passer også godt inn, som også er å finne i TV-serien Vikings.

I den første episoden får vi møte en ekte, levende viking, Georg Olafr Reydarsson Hansen, som er høvding i Njardar Vikinglag i Gudvangen. I samtalen med Herland snakker de to om vikingtiden og spesielt Harald Hårfagre som en av våre første fryktløse nordmenn. Herland holder fokus når hun sier at hun ønsker å finne tilbake til noe av det konstruktive, flotte ved vår egen kulturhistorie. Georg Viking, som han kalles, formidler mye interessant både fra Snorre og andre kilder. Det er godt at de i praten om Lindisfarne i år 793 ikke kun forteller om vikingenes herjinger der, men tar inn frankerkongen Karl den store (Charlemagne), renkespilleren Alcuin og det storpolitiske spillet i Nord-Europa som innledet vikingtiden. De kunne vært noe mer nøye på de historiske detaljene, som at det var i år 782 Charlemagne visstnok på én dag skal ha stått for halshuggingen av 4.500 saksere like sør for danskegrensen (ikke 20.000 vikinger). Det fungerte uansett som en svært effektiv trussel mot oss nordboere og det er nettopp denne bakgrunnen historikeren Torgrim Titlestad så flott har fått frem i sine bøker om årsakene til starten på vikingtiden. Alcuin var heller ikke tilstede på Lindisfarne da vikingene kom dit, men satt i hoffet til Charlemagne. Hovedpoenget er uansett at det er Alcuins voldsomme gjenfortelling til Charlemagne som mye på vei har dannet det udødelige bildet av vikingenes råskap. Derfor er det bra av Herland og Georg Viking når de poengterer at vikingene var mye mer enn ville krigere besatt av plyndring, men kunne også være bosettere og handelsmenn. Spesielt det siste, altså betydningen av handel i den norrøne verden får de to frem på en god måte og gir en viss balanse i fremstillingen av vikingene. Herland drar også inn den sterke gavekulturen som eksisterte i Skandinavia på den tiden, som en av årsakene til plyndringen.

Så, midt i programmet, får vi plutselig en musikkopplevelse over flere minutter når Georg Viking fyller et vikingskip med musikere, legger ut i Nærøyfjorden og vi får høre mye av den flotte “Helvegen” til Wardruna. Trolsk og mytisk på en gang. Det gjorde godt.

Herland kommer ikke inn på kristendommen før mot slutten av programmet, og her blir det noe enkelt forklart om overgangen fra åsatruen til kristendommen. Det kristne konseptet tilgivelse bryter ganske tvert med for eksempel blodhevn og mange av passasjene i Håvamål, som stod sterkt i den norrøne kulturen. Men dette var en lengre brytningstid og det er kanskje ikke så enkelt å gå inn i detaljer i den halvtimen programmet varer. Det er positivt at de drar frem de norrøne lovene, som ganske riktig har påvirket franske og engelske lover, (gjennom det som kalles “Norman law”). Gange-Rolf får også hederlig omtale, men at vikingene hadde en “stor herskende rolle” i Europa kan muligens være å dra den litt langt.  Mange vikingetterkommere har imidlertid markert seg stort i europeisk historie, slik som Roger II av Sicilia og hans etterslekt, de første russiske fyrstene helt frem til ut på 1500-tallet og for ikke å snakke om Vilhelm Erobreren og hans medsammensvorne, da 92 % av adelen i England fra år 1066 ble byttet ut med normannere/vikingetterkommere. Avslutningsvis drar Herland de lengre linjene når hun snakker om et behov for en tydeligere kulturell identitet i møtet med globaliseringen, for vikingen var jo “globalisert” og holdt samtidig fast på sitt eget. Dette vil henge på greip for alle som setter godviljen til.

Den økende interessen for vikinger og vikingtiden gjør at programmer som “Fryktløse nordmenn” kan bli sett av mange. Hanne Nabintu Herland greier å formidle om vår forhistorie på en fin måte og i en interessant setting. Formålet med programmet synes å være å hjelpe oss til å bli mer trygge og stolte over vår egen fortid, slik at vi vil videreføre våre verdier i en stadig mer urolig og uoversiktlig verden. Dette oppnår hun på en god måte, og vi gleder oss til de neste episodene.

 
 Hanne Nabintu Herland og Georg Olafr Reydarsson Hansen
 (Foto: Andreas Lange)

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.