På jakt etter vikinger i Italia

Jeg sitter på flyet til Sør-Italia for å møte fire brødre som var blant de aller tøffeste krigerne på slutten av vikingtiden. Det denne familien fikk til etter å ha emigrert fra Skandinavia, bosatt seg i det norske området i Normandie og så slått seg opp som leiesoldater i Italia, er nær utrolig å lese om for ettertiden. Det er en historie som flere bør kjenne til.

Faren til brødrene, Tancred av Hauteville, fikk mange barn, og siden vikingene i Normandie praktiserte primogenitur, altså at førstefødte sønn arvet alt av odel slik vi kjenner godt til i norsk historie, var det ikke mye arv å hente for de andre barna. Så eldstesønnen Serlo ble igjen, mens totalt ni brødre reiste ned til Sør-Italia for å prøve lykken. Og sjelden har (forhåpentligvis) norske lykkejegere hatt større suksess i utlandet. Den råeste av brødrene er i Italia kjent som Roberto Guiscardo. Om litt over ett døgn skal vi hilse på hverandre.

DNA kan fortelle mye om oss mennesker, ikke minst av historisk betydning. De siste årene har vi begynt å forstå vår forhistorie på helt nye måter som det knapt var lov å håpe på for bare ti år siden. Men all forskningen og de mange publikasjonene danner foreløpig et så fragmentert og uoversiktlig bilde at det er det svare strev for historikere å orientere seg. Vi vet nå at det har vært folkevandringer i mange perioder i Norge. Og selv om de aller fleste folkevandringene skjedde i eldre historie før Norge ble Norge, ser jeg til stadighet at dette brukes politisk av idealistiske meningsbærere og påvirkere. Men det er både feilaktig og tøvete. Det siste utfallet er fra Riksantikvaren, Nasjonalbiblioteket, Kulturrådet, Arkivverket og Kulturvernforbundet som sammen ønsker å markere kulturarvåret 2018 med å fortelle oss nordmenn at både stavkirkene våre og lafting av hus ikke er norske tradisjoner. Hvem markerer norsk kulturarv med å fortelle oss at vi ikke har norsk kulturarv!?

Det har også kommet mye bra ut av Skandinavia. Et godt eksempel er hvordan vikingene eksporterte tingssystemet til Normandie, som var helt unikt på kontinentet. Tingssystemet ble videreutviklet i både Normandie og Storbritannia, og er for ettertiden kjent som Norman Law. Både begrepet Habeus Corpus og Magna Carta stammer fra Norman Law, sistnevnte er en av de viktigste avtalene gjennom århundrer i engelsk historie. Magna Carta og Habeus Corpus påvirket utformingen av den amerikanske grunnloven sterkt og følgelig utformingen av vår egen grunnlov.

Uansett, jeg har prøvd meg på noe smart. Vi har nemlig tatt med oss Bettina Heyerdahl til Italia, datteren til Thor Heyerdahl. Hun har tilbrakt store deler av barndommen sin i Italia og kjenner inngående til de kompliserte nyansene som italiensk kultur har å by på. Hun har så langt vist seg å være uvurderlig i den delikate kommunikasjonen med lokale ledere, enten de er byråkrater, lokalpolitikere eller innehar andre posisjoner. Tillit er essensielt når vi tenker å hente ut DNA av nasjonale skatter som også italierne er stolte av. Per Holck er også en del av teamet vårt, en av Norges og Skandinavias mest erfarne professorer i anatomi. Per er bekymret fordi noen har funnet på å helle sement i graven på et tidspunkt. Hvordan vil det se ut oppi sarkofagen? Og det ser i tillegg ut til at de er begravet i kalk, som pleier å være en indikasjon på sykdom, dvs. at en eller flere av brødrene døde av noe smittsomt. Bakterier kan som kjent overleve i århundrer, så det blir hvite frakker på alle mann i kirken i Venosa, oppe i fjellene cirka tre timer med bil fra Roma.

Chiesa della Santissima Trinita, Venosa (krypten til høyre)

Jeg gleder meg og er storfornøyd med at noe vi har jobbet for i sju år skal realiseres imorgen. Alt har gått på skinner, men det har vært mange svinger og omveier, og ekstremt mye har måttet bli løst underveis. Timing, erfaring, stahet, pågåenhet og masse tålmodighet har sørget for at vi er her nå. Og imorgen skjer det. I Basalicata er de alle klare og etterpå er planen å feire åpningen med et større måltid. Men så kommer neste fase, hva DNA-prøvene vil vise. Vil vi finne ut noe mer om den mytiske faren Tancred av Hauteville, som primærkildene har vært så sparsommelig med?

