Del 3 – Resetts reportasjereise til Kasakhstan – Presidentpalasset

Byterek-tårnet i sentrum av Astana kan ses i bakgrunnen. En soldat står vakt utenfor Presidentpalasset, 1. juli 2013. AFP PHOTO/POOL/ LEON NEAL

Last updated on November 11th, 2017 at 05:23 pm

Neste år feirer Astana 20 år som hovedstad. Den gamle hovedstaden Almaty fungerte tydeligvis ikke, eller kanskje det fungerte for bra for makthaverne. Astana ble bygget opp fra null på steppene mye nærmere Russland, som sikkert var et godt strategisk valg på den tiden, og selve hovedstaden har en spennende utforming som bør interesse enhver landskapsarkitekts hjerte. Noen har åpenbart hatt klare tanker i plasseringen av presidentpalasset, regjeringsbygningene, selv byråkratboligene i to voldsomme halvsirkler inntil regjeringsbyggene, men like fullt på respektabel avstand til presidentens opphøyde palass. Bygningene oser nærmest av respekt for makten i presidentpalasset. Det er et skue. Dette minner visstnok litt om Kreml, for her har hovedpoenget åpenbart vært å ha kontroll på alle byråkratene, og det på en imponerende arkitektonisk måte.

Moskeen litt lenger bak er plassert litt på siden av det hele, mens det statlige oljeselskapets imponerende bygning er tilsvarende strategisk plassert nær enden av Kasakhstans svar på vår Karl Johans gate. Og helt i enden, der vi har vår sentralstasjon, finner vi en artig konstruksjon som er det store, moderne kjøpesenteret i sentrum av Astana. Selve presidentpalasset har en del likheter med vårt eget norske slott, men enten er det bygd på steroider eller så er vi et nisseland i forhold.

Utformingen, plasseringen oppe på en haug med god utsikt og selv palassplassen ligner vår norske, spesielt nå som den er fylt av en majestetisk garde i full giv akt. Sikkerhetsopplegget er voldsomt, men det må det selvfølgelig være når vi skal få møte både presidenten og kongen av Jordan på en gang. Jeg noterer meg at alle på innsiden går rundt med gamle mobiltelefoner. Her er ingen smarttelefoner lov.

Så nå står vi her, omtrent slik vi hadde gjort på slottet i Oslo hvis fredsprisen hadde blitt delt ut der. Det seremonielle ligner svært på hvordan vi gjøre det i Norge. Kanskje det er den flotte gardemusikken og soldatene de har her som forsterker likheten. Mottakelsesrommet er storflott, symbolsk som bare det og for anledningen med røde løpere lagt opp i et merkelig mønster. Vi, det internasjonale pressekorpset, er plassert som lystne tilskuere helt på siden av det store rommet. Vi er spente, men samtidig bra marginalisert her. Det er heller ikke ingen særlig vits i å filme, for vi får alle en offisiell film av det hele tilsendt etterpå. Praten går løst om kongen av Jordan. Kommer hans enestående kone Rania til å vise seg? Der skulle vi bli skuffet alle sammen. Det slår meg at vår tilskuertilværelse muligens er en av hovedgrunnene til at vi er her, for hva er en storslagen seremoni uten utenlandske journalister som står og bivåner det hele?

Der kommer de. Det blir hilsning på ministere, nasjonalsanger og en oppvisning av garden som ikke står tilbake for vår egen garde. Etter å ha gått den røde løperen helt ut, forsvinner de to opp trappene, og plutselig blir hele pressekorpset eskortert inn i et siderom hvor vi til vår store overraskelse for å se selve utdelingen på en TV-skjerm. Luften gikk litt ut av meg der, men når jeg ser rundt meg er det flere som føler seg mer enn en smule tilsidesatt.
(Fotograf: Aibek Imankojev)

Selve utdelingen, nå på TV, består av mange flotte ord og hyllester, og så er det klart for den pressekonferansen som vi alle har ventet på. Der hvor det er meningen at vi kan stille spørsmål og få svar. Men først blir det mer venting. Det går en time uten at noe skjer. Så går det en time til. Jeg og et par til sniker oss ned i kjelleren hvor det visstnok er muligheter for å få i oss litt mat i palasskantina.

Så skjer det endelig noe. Tilbake i presserommet kommer representanter for begge lands myndigheter inn, deretter presidenten og kongen sammen. Noen ministere kommer frem for å signere protokoller. Det applauderes. Så holder presidenten og kongen hver sin flotte takketale, og der er det hele over. Franskmannen ved siden av meg fnyser. Dette var ingen pressekonferanse. Var vi der virkelig kun for syns skyld? Vi blir geleidet ut av palasset og får rusle i flokk ned til vaktbua en knapp kilometer lenger ned. Spørsmålene til de to hovedpersonene ligger igjen på papirlappene i lommene våre. Det var tydeligvis det. Men det var storslagent og flott, og oppskriftsmessig vel gjennomført. Fredsprisen er overrakt.

 

Les også:

Del 1  – En politisk rundreise i Astana

Del 2 – Syria-samtaler

Del 4 – Kampen mot ekstremisme


Publisert: Nov 11, 2017 @ 5:23 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Sturla Ellingsvåg

Historiker, lærer og leder av forskningsstiftelsen Explico
  • invernes

    Syntes jeg så Jagland bak en av søylene der 🙂