- Resett - https://resett.no -

Har CO2 noen særlig klimaeffekt?

Har klimagassen CO2 noen særlig effekt på klimaet? Nei, som noen observasjoner her kan forklare. I en video produsert av tidligere visepresident Al Gore ble det fortalt at et drivhus med CO2 raskt ble varmere enn et drivhus med vanlig luft, og at dette beviser at mer CO2 fører til oppvarming. Al Gore fikk Nobels fredspris sammen med FNs klimapanel (IPCC) i 2007 for sine spådommer om klimaet.

Professor i astrofysikk, Jan Erik Solheim, med flere, undersøkte denne påstanden med økende CO2 i små veksthus. Forsøkene ble publisert i fagtidsskriftet Fra Fysikkens Verden nr. 3, 2016.  Resultatene viste at en økning av CO2 fra dagens nivå på 400 ppm (0,04 %) opp til 100 % ikke førte til noen temperaturøkning i drivhusene. Men legg merke til dette: Drivhuset med 100 % CO2. Her stabiliserer temperaturen seg på litt lavere nivå enn det med vanlig luft. Forsøkene viste at de fikk mest oppvarming i drivhus uten økt CO2 innhold i lufta. Årsaken er at i et drivhus med bare CO2 fortrenges vanndampen som finnes i lufta. Vanndamp er en klimagass som absorberer vesentlig mer varme enn CO2. Disse forsøkene viser at Al Gore og FNs klimapanel tok feil. Disse opplysningene forklares godt ved å gå inn på www.klimarealistene.com [1], videre til overskriften Video, og deretter Skoleforsøk med drivhus. Man kan også gå inn på YouTube og søke på klimarealistene.

Hvordan forklare at CO2 har så liten klimaeffekt. For det første er det bare 0,04 % CO2  i lufta nå. For det andre blir varmevirkningen mindre og mindre jo mer CO2 det er i lufta fra før. Det skyldes naturloven Lamberts-Beers lov eller Absorbsjonsloven. Mange har trodd at drivhuseffekten økte linært, dvs i takt med økningen av CO2 i lufta. Det er feil, for målinger av CO2 absorbsjonen av varmestråler (IR) viser at den er logaritmisk. Man kan sammenligne varmestrålene fra en vedovn. 10 cm fra ovnen er varmen meget sterk. Står man 1 m fra ovnen kjenner man 40 % av varmestrålene som ikke er absorbert. På 10 m kjenner man 1 % som er tilbake. De første 20 % ppm av CO2 i lufta absorberer hele 74 % av varmestrålene. Ved 320 ppm CO2 er 99,5 % av alle varmestrålene i CO2 spektret absorbert. Ved dagens nivå på 400 ppm i lufta er virkningen av mer CO2  alene, helt minimal. Man kan sammenligne med en mettet svamp som ikke tar opp mer vann. Man kan glemme hele CO2.

annonse

Vanndamp kan stå for hele 96 % av drivhuseffekten i lufta. I fuktige områder i tropene kan det være 7 % vanndamp, mens det i kalde polare områder er det lave verdier, i middel ca. 3 % vanndamp i lufta. Når vanndamp er en så dominerende klimagass i forhold til CO2 (0,04 %) og metan (0,00018 %), kanskje man også burde foreslå, som en spøk, å redusere virkningen av vanndamp?

Man må huske på at CO2 ikke er varmekilden. CO2  produserer ikke varme.  CO2 og andre drivhusgasser absorberer energien i de langbølgede varmestrålene fra jorda. Sola er den absolutt dominerende varmekilden, og er helt avgjørende for temperaturen på jorda. Jordvarme med vulkaner bidrar noe og brenning av fossilt brensel utgjør enda mindre. Derfor vil det ikke hjelpe om innholdet av CO2 i lufta mangedobles, fordi det ikke er flere varmestråler fra jorda å absorbere.

FNs klimapanel påstår at temperaturen i lufta stiger med økende innhold av CO2. Imidlertid er det omvendt. Først stiger temperaturen (hovedsaklig solen), deretter følger en forsinket økning av CO2 i lufta, gjerne 150 til 800 år seinere ved istider (Henrys lov). Dette er bla påvist i iskjerneboringer, både på Grønland og i Antarktis.  Norske forskere (Humlum, Solheim og Stordahl) kan også bekrefte at det først og fremst er temperaturen i overflatevannet i havene som kontrollerer endring i atmosfærisk CO2.

annonse

For 610 millioner siden ble bergarten Moelvtillitt dannet. Denne bergarten er en forsteinet morene, og viser at det var istid på slutten jordens urtid. Det spesielle her er at man på denne tiden hadde minst 15 ganger høyere CO2-innhold i lufta enn i dag, og allikevel hadde man istid.

