Illustrasjonsfoto: Pixabay/PIRO4D
annonse
annonse

I naturfagstimene lærte vi at personer fører sine gener videre ved å få barn. Reproduktiv suksess betones med andre ord som et rent individuelt anliggende, til nød et slektsanliggende. Men er dine geners overlevelse også avhengig av din etniske gruppe? Spørsmålet er omstridt, og finner delvis svar i Frank Salters bok «On Genetic Interests – Family, Ethnicity, and Humanity in an Age of Mass Migration».

Hvor langt går slektskap?

Før nyttår skrev jeg en artikkel om at mennesker ikke bare tilgodeser sine barn med ressurser, men at vi også favoriserer slektninger i sidelinjer, herunder nieser og tremenninger.

annonse

Genetisk kan dette forklares med kin selection. Søsken har vanligvis 50 prosent felles gener, søskenbarn 12,5 prosent, tremenninger 3,13 prosent og så videre. Med andre ord favoriserer du 25 prosent av dine gener ved å favorisere din niese.

Nordmenn kan sies å favorisere slektninger til og med tredje ledd, det vil si tremenninger. Deretter tar rausheten slutt.

Når vi kommer så langt som til fem- og seksmenninger, begynner den genetiske likheten å avta. Vi ser ikke lenger personlig interesse i favorisering, særlig hvis slik favorisering går på bekostning av vår egen velvære og realiseringspotensial.

Sagt på en annen måte: hvis man som barnløs pensjonist har valget mellom å dra på jordomseiling eller gi sin formue til en firmenning som man har 0,78 prosent felles gener med, velger de aller fleste av oss det første. Vi er slektsaltruister, men ikke til enhver pris.

Flerløps reproduksjon

Selv om vestlige samfunn legger vekt på individuell reproduktiv suksess, er genetikere enige om at en persons reproduktive suksess avhenger av suksess hos andre som har samme gener. Vanligvis tolkes disse «andre» som personens familie eller slekt.

annonse

Grunnen er rett og slett at mennesker strengt tatt ikke reproduserer seg i betydningen kloning. Isteden formerer vi oss ved å blande våre gener med andres, slik at vårt avkom aldri blir en identisk kopi av oss selv, men et genetisk unikt individ.

Ved kloning ville ditt avkom ha hatt 100 prosent av dine gener. Men fordi du blander dine gener med en av motsatt kjønn, blir andelen 50. Derfor er dine geners videreførelse avhengig av at din slekt også har reproduktiv suksess.

Les også: Gener bestemmer delvis vår kultur

Hvis vi sier at dine gener er en lottospiller, mens barn er lottokuponger som hver har en gitt vinnersjanse, lønner det seg for dine gener å spre seg på så mange ulike lottokuponger som mulig: ikke bare dine barn (50 prosent av dine gener), men også dine nieser og nevøer (25 prosent), dine fettere og kusiner (12,5 prosent) og så videre. Jo flere ulike kuponger du har, desto mer øker din vinnersjanse (og selvsagt også din økonomiske innsats). Vi kan da snakke om at din reproduksjon skjer i flere samtidige løp.

Etnisk gruppe som forsikringsselskap

Så langt har vi fastslått at det finnes såkalt genetisk interesse på familienivå og hos slekter: din nieses overlevelse er 25 prosent også din overlevelse.

Men genetisk interesse eksisterer også på etnisk nivå, mener Frank Salter. Han har skrevet boken «On Genetic Interests – Family, Ethnicity, and Humanity in an Age of Mass Migration», som er grunnlaget for min artikkel.

annonse

Bokens sentrale idé er at individ (1 person), familie (fra 3 personer) og slekt (f.eks. 30-50 personer) bare er de minste enhetene i en større genetisk kontinuitet. Høyere oppe finner vi blant annet etnisk gruppe (f.eks. 4-12 millioner) og til slutt menneskehet (7 milliarder).

Med andre ord har vi også genetisk interesse i etnisk gruppe, mener Salter. Hvis du og din slekt dør ut, må dine gener nemlig feste lit til din etniske gruppe for å overleve.

Les også: Venstresidens blanke ark

Etter mitt skjønn har Salter rett i sin påstand om at genetisk overlevelse ikke begrenser seg til slekt, men til sist også avhenger av etnisk gruppe. Hvis din slekts overlevelse skulle feile, fungerer din etniske gruppe som en backup som gjør at dine gener likevel ikke forsvinner.

Vi kan bruke en datateknologisk allegori: selv om din datamaskin (du) eller nettverk av datamaskiner (din slekt) skulle crashe, slik at genetiske data på harddisken går tapt, vil dine data fortsatt være lagret i en skyløsning (din etniske gruppe). Eller for å si det med finans: din etniske gruppe er et forsikringsselskap som sikrer at dine gener aldri helt forsvinner fra jordens overflate, med andre ord genetisk risk pooling.

