- Resett - https://resett.no -

Kvinners vold mot menn

 I Norge utsettes tusenvis av menn for partnervold. Mange tør ikke søke hjelp eller anmelde av frykt for ikke å bli trodd, eller fordi partneren truer med å ta fra dem barna. I hjelpeapparatet og rettsvesenet kan de møte en fordomsfull og kunnskapsløs kjønnsmaktforståelse som medfører en trussel mot deres rettigheter og rettsikkerhet. Kvinners vold mot menn er et forsømt og fortiet problem som er mye mer omfattende en vi liker å tro.

Partnervold er en fellesbetegnelse på et heterogent spekter av voldsformer. Psykologspesialist Per Isdal er en nestor på voldsfeltet her i landet. Jeg har selv hatt gleden av å bli undervist av ham. I hans utmerkede bok «Meningen med volden», definerer han vold som: «Enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.» Vold kan være både fysisk og psykisk, så vel som seksuell, materiell og latent.

Kvinner utøver mildere former for fysisk vold like ofte som menn

annonse

Forskning viser at flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig fysisk vold av partner. Dét er neppe noen stor overraskelse. Kvinner flest er fysisk sett underlegne menn, og selv om de kan være aldri så aggressive, har de ikke samme skade-potensial som menn. Hva som kanskje for mange er mer uventet, er at andelen menn og kvinner som utøver mindre alvorlig fysisk vold er tilnærmet like. Kvinner gyver løs på menn; de slår, sparker, klorer, lugger, spytter på og kaster harde gjenstander mot dem. Der hvor mannen utøver makt tilbake, handler det ofte om at han forsøker å holde partneren fast, da for å stabilisere situasjonen og unngå å bli skadet selv. Man antar at omlag 15% av norske menn har opplevd fysisk vold fra partner, mens godt over 30% av mennene har opplevd psykisk vold.

Der hvor det er fysisk vold er det alltid psykisk vold

Fysisk vold kan ha en alvorlig og kortsiktig konsekvens. Som psykolog ser jeg dog hvordan den psykiske volden oftere setter dype og alvorlige spor over tid. Psykisk vold kan omfatte alle måter å skade, skremme eller krenke noen på, men som ikke er direkte fysiske i sin natur. Det kreves dog en viss alvorlighetsgrad før vi kaller det psykisk vold. Mange par kan komme til å si sårende ting til hverandre i en turbulent krangel, men de angrer og ordner opp. Det er ikke dem vi snakker om her. Psykisk mishandling handler om repeterende krenkelser uten hensyn til den andres følelser.

Manipulerende og kontrollerende kvinner

Kvinner kan være minst like infame, kontrollerende og manipulerende som menn, og kanskje til og med verre. Kvinner kan ofte krenke menn på de mest utspekulerte vis. Hun skjeller ham ut og lar han få vite hvor lite mann hun syns han er. Hun ydmyker og latterliggjør. Klager over hans seksuelle prestasjoner, hans karrieremessige resultater, og hans rolle som forsørger eller far. Noen kvinner har dessuten en særlig evne til å komme med giftige spydigheter, kamuflert som humor og dårlige vitser, når de som par er i sosiale lag. Jo lengre denne systematiske mishandlingen foregår, jo mer brytes han ned, og jo mindre motstand klarer han å mobilisere. Hun har skaffet seg et psykologisk overtak, og bruker det for alt det er verdt.

Vold mot menn er et tabu

Vold mot menn er fortsatt et tabu, noen vi knapt snakker om. At menn blir mishandlet av kvinner bryter med vår oppfatning av mannsrollen, og mange menn er redde for å bli møtt med holdninger som tilsier at det må være noe galt med en som lar seg mishandle av en kvinne. Det er dessuten en gjengs oppfatning at menn utsettes for vold i det offentlige rom, og ikke hjemme hos sin egen partner og familie. Et samfunn som ikke anerkjenner at også kvinner utøver partnervold, svikter mannen.

Hva er konsekvensene for de voldsutsatte mennene?

Vi tenker ofte at menn er så robuste og sterke at de nærmest burde tåle alt. Således undervurderer vi det faktum at også menn er mennesker, og selvfølgelig tar skade av fysisk og psykisk vold. Mange menn lever i konstant stress og uro med sine voldsutøvende partnere, og noen føler seg så presset at de frykter at de kan komme til å sprekke og ta igjen – med andre ord utøve motvold. De er slitne og forsøker å bevare «husfreden» ved og ikke skape situasjoner som lager nytt bråk. De lever et liv hvor de går på nåler. De føler seg ydmyket og skammer seg, og da snakker man jo ikke, eventuelt underkommuniserer og bagatelliserer man det man utsettes for. Det hele går utover selvbildet og de isolerer seg. Mange menn føler seg fullstendig degradert både som menneske og mann. Om det er ille nok og varer lenge nok, utvikler han kanskje selvmordstanker og ser bare én vei ut. I ytterste konsekvens kan psykisk vold være fatal, noen kvinner driver faktisk menn i døden.

annonse

Omsnuing av voldsforholdet

En særegen form for psykisk vold som menn kan bli utsatt for, er det vi i senere tid har begynt å kalle for «omsnuing». Kvinner kan snu om på hva som i virkeligheten foregår ved å fortelle omverden at det er de som utsettes for volden. Angrep som forsvar er som kjent en god og velbrukt strategi. Kvinner har samfunnet med seg på sin side, fordi kjønnsnarrativet tilsier at det alltid er kvinnen som er offer der hvor det utøves makt. Hun blir derfor ofte lettere trodd i både hjelpeapparat og rettsvesenet. Menn blir oftere mistenkeliggjort og føler på avmakt. De kjenner på tvilen om at «ingen vil tro meg uansett», og de har dessverre alt for ofte rett. Disse sterotype oppfatningene rundt kjønn og vold er dessuten noe enkelte synes å ville gjøre profitt på.