Flere og flere vikinger slo seg ned i Normandie, spesielt på 950- og 960-tallet etter at Rollos barn og barnebarn hadde vunnet frem med sitt syn på hvordan Normandie skulle bygges, på sitt hardhendte vis. De irske høvding- og kongedømmene ble etterhvert forlatt og mange fra hele regionen rundt irskesjøen ble etterhvert med ned til Rollos land og dannet grunnlaget for det som skulle bli Normannernes komme på 1000-tallet. Vi vet at i år 1018 sendte normannerfamilier barna sine til Bauyeux for å lære seg norrønt språk. Altså det var fortsatt nødvendig å kunne norrønt i 1018, men det viser og at på den tiden hadde mange mistet sin norrøne tunge.

Utover 1000-tallet kalte disse vikingetterkommerne seg bare for normannere, og etter 1066 var det ikke nødvendig å være stolte av sitt opphav som vikinger. Det de hadde oppnådd som kristne normannere var mye større, spesielt etter erobringen av England hvor blant annet 92% av adelen ble byttet ut med normannerfamilier. Men det er også derfor vi vet så lite om Tancred før han kom til Normandie. Han slo seg ned i det norske området i Normandie, hvor det er tre steder som kaltes Hauteville. Jeg har selv vært på det mest sannsynlige stedet, og det er ikke på langt nær det mest fruktbare stedet for å slå seg opp. Det er også et område med mange anglifiserte stedsnavn, som tyder på at mange av vikingene som slo seg ned der kom fra Irskesjøen og kan ha blitt født på de britiske øyene. Det er godt mulig at Tancred kan ha vært en av disse sent ankomne vikingene. Men veien fra Norge var kort på den tiden, så her er det muligheter for å nærme oss ny informasjon om opphavet til Hauteville-brødrene. Vi skal ta isotopanalyser av brødrene og resultatene fra de to eldste kan bli spesielt interessant.

ANNONSE:

Fredag morgen er vi på plass i kirken i Venosa. Dagen starter med en messe i denne eldgamle bygningen med mange lag av kirkehistorie under oss. Bakerst i kirken åpner kirkegulvet seg og vi kan se romerske ruiner skinne opp mot oss. Og selv under de romerske ruinene får vi se rester etter en før-romersk religiøs bygning. Allsangen rommer i buene over oss og fyller våre sinn med et historisk sus som går langt over 2000 år bakover i tid. Når jeg kikker til siden ser jeg et avlukke med forheng, og bak der står sarkofagen klar. Opprinnelig var det her Robert Guiscard skulle ligge, kirken er bygd for ham, men i nyere tid er hans tre brødre flyttet fra kirkegulvet inn i den samme sarkofagen. I løpet av messen kommer våre italienske samarbeidspartnerne inn og setter seg andektig en etter en bak i kirken. Vi nikker og smiler til hverandre. Dette er dagen. Og etter messen blir det folksomt. Jeg er mest spent på å komme bak forhenget, og der kan jeg raskt konstantere to ting. De har allerede åpnet lokket på sarkofagen og inni ser jeg bare et massivt betonglag. Ingen skjeletter eller artefakter. Vi ser alle på hverandre. En optimistisk italiener med fancy solbriller mener at dette skal gå bra med en drill, men det ser vi fort at det ikke gjør. Per rister på hodet. Dette blir vanskelig. De hvite frakkene er på, munnbind likeså. Det er hammer og meisel som gjelder nå. Lag etter lag bryter vi oss nedover. Dette vil ta tid.

Det viser seg at vi må være ferdig til klokken 12, fordi et offentlig kontor i Napoli må se de skjellettrestene som vi tenker å ta ut av Italia og gi oss papirer på det. Siden Napoli er et godt stykke unna og italiensk byråkrati er italiensk byråkrati, er alle enige om at denne fristen må holdes. Til alt hell er sjefen for arbeiderne opprinnelig tysk, så han og Per arbeider på høygir mens tysken går høylytt mellom dem. Det går fremover, eller nedover, men hvor er hodeskallene? Det er tenner vi trenger til DNA-analysene, noe alle er smertelig klare over. Nervøst tripper vi alle mer eller mindre stoisk rundt hverandre, mens arbeiderne, Per og Bettina som hjelper til får arbeidsrom. Vi kommer frem til de første skjellettrestene, men alt ligger hulter til bulter. Det lover ikke godt.