Bør ikke overdrives

Din etniske gruppe øker dine geners overlevelse. Politisk er det neppe comme il faut at du har genetisk egeninteresse i det å favorisere din etniske gruppe fremfor somaliere og pakistanere, siden det første øker dine geners overlevelse, mens det andre ikke gjør det. Men det er kurant genetikk. Det er etter mitt skjønn ingenting formelt uriktig ved Frank Salters teori.

Med andre ord er det ikke vitenskapen i seg selv som er gjenstand for drøftelse, men vår anvendte tolkning av den.

Den gjensidige genetiske interessen mellom etniske nordmenn har i all hovedsak genetisk relevans og relevans på populasjonsnivå, og bør ikke overdrives i interpersonale relasjoner. Du og en annen etnisk nordmann er fremfor alt reproduktive konkurrenter.

Les også: Hva har fugler og mennesker til felles?

Salter skriver da også at individer har minimal genetisk interesse i sin etniske gruppe, unntatt ved trusler mot gruppen som helhet.

Vår evolusjon (naturlig utvalg) drives frem av konkurranse mellom individer. Konkurransen starter mellom spermier, hvor den dyktigste når først frem til eggcellen og dermed sikrer at våre paternale gener er de beste av alle tilgjengelige. Og etter fødselen fortsetter konkurransen, blant annet om hvem som overlever sykdom og hvem som akkumulerer mest ressurser.

Massemigrasjon

Som subtittelen «Family, Ethnicity, and Humanity in an Age of Mass Migration» sier, er det vår tids massemigrasjon som danner konteksten rundt Frank Salters teori. Tidligere formerte vi oss i homogene populasjoner, derfor var genetisk interesse ikke noe å dvele ved. Men nå gjør massemigrasjon at vi angivelig ikke lenger kan stole på at våre naturinstinkter tar avgjørelser som er i vår genetiske interesse.

Dette er en påstand som krever utdypning. Salter mener at slikt som avansert teknologi og nye og raskere kommunikasjoner delvis har satt genetisk innarbeidede atferdsmønstre ut av spill. «Hovedproblemet», skriver Salter, er at genetisk tilpassing henger mange tusen år bak nyvinninger i teknologi. Vi har fortsatt steinalderhjerne.

Vitenskapsmannen Salter sier det selvsagt ikke, så jeg får stå for utlegningen: der hvor en etnisk norsk kvinne før dro ut på byen og bare fant genetisk beslektede menn, finner hun i dag menn i alle kulører og fasonger. Men fordi vår hjerne fortsatt er tilpasset jeger- og sankertidens stammesamfunn hvor ens genetiske interesse automatisk var ivaretatt, har hjernen ikke utviklet forsvar av ens genetiske interesse i etnisk blandede befolkninger.

Lettlest og stadig aktuell

Frank Salters bok ble først utgitt på Peter Langs forlag i 2003, og kom deretter i ny utgave hos Transaction Publishers i 2007. Siden har Routledge overtatt utgiveransvaret, og tredje utgave gikk i trykken i 2017. Boken har med andre ord ikke mistet sin relevans etter femten år, men kan sies å være mer aktuell enn på lenge, ikke minst etter migrantinvasjonen i 2015.

Min negativitet til boken skyldes først og fremst dens nasjonalsosialistiske implikasjoner. Sosialisme er ille, genetisk sosialisme enda verre. Se bare for deg den genetiske parallellen til Venezuela. Men jeg finner ingenting å utsette på boken som sådan. Bokens vitenskapelige basis er standard genetikk, ikke ulik fagfeller som William D. Hamilton og Richard Dawkins, samt utgitt på anerkjent forlag. Derfor må jeg dessverre anbefale Salters bok.

Boken begynner som en normal vitenskapelig avhandling. Senere blir Salter derimot mer politisk, og argumenterer blant annet for at genetisk interesse best sikres gjennom etniske stater, altså ikke nasjonalstater, men etnostater. Når han til slutt også begynner å røre om «globalistiske eliter», blir det tydelig Salter har kastet av seg forskerfrakken og tatt steget opp på bruskassen.

Min anbefaling står likevel ved lag. I et menneskes vitenskapelige danningsprosess er det avgjørende å utsettes for ulike og til dels motstridende ideer. Og Salter byr på ideer som helt klart har originalitet, blant annet forslaget om selektiv regionalisme som alternativ til dagens grenseløse verden.

Boken er både lettlest og logisk strukturert. Dette gjør innholdet overkommelig for den som ikke har store forkunnskaper i genetikk. I tillegg taler det til bokens fordel at Salter skriver konsist, for dessverre er det slik at mange vitenskapsmenn isper sine tekster alt fra anekdoter til humor i den tro på at dette gjør teksten lettere for lekfolk. Boken kan leses her.

År: 2007
Tittel: On Genetic Interests – Family, Ethnicity, and Humanity in an Age of Mass Migration
Forfatter: Frank Salter
Forlag: Transaction Publishers
Språk: engelsk
Sider: 388

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon