- Resett - https://resett.no -

Mistillitsavstemning mot May etter brexitnederlag

Oppdatering:

Parlamentet i Storbritannia skal onsdag ta stilling til Labours mistillitsforslag mot statsminister Theresa Mays regjering etter brexitnederlaget.

Labour-leder Jeremy Corbyn fremmet mistillitsforslaget mot statsministeren. Avstemningen vil finne sted onsdag klokken 19 lokal tid.

annonse

Får opposisjonen flertall, betyr det at Storbritannia kan bli kastet ut i valgkamp så tidlig som onsdag kveld.

May led det største nederlaget i Parlamentet for en britisk regjering i moderne historie da brexitavtalen ble avvist med 432 stemmer mot 202.

– Dette er det største tapet noen regjering har lidd i dette huset siden 1920-tallet. Det er et katastrofalt nederlag for regjeringen, sa Corbyn etter brexitavstemningen.

Overlever mistillit
annonse
[1]

Statsministeren inntok en forsonende tone etter brexitfadesen i Parlamentet. Hun lovet tverrpolitiske sonderinger i forsøket på å stable sammen en ny avtale. Selv forventer hun å komme seirende ut av mistillitsavstemningen, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Det nordirske unionistpartiet DUP og Mays egne partifeller i Det konservative parti var innbitte motstandere av Mays nå havarerte brexitavtale, men partiene ønsker imidlertid ikke en Labour-regjering. Dermed har regjeringen gode sjanser til å overleve mistillitsforslaget.

Flere representanter tvitret tirsdag bilder fra nei-lobbyen, rommet i Parlamentet der representantene går inn i for å stemme mot et forslag. Det var fylt til randen.

Knusende kritikk

Men til tross for at Mays regjering ikke ser ut til å være særlig truet av mistillitsforslaget, har britiske mediers dom over Mays brexitavtale med EU vært knusende. «En komplett ydmykelse», skriver Daily Telegraph. «Brextinct», skriver Sun. «No deal, no hope, no clue, no confidence», lyder dommen fra Daily Mirror.

Hva som skjer videre, er fullstendig i det blå. Den uavklarte situasjonen har fått frykten til å øke for «no deal», det vil si et kaotisk scenario der Storbritannia krasjer ut av EU uten å ha noen avtale på plass.

– Med kveldens avstemning har risikoen økt for en uordnet uttreden, advarer EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

annonse

– Tida er nesten ute, sier han.

Pessimistisk Macron

Frankrikes president Emmanuel Macron sier på sin side at han ikke tror at EU kan reforhandle en ny avtale med Storbritannia.

– Jeg tror virkelig ikke på dette fordi vi allerede har strukket oss så langt vi kunne. Britiske ledere må finne ut av dette selv, og jeg ønsker dem lykke til, sa Macron.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) uttaler at Norge er godt forberedt på et «no deal»-scenario.

– Men det er fortsatt mulig å få flertall for en løsning som innebærer at Storbritannia forlater EU med en avtale, sier hun.

Fakta om mistillitsforslaget mot Mays regjering

* Labour-leder Jeremy Corbyn fremmet mistillitsforslag mot May og hennes regjering etter at Mays forslag til skilsmisseavtale med EU ble nedstemt med stor margin i Underhuset tirsdag 15. januar.

* Onsdag står følgende på agendaen i Parlamentet. Alle klokkeslett er i norsk tid:

* 13.45: Utspørringen av Theresa May ventes å være ferdig.

* 20.00: Underhusets leder, Andrea Leadsom, har sagt at man vil bruke hele dagen, fram til klokken 20, før avstemningen vil finne sted.

* Om Labour vinner gjennom med sitt mistillitsforslag vil regjeringen få 14 kalenderdager på seg til å gjenvinne tilliten til de folkevalgte. Om de ikke lykkes med det, kan en annen regjering dannes.

* Om det ikke kan dannes en ny regjering blir Parlamentet oppløst, og det blir et opphold på 25 arbeidsdager før det holdes nyvalg.

* May ventes å vinne mistillitsavstemningen, da det irske unionistpartiet DUP, som stemte imot Mays brexitavtale, gikk raskt ut og lovet at de vil støtte May i avstemningen.

* Om May ikke felles må hun finne en «plan B» for avtalen. May må i så fall presentere sin nye visjon til Underhuset mandag 21. januar.

Fakta om brexitavtalen

* EU og Storbritannia ble i november enige om en avtale om vilkårene for Storbritannias uttreden av EU den 29. mars 2019. Avtalen må godkjennes av Parlamentet i London samt av EUs ministerråd og EU-parlamentet før den kan tre i kraft.

* Avtalen legger opp til en overgangsperiode som skal løpe fra 30. mars 2019 til 31. desember 2020. I overgangsperioden vil det meste fungere som om Storbritannia fortsatt var med i EU, men uten at Storbritannia får være med i EUs beslutningsprosesser. Dette skal gi Storbritannia tid til å forhandle fram nye avtaler med EU og andre land før de praktiske konsekvensene av Storbritannias uttreden av EU trer i kraft.

