Illustrasjonsbilde. AFP PHOTO/BULENT KILIC
annonse

Russland har store utfordringer i Kaukasia, men viser det bare motvillig og glimtvis. Tross tjue års krig mot jihadistisk separatisme ulmer det fortsatt under overflaten, noe som forklarer hvorfor ellers allmektige Putin trår så varsomt frem i regionen. Russland sliter med islamsk terror, men knivangrepet på KIWI Fredensborg viser at Kaukasia også kan bli et europeisk problem.

Glemt kruttønne

Med sterke fjernsynsbilder fra IS i Syria og Irak og Boko Haram i Nigeria er det lett å tenke at all terrortrussel kommer utenfra Europa. Med lupe gransker vi derfor flyktningstrømmen fra krigsherjede land i frykt for at det kanskje sitter en IS-terrorist blant småbarn og oldinger i Middelhavets overfylte båter.

annonse

Imens får Europas egen kruttønne lite oppmerksomhet. De seneste årene har folk fra Kaukasia samt Sentral-Asia utført flere terrorangrep i Vest-Europa, og mens det ofte er snakk om småskalaaksjoner, synes trenden ikke til å ta feil av: stadig flere terrorister kommer fra kaukasiske områder. Og i motsetning til IS og Boko Haram bor de allerede i Europa, og kan reise forholdsvis fritt og ubemerket her – de trenger ikke å ankomme via asylruter.

Les også: Et Europa under angrep

Nord-Kaukasia er en i hovedsak muslimsk region i Russland, og består blant annet av delrepublikkene Dagestan, Ingusjetia og Tsjetsjenia. Kaukasiere begikk blant annet knivangrepet i Paris i mai 2018, og da en lastebil meide ned tjue mennesker i Drottninggatan i april 2017, var det en sentralasiat som satt bak rattet.

I rødt Moskva by. I grønt Nord-Kaukasias muslimdominerte republikker Karatsjajevo-Tsjerkessia, Kabardino-Balkaria, Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan (sør) , og i grønt republikkene Basjkortostan og Tatarstan med store muslimske populasjoner (øst). De russiske føderale enhetene Krim og Sevastopol by vises ikke på kartet. WikiImages

 

Ikke så harmonisk

Russland er en multietnisk stat som rommer flere religioner og en drøss etnisiteter. Siden 1600-tallet har landet nemlig underlagt seg all verdens fargerik befolkning gjennom ekspansjon i fire retninger. Som statsleder i dag skal man ha stramt grep for å holde mangfoldet i tømmene. Utad fremstilles Russland som et land hvis innbyggere lever i harmonisk sameksistens og gjensidig respekt, og offisiell retorikk legger stor vekt på å promotere nasjonal identitet og enhet mellom likestilte folk, språk og kulturer. Noe annet ville ha slått kiler inn i idéfundamentet som føderasjonen bygger på.

annonse
annonse

I virkeligheten er motsetningene store, særlig mellom etnisk russisk flertallsbefolkning og det som kalles «black people» fra Kaukasia samt Sentral-Asia. Med sin bråkete fremferd, lave terskel for konflikt og intense glaning – stikk motsatt av storbyrussere – har kaukasiere ingen høy anseelse i metropolen Moskva og St. Petersburg, hvor de henvises til jobber som bygningsarbeider, pirattaxisjåfør og mer eller mindre autorisert sikkerhetsvakt. Tsjetsjenere i grupper går man helst forbi – et tilfeldig blikk tolkes gjerne i verste mening av lettkrenkede æreskulturer fra sør.

Les også: Den norske verdighetskulturen trues av massiv import av æreskultur

Foruten Nord-Kaukasia finnes det store muslimske populasjoner i republikkene Tartarstan og Basjkortostan i Ural, en dagsreise øst fra Moskva. Mannen bak knivangrepet på KIWI Fredensborg var bosatt i Basjkortostan. Vel 20 millioner (14 prosent) av Russlands befolkning har muslimsk bakgrunn, landet har dermed Europas største muslimske populasjon. Under sitt styre har Vladimir Putin søkt å utvikle «russisk islam» for å sikre lojalitet til føderasjonen og motvirke fremmed innflytelse, herunder har presidenten påpekt at tildekning av hode ikke har tradisjon i russisk islam. De fleste muslimske russere er for øvrig sunnier.

Magesjau

Russland er et tidligere imperium som en gang strakte seg over tre kontinenter og en tidligere supermakt som delte verden i to. Dette stikker fremdeles dypt i russisk bevissthet, og gjør enhver landavståelse utenkelig. Likevel spørs det om Russland er bedre tjent med å hive Nord-Kaukasia ut av føderasjonen. Andre land har avviklet sine kolonier og overlatt erobrede folkeslag til seg selv. Nå er tiden kanskje inne for Russland.

annonse

Som nordmann har jeg i grunn ingen meningsberettigelse om Russlands form og innhold. Men som nordmann ser jeg flere fordeler ved at Russland skjærer av seg det islamske bukfettet, blant annet kan det åpne for friere reise mellom Norge og Russland, nordmenn og russere. Tross ulikheter er russere våre genetiske tremenninger i lag med polakker og baltere. I dag er visumfri reise fra Russland til Norge derimot irrealistisk, og selv om det fra offentlig hold ikke uttales, er Kaukasia en helt åpenlys grunn.