I Jura fra 200 til 146 millioner år siden, var det minst 10 ganger høyere CO2 konsentrasjon i lufta enn nå. Plantene trivdes og ga mat til de største landdyr som noen gang har eksistert, nemlig de plantespisende dinosaurene. Vi kan også i dag være takknemlig for denne produktive tiden med rikelig CO2 i lufta. Noen av de største av våre oljefelt i Nordsjøen, som Ula, Statfjord, Gullfaks, Troll og nå sist J. Sverdrup stammer fra Jura. Alle fossile brensler som kull, naturgass og olje var tidligere organisk materiale som er dannet av atmosfærisk CO2.

Henrys lov regulerer konsentrasjonen av en gass mellom luft og hav. Ved 25 varmegrader og normaltrykk fordeles bare 2 % av CO2 i lufta, mens 98 % løses i havet. Ved varmere hav (ekvator) avgis CO2 til lufta, mens i kaldere hav nærmere polene blir CO2 absorbert. Vi har faktisk de mest produktive havområder i kaldere strøk. Her dannes store mengder planteplankton i vannlag hvor det er lys nok for fotosyntesen. Disse danner grunnlag for nesten all produksjon i havet. I Sørishavet har vi enorme mengder av krill, som igjen er mat for hvaler, fisk, pingviner etc. I Barentshavet er det nå store mengder med torsk.

Massevirkningsloven eller Guldberg & Waages lov regulerer forholdet mellom CO2 i luft, oppløst i hav og karbonater på havbunnen. Er det overskudd av CO2 i havet vil CO2 forbinde seg med ioner av kalsium, magnesium, barium o.a. og felles ut som karbonater, som feks CACO3, kalsiumkarbonat. Det vil bli dannet sedimentære bergarter på havets bunn. De hvite klippene ved Dover er dannet av kalkstein og kritt, da de er dannet av kalkskallet til planteplankton. Selve toppen på Mount Everest i Himalaya består av kalkstein, da det er gammel havbunn. Dolomittene består  i all hovedsak av kalkstein, dolomitt, og mange fjell  er forsteinet korallrev. Sedimentlagene kan være flere kilometer tykke.

Bare en liten del av CO2 finnes i atmosfæren, 0,001 % av den totale av karbonet på jorda. En stor del er i havet. En del i alger og vegetasjon, men den største delen av karbonet befinner seg som “lagret CO2” i sedimentære bergarter, som nevnt. Dette er årsaken til at atmosfærisk CO2 har blitt fjernet gjennom millioner av år. CO2 kan frigis igjen ved høyere temperaturer, erosjon, respirasjon, brenning av fossilt brensel, vulkaner mm.

Det blir stadig påstått at det aldri har vært varmere enn nå. Dette stemmer heller ikke. Jorda har vært en isfri planet gjennom det meste av sin historie. Vi lever nå i kvartærtiden, som til nå har vart i noe over 2,5 millioner år. Denne er preget av en rekke istider, over 30 er nevnt. Kvartær er også kalt “den store istiden”. En istid har en varighet på ca 100 000 år med varme mellomistider på ca 11 000 år. Tidligere mellomistider var varmere enn den nåværende. Det har levd løver, flodhester, neshorn i Londonområdet.

Like etter siste istid, for ca 9 000 år siden, inntraff en varmetid som varte i ca 6 000 år med en temperatur som var ca 2-3 grader høyere enn nå, og med et lavere CO2 innhold enn dagens. De siste 4 000 år har temperaturen vært nedadgående, men det har  vært varmetider med vel
1 000 års mellomrom. Disse varmetider har vært gunstige med større avlinger, vekst i befolkningen mm. Vi hadde den minoiske (bronsealder), romertid, vikingtid/tidlig middelalder og nå (som ventet) vår egen tid, med kaldere perioder mellom.  I steinalderen og bronsealder var det varmere enn i dag, da det vokste grov skog av furutrær på Hardangervidda og Valdresflya. Temperaturen minker jo med i middel  7 grader for hver 1 000 m man stiger i høyden.   Vikingene var bosatt på Grønland hvor de  drev med husdyr og dyrket korn (bygg) . Seinere ble det kaldere. Nå er det bare permafrost på de stedene de var bosatt.

