Sergey Sobyanin. Foto: Wikimedia Commons/Kremlin.ru

I konkurranse med fire andre kandidater trakk Sergej Sobjanin til slutt det lengste strået i kampen om Moskvas prestisjefylte ordførerverv, og sikret seg dermed sin tredje periode på rad. Partiuavhengige Sobjanin nyter stor popularitet blant byens velgere, noe som viser seg i hans oppslutning på 70 prosent, opp fra 51,4 prosent i 2013.

annonse

På meningsmålinger før valget var Sergej Sobjanin lenge en soleklar favoritt, og beholdt sitt momentum frem til valginnspurten. Sobjanins utfordrere var Mikhail Degtjarov fra Det liberaldemokratiske parti (6,8 %), Vadim Kumin fra Kommunistpartiet (11,5 %), Mikhail Balakin fra Borgerunionen (1,9 %) og Ilja Sviridov fra Rettferdig Russland (7,9 %). Opprinnelig var det fire ordførerkandidater, men Moskva byrett påla byens valgkommisjon å også ta med Balakin.

Partiuavhengige Sobjanin var opprinnelig medlem av Vladimir Putins parti Forent Russland, før han i 2013 ble frittstående. Sobjanin tilhører urfolket mansi i Ural-regionen. Som ordfører har han trappet ned forgjengerens storstilte byutviklingsprosjekter, men samtidig forbedret byens enorme transportsystem og forsøkt å bremse privatbilismen gjennom tiltak som p-avgift. Dessuten har han ikke villet tillate gay pride, advart mot ghettofisering blant immigranter og kuttet i offentlig sektor.

Det er en av verdens største byer som i helgen gikk til valg. Som gjenvalgt ordfører fortsetter Sobjanin som øverste politiske leder for over 12 millioner innbyggere. Moskva er en av Europas største økonomier og finanssentra, foruten et viktig transkontinentalt trafikknutepunkt. Med valgseieren styrker Sobjanin seg som en av de ledende politikerne i Russland, og nevnes nå som Putins mulige etterfølger i 2024.

For å stille som ordførerkandidat trengs det støtte fra minst 110 av Moskvas snaut 1.800 folkevalgte: en mekanisme kjent som munisipalfilteret. Partiløse kandidater må i tillegg ha et femsifret antall signaturer fra hovedstadens stemmeberettigede. Dermed var det et tjuetall personer som ikke oppnådde formell godkjennelse av sitt kandidatur da fristen løp ut 3. juli. De representerer i hovedsak særbevegelser som ikke har oppslutning hos russere flest, herunder monarkister, miljøfanatikere og ytterliggående nasjonalisme.

annonse
annonse

Russere er blant dem som hyppigst går til stemmeurnene i Europa. Tidligere i 2018 var det presidentvalg, mens valget til nasjonalforsamling fant sted i 2016. I tillegg valgte moskovittene bystyre i 2014, bydelsrepresentanter i 2017 og altså ordfører i 2018. Dessuten holdes det regelmessig mellomvalg til nasjonalforsamlingen. 7.216.076 personer hadde stemmerett i gårsdagens valg, mens oppmøtet endte på 30,5 prosent.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett-medlemskap finner du ved å trykke her.