Lukrative erstatningskrav

At både rettsapparatet og staten i voldssaker kan være tilbøyelig til å se mannen som utøver og kvinnen som utsatt, nærmest uansett hva saken og bevisstillingen er, kan være svært innbringende for de som vil utnytte systemet. Da jeg gjorde research til dagens tekst, kom det typisk nok opp relaterte annonser på min facebook. Jeg bet meg merke i et konkret advokatfirma som har spesialisert seg på å bistå volds- og overgrepsutsatte i å fremme erstatningskrav. Det er i utgangspunktet prisverdig, men jeg reagerte på en offensiv markedsføring med overskrifter som «Fikk 4,3 millioner kroner i voldsoffererstatning etter familievold», samt «Fikk 1,3 millioner kroner i erstatning etter henlagt voldtektssak». Her er det utvilsomt pengene som snakker, og det er bekymringsverdig at nettopp manipulerende og hevnsøkende kvinner kan komme til å la seg friste. I saker hvor det ikke finnes vitner eller bevis, hvor det er ord mot ord, vil det hele bli et spørsmål om troverdighet. Der hvor kvinnen er god på å spille offer, kan mannen ligge tynt an.

Hvem er kvinnene som utøver vold?

Forskning viser at kvinner som utøver vold kan være kvinner som selv har opplevd vold i oppveksten. Kanskje har de vokst opp med vold i hjemmet, og foreldrenes kamper er deres eneste observasjonslæring hva konfliktløsning angår. Det kan også dreie seg om kvinner som har vansker relatert til ADHD og personlighetsforstyrrelser, samt rusproblemer. De burde egentlig få hjelp og behandling i helsevesenet, men havner tidvis på familievernkontorene eller i rettsvesenet i stedet, da som følge av konflikter med partner. De er ofte overbevisende, og blir gjerne møtt med den største velvilje, selv om det faktisk kan være de som er den mishandlende part. Tro dog ikke at ikke ressurssterke og høyt utdannede kvinner med plettfrie fasader ikke utøver vold. Vold finnes i alle sosiale sjikt.

Hvorfor sier ikke mennene i fra?

Et av hovedargumentene når menn ikke rapporterer, er at livspartneren også utøver latent vold og truer med at dersom de går, får de aldri se barna igjen. Så da holder de ut i kjærlighet til ungene som de vil ha rundt seg. Mange har også en forventning om at de ikke vil bli trodd, og de tenker det er nytteløst og si fra. Virkeligheten er da også slik at mange kvinner kommer unna med å slå eller utøve annen vold, rett og slett fordi vi ikke tror kvinner driver med slikt. Vi tror det ikke før vi ser det, og vi ser det ikke før vi tror det. Akk, ja.

Vi trenger en ny teoretisk forståelse av vold og kjønn

Vold kan ha sin basis i psykologisk overlegenhet fremfor fysisk overlegenhet. Ergo kan den ikke forståes som knyttet til bare mannlighet eller kvinnelighet. Partnervold mot menn er et forsømt felt preget av stor uvitenhet og fordomsfull tenkning. Voldsutsatte menn som forsøker å be om hjelp, kan oppleve ny krenkelse og retraumatisering, ved at de i verste fall ikke blir trodd. Er det riktig ille, kan de ende opp med å få hele anklagen i retur fra en manipulerende partner som vet at systemet helst vil tro på henne. Storsamfunnet må følgelig forbedre sin forestilling av dette temaet.

God og fredelig helg!

Kilder:

https://proba.no/app/uploads/sites/4/probarapport-1702-den-mannlige-smerte.-menns-erfaringer-med-vold-i-naere-relasjoner.-1.pdf [1]

https://reform.no/viktig-rapport-menn-utsatt-vold/ [2]

 

https://www.dagbladet.no/kultur/den-mannlige-smerte/67418464 [3]

 

https://www.dagbladet.no/tema/derfor-bagatelliseres-vold-mot-menn/64023481 [4]

 

https://forskning.no/2015/01/vold-mot-kvinner-er-en-tragedie-vold-mot-menn-er-komedie [5]

 

https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-kriminalitet-samliv/2011/12/slatt-av-kona [6]

 

https://www.nrk.no/norge/18.000-menn-bankes-av-konen-arlig-1.11748942 [7]

 

http://www.sinnetshelse.no/artikler/voldelige_jenter.html [8]

 

http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm [9]

https://www.adlibris.com/no/bok/meningen-med-volden-9788244620659 [10]

Tegn abonnement [11] eller støtt oss på andre måter [12] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474