Oslo 20161123. En facebook-gruppe er samlet i Nydalen i Oslo. De lager et hylekor mot innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Del saken
  • 23
  •  
  •  
  •  
  •  

Jan Arild Snoen etterlyser en erklæring fra min side på at journalisten Johan Slåttavik ikke har noe «hjem hos Resett». Det skulle være på «overtid» at jeg sa noe slikt, ifølge Minervas kommentator.

Det er jo interessant at Snoen først kommer på banen om mediekanalen Resett når det er snakk om å ekskludere enkeltpersoner fra å kunne ytre seg. Snoen vil ikke høre mer fra Slåttavik – og kanskje heller ikke fra en konkurrent om leserne, som nok Resett er for abonnementsavisen Minerva.

Saken om Slåttavik er bare én dag gammel. Inntil i går hadde jeg ikke hørt om ham. Resett fikk tips om en artikkel skrevet av ham om demonstrasjonene og volden på Gjøvik i helgen. Dette var en sterkt politisert hendelse hvor Oppland Arbeiderblad og redaktør Erik Sønstelie også var involvert i opptakten til uroen og deltok blant demonstrantene. Når mediene tar side, er det alltid grunn til å være skeptisk til den informasjonen som kommer ut. Derfor tok Resett kontakt med Slåttavik og spurte om vi kunne gjenbruke hans versjon av begivenhetene, noe han sa ja til. Vi foretok ikke noe google-søk eller gjennomgang på sosiale medier på hva Slåttavik hadde sagt tidligere. Men det har vi heller ikke hatt for vane om for andre skribenter tidligere. Det krever ikke vandelsattest for å bli publisert på Resett.

Varsellamper

Vi ble i løpet av dagen gjort oppmerksomme fra flere personer om at det var «noe» med hva Slåttavik hadde sagt og skrevet tidligere, men etter å ha tatt opp dette med Slåttavik fikk vi et mer nyansert bilde, med konfliktlinjer og grov språkbruk, anklager og hets fra flere sider, over lang tid og i en tydelig eskalerende spiral.

Resett er også tynt bemannet og vi må prioritere hva vi skal bruke tid på, og vi forholder oss vanligvis til innholdet i tekstene vi publiserer fremfor hvem som har skrevet dem og deres historikk. Men når det kom henvendelse fra Gard L. Michalsen i Medier24 med spørsmål om den omtalte redaktøren for Oppland Arbeiderblad hadde fått tilsvarsrett, var det noe jeg vurderte som en relevant betenkning. Michalsen er en dyktig mediemann og stilte meg et betimelig spørsmål. For Slåttaviks tone var skarp. Vi tok derfor ned artikkelen og satte en journalist på saken for å gi både redaktøren og Slåttavik en mulighet til å komme med sine betraktninger. Den artikkelen publiserte vi senere på kvelden.

Ytringsrett og -frihet

Medier24 var også interessert i min vurdering av om Slåttavik var skikket til å bli publisert på Resett. Mitt svar står jeg fortsatte ved: «Det skal mye til for å ekskludere noen fra å komme til orde.» På det tidspunkt hadde ikke Resett satt himmel og jord i bevegelse for å søke gjennom hele Slåttaviks uttalelser opp gjennom historien på Facebook og andre steder. Michalsen nevnte Breivik-sympatier, andre hadde påstått at Slåttavik hadde vært truende mot meningsmotstandere. Begge deler er sterkt betenkelig, men vi hadde det ikke verifisert og kunne ikke agere på rene påstander fremsatt av andre på det tidspunktet. Grunnen til at vi tok ned artikkelen var derfor i hovedsak at Sønstelie burde få tilsvarsrett, men det var også grunn til å sjekke mer om Slåttavik. Truende oppførsel og Breivikssympatier, er giftige kombinasjoner.

Prinsipper

Men Snoen trenger ikke bekymre seg for hvor Resett og jeg står i disse spørsmålene. Slåttavik har ikke noe «hjem på Resett» og vil heller ikke få det. Han driver sitt eget nettsted. Men det er en prinsipiell side ved dette som har allmennhetens interesse.

Hva skal til for at noen blir persona non grata – helt uønsket – fra medier med mange lesere, slik Resett har blitt? Jeg mener vi som et utgangspunkt må skille mellom folks fortid og det de uttrykker i den aktuelle teksten som eventuelt skal publiseres. Vi kan ikke frata folk ytringsmuligheten permanent på bakgrunn av noe de har sagt eller gjort tidligere. Og vi har da også mange eksempler på at det ikke gjøres eller kreves når det er folk fra venstresiden eller fra muslimske innvandrermiljøer som tidligere har vært ytterliggående, støttet vold, vært ufine på Facebook og liknende.

En rekke prominente muslimer har uttrykt seg mildt sagt uklart om de støtter steining av homofile og drap på frafalne muslimer. Men de er fortsatt å finne i hovedstrømsmediene støtt og stadig. Et annet vanlig eksempel er jo amanuensis Lars Gule, som for førti år siden planla en terroraksjon. Gule var åpenbart noe på siden av lovlig atferd en gang i tiden. Og han uttaler seg fortsatt i svært sterke og sjikanerende ordelag mot meningsmotstandere på Facebook. Skulle han dermed bli ekskludert fra å uttale seg på NRK eller å være lærer ved Høgskolen i Oslo den dag i dag? Jeg synes ikke det.

Heller ikke de gamle AKP-ml’rne som i sin tid støttet og forsvarte diktatorer og massemordere burde bli satt på en permanent «eksklusjonsliste» fra å delta i samfunnsdebatten. Jeg vet det er mange på høyresiden som tar til orde for at de med slike venstreorienterte ytringer burde fratas taleretten, men det er en oppfatning jeg ikke deler. Jeg mener heller ikke at norske muslimer som støtter IS, eller terroraksjonene 9/11, som det nok er en god del av, burde være ekskludert fra å uttale seg om andre ting ved samfunnet, det være seg på Resett eller NRK.

Feilvurdering fra Resett

Vi tok en redaksjonell avgjørelse på å fjerne Slåttaviks artikkel. Artikkelen kan fortsatt leses på hans eget nettsted. Til Medier24 sa jeg at publiseringen fra vår side var en «feilvurdering» og det står jeg ved. Og det er mitt ansvar som redaktør. Vi burde vurdert artikkelen grundigere. Den var av en slik skarp karakter at Sønstelie burde fått uttale seg. Vi rettet det opp i en senere artikkel samme dag.

Angående Slåttavik har vi nå – dagen etter – fått en bedre innsikt i hvor han står politisk og hvordan han ytrer seg på sosiale medier. Mye av det som kommer frem, ikke minst det Snoen selv peker på om Slåttavik fra tiden etter 22/7, er ytterliggående og noe vi tar sterk avstand fra.

Men vi holder altså ytringsfriheten høyt og er ikke forberedt på å ekskludere noen fra å ytre seg før vi ha sett hva de skriver i hvert enkelt tilfelle. Også den venstreorienterte «terroristen» Lars Gule har vi gitt tilbudet om å publisere hos Resett (men det han har altså takket nei til).

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 23
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]