Les også: Sosial uro i Russlands etniske republikker

Tilnavnet Russlands bløte buk – med henvisning til mykt kroppsvev – har oppstått fordi Kaukasia alltid har utgjort et svakt og gjennomtrengelig punkt langs en ellers befestet grense. Ingen steder er Russland mer sårbart. Men for Kreml har regionen nå utartet til ren magesjau, og de sliter med å holde masken under tarmriene.

Svettende Putin

For å si det rett ut: Russland har store utfordringer i Nord-Kaukasia. Nylig kunngjorde sikkerhetstjenesten FSB at de i 2018 likviderte 65 militante personer, mens 236 og 589 personer henholdsvis ble arrestert for terrorplanlegging og bistand til terror. Dette er ikke betryggende. Det er tvert imot alarmerende.

annonse

Les også: Økt terroraktivitet i Russland, ifølge FSB-sjef

Dette viser at regionen fortsatt har sprengkraft – bokstavelig talt. Selv om Russland har lykkes med å nedkjempe jihadistisk separatisme etter to lange kriger mellom 1994 og 2009, herunder det al-Qaida-støttede Kaukasus-emiratet, ulmer det fortsatt under overflaten. Illustrerende nok er dagens president i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, sønn av en tidligere opprørsleder. Russland vant ikke krigen, men hestehandlet seg til fred.

Derfor vegrer Kreml seg for å gripe for dypt inn i delrepublikkenes selvstyre. Derfor nøler Kreml med å stanse jakt på homofile i Tsjetsjenia. Derfor besluttet en domstol nylig å gi påtalemyndighetene medhold i at Gazprom må nedskrive forfalt gassgjeld for 1,2 milliarder kroner i Tsjetsjenia – tre av ti husstander makter rett og slett ikke å betale for oppvarming av sitt eget hjem.

Les også: Jeg advarte mot kaukasisk terrorisme, mistet jobben ved Universitetet i Oslo

Det sier seg selv at Kremls handlingsrom er snevrere enn man vanligvis tenker om Vladimir Putin. Hans-Wilhelm Steinfelds ord fra 2014 er like gyldige i dag: den kortvokste presidenten befinner seg midt mellom allmakt og avmakt. Enn så lenge holdes Nord-Kaukasias misnøye i sjakk med sjenerøse subsidier over det føderale budsjettet.

Og overføringer trengs. Næringslivet i Nord-Kaukasia er ubetydelig, herunder eksporteres unge menn som arbeidskraft til øvrige Russland. I en region som har vist seg ute av stand til å produsere stort annet enn faenskap, synes banking av kone og barn og tortur av homofile å ha høyere prioritet enn industri. Det er for ordens skyld ikke borgervern og kriminelle som torturerer homofile, men lønnet, uniformert politi i arbeidstiden. Det at regionens ressurser benyttes til organisert menneskejakt istedenfor næringsutvikling, sier ikke lite om hva slags dysfunksjonelle entiteter man her står overfor. I det hele fremstår Tsjetsjenia som et sted hvor sadoperverse muslimske menns lyster finner fritt spillerom overfor dem som er svakere.

Les også: Æresdrap fortsatt utbredt i Nord-Kaukasia

Også europeisk problem

Russland har hatt et svare strev med tallmessig underlegne, men iltre fjellfolk fra Kaukasia. Mye kan sies om kaukasiere, men krige vil ingen bestride at de kan. Tsjetsjensk stridsevne er russerne smertelig klar over. Blant de mest oppsiktsvekkende terroraksjonene huskes bombingen av Moskvas metro i 2010, massakren på over hundre barn i Beslan i 2004 og gisseldramaet i flere akter på Dubrovka-teateret i Moskva i 2002. Men Kaukasia er i økende grad også et europeisk problem. Muslimer fra Kaukasia samt Sentral-Asia har utført flere terrorangrep i Vest-Europa, blant annet knivangrep i Paris og lastebilangrep i Stockholm. Og nå sist på Fredensborg.

Les også: Hallo, det har skjedd en alvorlig terrorhandling på Kiwi i Møllergata!

Det er lett å polemisere om at knivstikking på super’n ikke er orntli’ terror. Men mikroterror kan vise seg å bli en ny og større trend. I KIWI-saken har vi å gjøre med et forlorent menneske som tross økonomisk ressurssvakhet klarte å ta seg hele veien fra Ural til Oslo – fordi han hadde fått det for seg at vesteuropeere har det for godt. Og Norge ble antakelig valgt på innfall, et land han knapt kjente på forhånd. Dette er en ny terrorstandard -kassekøterrorisme begått av løse eksistenser hvis arbeidsledighet, vankelmodige psyke og eventuelle avslag på opphold tar opp i seg antikapitalistisk hat mot Vesten eller kvasireligiøse overbevisninger.

I motsetning til kjerneområdene til IS og Boko Haram er Kaukasia del av Europa. Som russiske statsborgere har kaukasiere lett adgang til Schengen-området, og derfra ligger veien åpen til Norge. Tildragelsen på KIWI Fredensborg viser at det kan gå timer fra riksgrensen krysses til noen får en kniv i ryggen. Kanskje sitter den neste butikkterroristen på en timeekspress nær deg.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon