Oslo 20180315. Justisminister Sylvi Listhaug (Frp) (t.h) og Arbeiderpartiets partileder Jonas Gahr Støre på talerstolene i Stortinget, torsdag. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hva gjaldt egentlig saken der Sylvi Listhaug forsvarte regjeringen og som forsvant i mengder av hets mot statsråden? Og hva mente stortingsrepresentantene om selve saken, og ikke om en kort Facebook-melding? Mediene har kun referert angrepene på Listhaug, og unnlatt å informere befolkningen om sakens fakta, realiteter og partienes holdninger til den.

Jon Engen-Helgheim fra Fremskrittspartiet var saksordfører og forklarte innledningsvis at saken gjaldt tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Forslaget fra regjeringen omhandlet statsborgerloven. § 26 om tap av statsborgerskap som følge av straffbare handlinger med en strafferamme på inntil seks år eller mer. «Disse overtredelsene er ansett å være sterkt til skade for nasjonenes vitale interesser, noe som er et kriterium for tap av statsborgerskap.,» presiserte han.

«Personen trenger i dette tilfellet ikke å være straffedømt. Denne hjemmelen er ment som et forebyggende tiltak. Regjeringen anser ikke dette som straff og ønsker av hensyn til behovet for å handle raskt og avverge eventuelle terroranslag e.l. at tap av statsborgerskap etter denne bestemmelsen bør skje administrativt. Vedtaket kan ikke påklages, men saken kan løftes til retten for endelig domsavgjørelse, hvor staten bærer alle kostnader,» forklarte han.

At saken kan fremmes for retten i ettertid for en endelig avgjørelse er en vesentlig presisering som ikke er kommet frem i mediene. Komiteens flertall ønsket likevel ikke å innføre hjemmel til administrativt å inndra statsborgerskapet.

«Fremskrittspartiet synes det er merkelig at flertallet ikke ønsker å innføre en lov som gjør det mulig å handle raskt for å forebygge terror, ved administrativ behandling. Rettssikkerhet er et viktig prinsipp for alle partier og av og til må vi alle sette enkelte forebyggende tiltak til side for å ivareta rettssikkerheten, andre ganger motsatt,» mente Helgheim.

«I denne saken er det helt feil å sette rettssikkerhet foran det foreslåtte sikkerhetstiltaket. Rettssikkerheten i dette forslaget er ivaretatt godt nok,» la han til. Og han kunne vise til både at andre land i Europa har slike bestemmelser, og at Den europeiske menneskerettsdomstolen har behandlet en sak fra England der konklusjonen var at det menneskerettslig var greit, ettersom de det gjelder skal få mulighet til å prøve saken i domstolen i etterkant, hvor staten dekker alle kostnader.

«Basert på dette må hensynet til å beskytte oss mot terror i denne saken prioriteres først,» sa FrP representanten, og la til: «Et norsk statsborgerskap vil gi en potensiell terrorist flere fordeler i planlegging av et angrep. Personer som er ansett å være en så stor trussel, vil vi rett og slett ikke ha her i landet. Derfor må vi ta statsborgerskapet deres og få dem utvist. For å avverge et mulig terrorangrep er det åpenbart at det må handles raskt, vi kan ikke vente i flere måneder på en domsavgjørelse i en slik situasjon».

«I innstillingen er vi enige om målet, at vi kan ta statsborgerskapet fra mennesker som utgjør en slik trussel som representanten Helgheim poengterte, men vi er litt uenige om middelet. Det er kortversjonen,» sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, og brukte nesten hele resten av sitt innlegg til å angripe Listhaugs Facebook-melding og det han mente var manglende inngripen mot Listhaug fra statsministeren.

«Hensikten med denne saken er å trygge det norske samfunn. Hensikten er å forhindre terroranslag på norsk jord. Hensikten er å finne de riktige virkemidlene for dette,» sa Høyres talskvinne Kristin Ørmen Johnsen.

Også hun viste til Europarådet, og sa følgende: «Mulighet for tap av statsborgerskap ved straffbare forhold av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser mener vi i Høyre vil ha en preventiv effekt, og det vil etter vår vurdering bidra til økt sikkerhet i Norge. Det framgår av lovforslaget at tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser ikke er klassifisert som straff i henhold til Europas menneskerettsdomstol eller i Grunnlovens forstand. Europarådskonvensjonen fastsetter at statsborgerskap bl.a. kan fratas personer hvis framferd er sterkt til skade for nasjonens vitale interesser, eller som deltar i fremmed militær styrke. Vi kaller det fremmedkrigere i Norge».

Senterpartiets Mari Arnestad viste til at Stortinget var enig i det meste av regjeringens forslag, men ikke punktet om domstolsbehandling i forkant og ikke i etterkant. Resten av sitt innlegg brukte hun til å angripe Sylvi Listhaug som hun blant annet mente hadde dårlig folkeskikk.

«Heller enn å ta en saklig debatt om forslaget valgte landets justisminister å bruke denne anledningen til å publisere et innlegg som krysser en ny grense i norsk politikk,» mente SVs leder Audun Lysbakken. Uten i det hele tatt å gå inn i en saklig debatt om regjeringens forslag. Det overlot han til Karin Andersen, sa han. «Jeg ser ingen trygghet i at noen mister et statsborgerskap for så å være stengt ute fra landet,» sa hun. «Det er viktig at vi ikke setter rettsstatens prinsipper til side for å forsvare rettstaten,» presiserte hun på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

«I denne saken vi har til behandling, er ikke stridens kjerne om Stortingets politikere ønsker å frata enkelte forbrytere og personer som truer grunnleggende nasjonale interesser, deres statsborgerskap eller ikke. Alle er enige om at det skal man kunne gjøre, forutsatt at vilkårene er oppfylt.  Det man er uenige om, er f.eks. at SV ønsker en 21-årsgrense for straffbarheten. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker at statsborgerskapet skal kunne fratas administrativt, mens vi andre seks, det overveldende flertallet i Stortinget, altså samtlige partier unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, mener at det er det en dommer som skal kunne gjøre,» sa Venstres Abid Q. Raja. Han mente at man dermed verken var blåøyd eller naive, eller løper terroristenes ærend.

«Jeg våger å påstå at alle i denne salen er like oppriktige i engasjementet sitt mot terror og for sikkerheten til riket. Jeg våger å påstå at alle har et like sterkt engasjement mot å svekke grunnleggende rettsprinsipp. Det gjelder uavhengig av standpunkt representantene har i den saken som vi diskuterer nå, om det er departementet, eller om det er domstolen, som skal ta frata terrorister statsborgerskapet,» sa KrFs leder Jan Arild Hareide. Resten av innlegget sitt brukte han på den ene linjen i et Facebook-innlegg.

 

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]