FILE PHOTO: A general view of downtown with the monument Baiterek (C) in Astana, Kazakhstan, September 4, 2016. REUTERS/Shamil Zhumatov/File Photo
Del saken
  • 61
  •  
  •  
  •  
  •  

Jeg er utsendt representant for Resett til en politisk uke her i Astana, Kasakhstan. Presseturen er betalt av utenriksdepartementet i Kazakhstan, så programmet er mer eller mindre spikret. Ikke bare skal president Nursultan Nazarbayev dele ut den første kasakhstanske fredsprisen, som deles ut for «nuclear disarmament and global security» til kongen av Jordan, men samtidig holdes også den syvende og siste runden med fredssamtaler om Syria her.

Det sier seg selv at det blir et svært internasjonalt miljø i Kasakhstans nye hovedstad, og det er voldsomt i alle fall på hotellene her både når det gjelder oppmøte av pressefolk og programmet for dagene her. Ingen andre fra Norge eller Skandinavia er her, men en stor mengde land er representert. Det totale kaos ville nok en utenforstående førstegangsbesøkende kalt dette, for det er mye venting og ingen av de på forhånd oppsatte planene følges, men så er det noe med den kasakhstanske kulturen og historien til dette landet som gjør at ingenting overrasker.

Jeg koser meg veldig over å være tilbake i Kasakhstan, om enn for bare et par dager. Det er noe med gjestfriheten, nomadekulturen som faktisk ikke er så ulik den norske når det kommer til væremåte, og så er det stedet. Sentral-Asia, steppene, historien og alle folkegruppene en møter på her, det være seg kasakhstanere med tyske bestefedre som har overlevd gulag, russere som er flinke til å skåle eller nomader som dyrker røtter som bare steppenomader kan. Programmet vårt har endret seg en del, og helt uavhengig av det ser dette ut til å bli to intensive dager med mange muligheter for å komme tettere inn på Kasakhstan, Sentral-Asia, internasjonal politikk, fredssamtaler og konflikten i Midtøsten.

Pressebriefing hos utenriksdepartementet

Vårt kasakhstanske opphold starter med en pressebrief av vise-utenriksministeren, eller det vil si han har ikke så mye å si annet enn at han vil svare på spørsmål. Mange av journalistene rundt bordet, vel 30 i tallet, har ikke vært i Kasakhstan før. Noen av spørsmålene er litt klomsete, andre er litt for direkte.

Viseutenriksministeren er høflig og informativ, men er også veldig formell og generell i møte med journalistene. Han tar lange omveier rundt vanskelige temaer og virker nesten litt nervøs. Til hans forsvar har han fortalt oss at han ikke er helt i form. Han referer til FNs sikkerhetsråds offisielle uttalelser som ensbetydende med Kasakhstans offisielle syn, noe som kanskje ikke er så rart nå som de endelig har fått plass i FNs sikkerhetsrådet for en periode. Men han greier å plumpe ut med at FNs sikkerhetsråd «is not reflecting the natural reality in the world». Han hopper rett og slett over å svare på det interessante spørsmålet om Kasakhstan med sin historie med atomprøvesprengninger under Sovjettiden vil gjøre at de oppfører seg annerledes i sikkerhetsrådet i spørsmål om atomvåpen.

Viseministeren brukte mye tid på å snakke om fredelige løsninger, dialog og nedrustning. Han poengterer at FNs vedtak i år om å forby bruken av atomvåpen var et resultat av kompromiss, men det viser også handlingsvilje. Når det gjelder atomvåpen, så er Kasakhstan omringet av to atomnasjoner, Russland og Kina, noe som er blitt en naturlig orden for dem. De har gode erfaringer med dialog her, forteller han. 

Det er visstnok en stereotyp at Kasakhstan følger i fotstegene til Russland. Viseministeren mener at dette både er feil og naivt. Han fremhever at de er selvstendige i Kasakhstan. Forholdet til Russland er veldig godt, og han drar frem grenseforhandlingene mellom Russland og Kasakhstan som et eksempel på godt samarbeid, for selv om de måtte gi litt her og der, så dikterer Russland ikke. Det lyder kjent for oss nordmenn som minnes Jonas Gahr Støres iherdige innsats for å dele linjen i Barentshavet tilbake i 2010, som inkluderte det oljerike norske området i gråsonen (nå russisk).