* Avtalen sikrer rettighetene til borgere som innen utløpet av overgangsperioden har flyttet lovlig fra andre EU-land til Storbritannia eller fra Storbritannia til andre EU-land. Disse bestemmelsene skal også utvides til Norge.

* Storbritannia og EU er i tillegg enige om hvor mye Storbritannia skal betale inn til EUs budsjetter.

* Egne særordninger er forhandlet fram for Gibraltar, Kypros og Nord-Irland.

* Ordningene for Nord-Irland innebærer at overgangsperioden kan bli forlenget én gang i ett eller to år hvis EU og Storbritannia ikke klarer å forhandle seg fram til alternative løsninger i tide. Er det fortsatt ingen enighet ved overgangsperiodens utløp, vil en reserveløsning tre i kraft.

* Reserveløsningen innebærer at Storbritannia blir værende i EUs tollunion inntil alternative løsninger er forhandlet fram. For å sikre like konkurransevilkår må Storbritannia dessuten følge EUs konkurranseregler, regler for statsstøtte, miljøstandarder og arbeidslivsregler.

* Avtalen inneholder også detaljerte bestemmelser om hvordan tvisteløsning og håndheving av avtalen skal fungere.

* Sammen med avtalen er det lagt fram en felles politisk erklæring om rammene for det framtidige forholdet. Denne erklæringen er ikke juridisk bindende, men skal stake ut kursen for framtidige forhandlinger om en frihandelsavtale og andre samarbeidsavtaler mellom EU og Storbritannia.

Nyvalg? En ny folkeavstemning? Nye forhandlinger? En rekke muligheter ligger åpne etter at brexitavtalen er stemt ned.

De folkevalgte i Underhuset har med stort flertall forkastet utmeldingsavtalen statsminister Theresa May har forhandlet fram med EU. Hva de vil ha i stedet, er derimot et stort mysterium.

Mens noen ønsker å avlyse skilsmissen, mener andre at Storbritannia bør forlate EU uten avtale.

Det eneste som er klart, er at det nå haster for May å komme opp med en «plan B». Samtidig har opposisjonspartiet Labour reist mistillit mot regjeringen.

Her er noen av scenarioene som kan bli aktuelle:

1. Nye forhandlinger 

May tolker Underhusets nei som et krav om en bedre avtale. Hun går tilbake til EU i håp om å sikre nye innrømmelser for å blidgjøre de folkevalgte. Nye samtaler kommer i gang, samtidig som dramatikken øker idet klokka ubønnhørlig tikker ned mot fristen. Utgangspunktet er at Storbritannia automatisk trer ut av EU ved midnatt norsk tid den 29. mars, med eller uten avtale.

2. Norge pluss

Tverrpolitiske sonderinger viser at et flertall av de folkevalgte er villige til å støtte en brexitavtale som legger opp til en tettere tilknytning til EU etter skilsmissen. May setter i gang en dialog med EU for å få justert avtalen med dette målet i sikte. Et alternativ som er blitt mye diskutert, er «Norge pluss», det vil si en modell der Storbritannia i likhet med Norge blir med i det indre marked, men der britene i tillegg blir med i EUs tollunion.

3. Nyvalg

May taper tillitsvoteringen og går av. Ingen ny regjering lar seg stable på beina, og nyvalg blir utlyst. Et slikt scenario vil høyst sannsynlig også innebære at Storbritannia må be EU om å gå med på å utsette utmeldingen for å gi neste regjering tid til å stake ut en ny kurs. Utsettelse er mulig, men krever enstemmighet blant EUs medlemsland.

4. Ny folkeavstemning

En fløy i Underhuset har lenge fremmet krav om en ny folkeavstemning om EU-medlemskap. May har blankt avvist dette alternativet, men kravet kan få fornyet aktualitet nå som Underhuset har forkastet brexitavtalen. En ny folkeavstemning vil neppe la seg gjennomføre før den 29. mars, så også dette scenarioet vil etter all sannsynlighet forutsette at EU går med på å utsette skilsmissen.

5. Styrt «no deal»

May blir sittende som statsminister. Hun konkluderer med at det ikke er mulig å oppnå mer i forhandlingene med EU, men hun er heller ikke villig til å utsette eller avlyse utmeldingen. I stedet tar hun en beslutning om å styre Storbritannia mot en mest mulig kontrollert skilsmisse uten avtale. Et slikt scenario vil trolig møte massiv motstand i Underhuset, men kan likevel bli sluttresultat hvis ingen andre alternativer får flertall.

6. Kaotisk «no deal»

De folkevalgte har sagt nei til Mays avtale, men ingen andre alternativer får flertall. Dermed er Underhuset lammet, og Storbritannia kastes ut i en kaotisk skilsmisse uten avtale, simpelthen fordi det er dette alternativet som automatisk blir utfallet hvis ingenting annet besluttes.

7. Ingen utmelding

EU-domstolen fastslo i desember at britene har rett til å avlyse utmeldingen dersom de skulle ønske det. Flere veier kan lede til et slikt utfall, for eksempel en ny folkeavstemning som gir flertall for å bli værende i EU, eller en beslutning i Underhuset om å avlyse utmeldingen i ellevte time.

Tegn abonnement [1] eller støtt oss på andre måter [2] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474