Tidlig på 90-tallet var det et jordskjelv her, og da tok de ingen sjanser og hadde betong i sarkofagen, som de kaller sement her. Noen her påstår at de bare hadde betong i sprekkene i sarkofagen, men da må de ha hatt svært mye oppi sprekkene. Dette gjør jobben vår mye mer ufordrende. Men plutselig kommer noen av kirkens folk bort til oss med mange små bokser. De har funnet frem til noen bokser som ble brukt på 90-tallet til å ta ut en del skjelettrester, uvisst av hvilken grunn. Og her finner vi jammen meg to tenner. Lettelsen er stor hos alle. Nå kommer vi i mål uansett. Arbeidet går lettere for Per også, men det er klart at vi bare får åpnet en del av graven. Vi bestemmer oss i fellesskap for å gå ned der hvor det sannsynligvis har vært en hodeskalle. Men nei, der finner vi bare varierte benrester. Per er flink til å lese ben, og ut fra et lårben og noen fingre kan han se at denne personen (eller de) var kraftig bygd, hadde grove, sterke hender som en sverdhånd skal være, han satt mye til hest, var muligens 175-180 cm høy selv om dette er for tidlig å si nå. Og han kan ha blitt rundt 35-40 år. Det er med andre ord ikke Robert Guiscard som ble rundt 70 år gammel. Det er usikkert for oss om vi ser ned på alle brødrene, for det slår meg at det burde være mange flere skjelettrester. Men nå har vi uansett nok materiale samtidig som klokken nærmer seg 12. Sjefen for de lokale myndighetene betrygger oss med at de skal fortsette arbeidet etter at vi har reist hjem, så vi vil få ettersendt mer materiale. Dette lover godt!

Vi holder på litt på overtid før vi gjør oss ferdige. Dette er en suksess. Vi fikk åpnet graven. Vi har nok materiale, og det ser ut til å være i god stand. Nå skal laboratoriene få gjøre resten av jobben, med DNA, C13, C14 og strontium-analyser. Det vil ta noen måneder, men det blir uansett veldig spennende å følge. Denne første fasen er endelig unnagjort og jeg kjenner litt på hvordan luften siger ut av meg i det vi går opp mot den flotte borgen i Venosa sentrum hvor lunsjen skal inntas. Nå kan jeg puste ut. Sju år med forarbeid er unnagjort og vi har kommet i mål. Så går vi videre, for nå starter neste fase og videre arbeid med nye prosjekter.
Venosa ligger på en høyde opp i de italienske småfjellene i Sør-Italia. Tenke seg til at det aldri var mindre enn 20.000 soldater stasjonert her i Romertiden, som romerbadet inntil kirken kan bekrefte. Om beliggenheten var sentral da, var den like fullt sentral på 1000-tallet. Byen ligger på veien mellom Roma og Bari, og mellom Napoli og Bari. Både pilgrimer og korsfarere stoppet her på veien til Jerusalem. Og Altavilla-brødrene kontrollerte alle borgene langs ruten, som hver bror styrte på føydalsk manér. Melfi med sin flotte borg, ikke langt unna, var viktig, men det var også Robert Guiscards Venosa. Kirkeprosjektet han satte igang her var så storstilt, og står fortsatt uferdig igjen med byggestener fra gladiatorareanen rett bortenfor. Hans grandiøse prosjekt her vitner om en markedsrettet mann som ville gi de besøkende turistene en opplevelse før de vandret videre ned mot Bari, og på veien tilbake.

Gladiatornavn på veggen inne i den uferdige kirken

Etter Roberts død, ble den yngre halvbroren Roger den viktigste i familien. Maktsenteret ble flyttet til Sicilia og fra Palermo ble kongedømmet Apulia og Sicilia stiftet under sønnen, kong Roger II som regjerte helt til 1154. Hans dattersønn Fredrick II var hundre år senere tysk-romersk keiser, men regjerte som sin bestefar fra Sicilia. Begge de to kongene var dyktige, langtlevende regenter, de snakket flere språk, blant annet arabisk, og holdt unike, bemerkelsverdige hoff i Palermo.
Det store kongedømmet Sicilia og Apulia ble stiftet av den normanniske hauteville-familien og varte i over syv århundrer til Garibaldi samlet Italia. Deres barn og barnebarn giftet seg inn i de største konge-, fyrste- og keiserfamiliene i Europa i sin tid. Det er ikke verst for en familie av leiesoldater fra det norske området i Normandie. Så nå gjenstår det bare å se om vi finner ut mer om faren Tancreds opphav.

Sturla Ellingvåg foran romerbadet inntil den gamle kirken i Venosa

 

 


Publisert: feb 11, 2018 @ 9:37 pm


Takk for at du leser Resett. For å kunne fortsette å produsere kvalitetsmateriale avhenger vi av din støtte. Klikk her for å finne ut hvordan du kan støtte oss.

The following two tabs change content below.

Sturla Ellingvåg

Historiker, lærer og leder av forskningsstiftelsen Explico

Latest posts by Sturla Ellingvåg (see all)