Det viser seg at en del kasakhstanere har blitt med i IS, rundt 500 i tallet visstnok, men der svarer ministeren at det er mange land som har innbyggere som har blitt med i IS. Og så sier han noe interessant: «They (Kasakhstan) have spent a lot of effort on discouraging radicalized families, and learning from Saudi Arabia and UAE how to deradicalize, forge better understanding and reintegrate those people into society. There is a lot of tolerance and mutual respect in a multicultural society like Kazakhstan, though there are regions with problems, but in overall things are under control.»

Dette kommer selvfølgelig fra en myndighetsperson, og må tas for det det er. Vi kommer ikke under huden på samfunnet på en slik tur. Men det er åpenbart en sterkere grad av kontroll her enn vi er vant til fra Europa. Staten har øyne og ører mange steder og man er årvåken for uro.

Demokrati?

På spørsmål om hvordan det går med demokratiprosessene i Kasakhstan ble det interessant, etter at president Nazarbayev uttalte i sommer at dette er et viktig utviklingstrinn. Han sier at det ikke kan være noe tvil om at vi har de siste ti årene sett store forbedringer i landet. Han nevner livskvalitet og miljøet i samfunnet, og mener at folk lever friere og har stabile liv, noe som i for seg er bra i alle land. I Kasakhstan bruker de en dialogplattform hvor de inviterer aktivister, politiske motstandere og internasjonale organisasjoner til dialog.

Viseministeren innrømmer at det har vært en del politisk og kulturelt opprør i Kasakhstan, men ting går i rett retning, sier han. For eksempel ble rettighetene til folk med handicap lovfestet i 2014, på høy tid, men likevel et steg i rett retning. For han er det viktig å få frem at Kasakhstan ikke gjemmer problemene sine, men er villig til å diskutere dem både internt og med andre land. For de som ikke er klar over det, skrev President Nazarbayev dette i en erklæring tidligere år: «Nepotism has no place in such a system. This is the way to build a career only in a failed and under-developed society.»

Les også:

Del 2 – Syria-samtaler

Del 3 – Presidentpalasset

De 4 – Kampen mot ekstremisme

Info om Kasaksthan

  • Kasakhstan, offisielt Republikken Kasakhstan, er et land i Sentral-Asia.
  • Kasakhstan er verdens niende størstete land i utstrekning. Befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. – Republikken er etnisk og kulturelt mangfoldig. 63 % av befolkningen er kasakhere, russere utgjør 24 %. Landet har også 130 andre folkegrupper, derav ukrainere, usbekere, og tatarer.
  • Kasakhstan har religionsfrihet. Islam er den største religionen i landet.
  • Området som utgjør dagens Kasakhstan har gjennom historien vært bebodd av nomadiske stammer. På 1500-tallet framsto kasakherne som en egen nasjonal gruppe. På midten av 1800-tallet var hele Kasakhstan blitt en del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjonen ble området reorganisert flere ganger før det ble den Kasakhisk-Sovjetiske sosialistrepublikken i 1936, som en del av Sovjetunionen.
  • Kasakhstan erklærte seg selv som en uavhengig stat den 16. desember 1991. Siden 1991 har Kasakhstan etterstrebet en balansert utenrikspolitikk og arbeidet for å utvikle landets økonomi. Landets økonomi er i dag stabil, hovedsakelig på grunn av olje.
  • Kasakhstan er et medlem av mange internasjonale organisasjoner, blant annet Forente nasjoner, NATOs Samarbeid for fred, Samveldet av uavhengige stater og Shanghai-gruppen.
  • Grenser til: Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, og har kystlinje mot Det kaspiske hav.
  • Innbyggertall: ca. 15 millioner innbyggere.
  • Areal: 2 717 300 km².
  • Hovedstad: Astana.
  • Styreform: Republikk
  • President: Nursultan Nazarbajev
  • Statsminister: Bakhytzjan Sagintajev
  • Offisielle språk: Kasakhisk og russisk

Kilde: Wikipedia

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 61
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]