CO2 er “gjødsel” for alger og grønne planter, da CO2 inngår i fotosyntesen. CO2 utgjør mer enn 90 % av en plantes næringsstoffer. Det betyr at 90 % av verdens mat egentlig kommer fra bearbeidet CO2.  Høyere CO2 innhold i lufta fører til større plantevekst. En fordobling av CO2 i lufta kan gi over 50 % vekstøkning for noen planter. Det ser ut at det optimale for planteveksten er over  4 ganger så mye CO2  i lufta enn hva det er nå. Det er vel en arv fra tidligere tider, da det var mer CO2 i lufta enn nå. Satelittmålinger viser at jorda har blitt 20 % grønnere siden starten i 1979.

annonse

Fra kambrium, ca 550 millioner år siden, fra den tid flercellede organismer oppsto, har  det i middel vært 7 ganger mer CO2 i lufta for perioden enn i dag. Nå er konsentrasjonen 400 ppm, men kommer den ned på 200 ppm, så er  veksten meget lav, og kommer konsentrasjonen ned på 150 ppm vil fotosyntesen stoppe opp og plantene vil dø. Seinere vil nesten alt liv på jorda også dø pga mangel av oksygen, som er et restprodukt fra fotosyntesen. De laveste verdier som er målt er 180 ppm (hvis det stemmer?) fra iskjerneboringer fra siste istid. Det er jo bare 30 ppm over grenseverdiene for at plantene og livet på jorda ville dø ut.

Variasjon i energi fra sola har i alle tider påvirket jordas klima og temperatur. Høy solaktivitet gir mye elektromagnetisk stråling, som igjen blokkerer for kosmisk stråling fra verdensrommet, som igjen fører til mindre dannelse av aerosoler i atmosfæren, som igjen fører til mindre dannelse av skyer. Mindre skyer i lufta fører til høyere temperatur på jorda, mens mer skyer generelt fører til at det blir kaldere. Høyere solaktivitet har vi når det er mer av solflekker. Det motsatte skjer når det er lav solaktivitet og ingen eller få solflekker. Vi er nå inne i en periode med få solflekker, som kan tyde på at det blir kaldere på jorda.

De laveste temperaturene hadde vi under “den lille istid” som varte fra 1350 til 1850. Den kaldeste perioden var på 1600 tallet med Maunder Minimum. På den tiden kunne feks Themsen fryse til 1 m tykkelse. Den største naturkatastrofen i nyere tid i Norge var i 1789 med storflommen Storoffsen. Den gang steg vannstanden i Mjøsa med over 9 m. Store deler av Østlandet ble oversvømt, ca. 3 000 bygninger ble ødelagt og flere tusen husdyr druknet. Samme år var også den franske revolusjonen, muligens på grunn av matmangel, da det hadde vært flere uår.

CERN, verdens sterkeste fysikkmiljø, har dokumentert at det er en god sammenheng mellom kosmisk stråling og temperatur. Det er en påfallende dårlig samvariasjon mellom CO2 og global temperatur. Fra de siste vel 150 år, fra “den lille istid” eller “førindustriell tid”, som FNs klimapanel bruker, har det i alt blitt 0,8 grader varmere til nå. Korrelasjonen var negativ fra 1900 til 1917, deretter positiv frem til ca. 1940, så negativ til ca 1975 (frykt for ny istid), positiv igjen til 1998 (El Nino år) og nå igjen negativ, da det har vært en utflatning, men ingen global oppvarming på snart 20 år. Dette kan satellittene RSS og UAH bekrefte.

Konklusjon
CO2 er livets gass og er en forutsetning for nesten alt liv. Fotosyntesen er den viktigste kjemiske reaksjon på jorda med sollyset som drivkraft ved å oppta CO2. Store økninger av CO2 i lufta har nærmest ingen virkning på global oppvarming, men derimot stor virkning på økt plantetilvekst og matproduksjon. Mer CO2 i lufta vil gjøre jordkloden grønnere, noe både dyr og mennesker vil nyte godt av. Vi får håpe at det ikke blir brukt alt for mange milliarder på håpløse CO2 tiltak før politikerne også forstår dette.

Tegn abonnement [2] eller støtt oss på andre måter [3] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474