Illustrasjonsfoto: Pixabay/Gellinger
annonse

Hva skaper homoseksualitet, og hvordan går det i arv? I boken «Gay, Straight and the Reason Why» tar hjerneforsker Simon LeVay for seg det seneste innen molekylærgenetisk og neuroanatomisk vitenskap, og svaret blir til slutt svært overbevisende. Les mer om endokrinologi, nukleus INAH 3 og ultrafeminine kvinner.

annonse

Religiøse dogmer

annonse

Et av de viktigste dogmene i sosialismen, 1900-tallets dominerende religion, er at mennesker er født som blanke ark og at alle senere forskjeller mellom oss er kulturelle påtegninger. Med andre ord er forskjeller som fattig og rik, stygg og pen, dum og smart, heterofil og homofil og mann og kvinne ikke biologiske, men holdninger som er tillært og som dermed kan endres.

For noenlunde opplyste og logisk anlagte mennesker er det åpenbart at kjønn og seksualitet, herunder homoseksualitet, er biologisk. Vi lever i 2019, og vitenskapelige fremskritt har latt oss erstatte venstresidens religiøse dogmer med naturbaserte fakta.

Hva skaper homoseksualitet, og hvordan går det i arv? For å finne svar har jeg anskaffet boken «Gay, Straight and the Reason Why – The Science of Sexual Orientation» av Simon LeVay. Forfatteren er doktor i neuroanatomi, og påviste i 1991 at heteroseksuelle menn og homoseksuelle menn har ulik hypothalamisk struktur i hjernen. LeVays funn ble to år senere utdypt i boken «The Sexual Brain». La oss se nærmere på hvordan hormoner former hjernen.

annonse
annonse

Hjernen styrer seksualitet

Hvis jeg sier neuroendokrinologi, svarer du sannsynligvis neuro-hæ. Derfor tar vi det langsomt. «Neuro» handler om nerveceller (neuroner), mens «endokrinologi» er læren om hormoner. «Neuroendokrinologi» blir dermed hvordan hormoner påvirker nerveceller.

Tidligere har jeg skrevet om neuroner, som er kroppens minste byggekloss etter molekyler, atomer og elementærpartikler. Neuroner kan beskrives som kommunikasjonssentraler som via elektriske og kjemiske signaler sender beskjeder gjennom kroppen. Neuron B mottar innkommende signaler fra neuron A, og sender signalene videre til neuron C. Det løper neuroner gjennom hele kroppen. Bare i hjernen har vi millioner.

annonse
Reklame

Hormoner er på sin side kjemiske substanser. Vi skal holde oss til steroide hormoner alias kjønnssteroider som androgen (herunder testosteron), østrogen og progestogen. Under fosterutviklingen utsettes hjernen for kjønnssteroider som som binder seg til reseptorer (mottakere) på neuronene. Steroider kan enten blokkere eller aktivere reseptorer, og ved aktivering sendes det signaler inn til DNA-et i hvert neuron, slik at cellen kodes til å vokse, dele seg eller andre handlinger.

Og for å gå rett på sak: jo mer testosteron neuronklyngen INAH 3 i hjerneområdet hypothalamus utsettes for, desto mer vokser INAH 3 i størrelse. Tilsvarende blir INAH 3 mindre ved små mengder testosteron.

INAH 3 regulerer seksuell atferd. Heteroseksuelle menn har to til tre ganger større INAH 3 enn heteroseksuelle kvinner og homoseksuelle menn.

Seksualitet ligger med andre ord i hjernen, som selv er del av det sentrale nervesystemet. INAH 3 er selvsagt ikke det fulle og hele svaret på seksualitet, som påvirkes av mange faktorer. Men det er en hovedårsak. Ellers spiller intrauterint miljø (i livmoren) og gener også inn. La oss derfor bevege oss fra hormoner til gener.

Hyperheteroseksuelle kvinner

Det er bred enighet om at seksualitet ligger i genene. Her støtter forskere seg ikke minst på kliniske studier: mengderike undersøkelser av alminnelige helsøsken, toeggede tvillinger og eneggede tvillinger – forskerne har særlig lagt sin elsk på eneggede tvillinger – viser nemlig at homoseksualitet ikke er jevnt fordelt på alle slekter. Tvert imot synes det å hope seg opp i noen slekter, mens andre har kronisk manko.

Likevel er det vanskelig å identifisere spesifikke gener, og ofte kommer man ikke nærmere enn å fastslå i hvilket kromosom sannsynlige «homogener» bor. Men hittil tyder mye på at et bestemt gen i X-kromosomene har stor bestemmelse over hvem som blir gay eller straight. Det dreier seg særlig om et eller flere gener i regionen Xq28 i X-kromosomene og om et eller flere gener i kromosom 8. Det sistnevnte påvirker for øvrig mannlig seksuell orientasjon.

Les også: Gener bestemmer delvis vår kultur

Forskning peker tydelig i retning av at «homogener» i hovedsak nedarves på morssiden (i matrilineære slekter). Herunder viser studier at homoseksuelle menn i en bestemt slekt ofte utelukkende er beslektet gjennom kvinner.

Det er neppe tilfeldig at homoseksualitet er et kvinnelig påfunn. Har du hørt om hyperheteroseksualitet? Ikke jeg heller, før jeg leste Simon LeVays bok. Alle heteroseksuelle kvinner liker menn. Men noen kvinner er angivelig ikke bare heteroseksuelle, men over- eller hyperheteroseksuelle. De har så sterk medfødt tiltrekning til menn at de nærmest dyrker og tilber maskulinitet.

Og det er her vi kommer inn på homoseksualitet. Gjennom naturlig utvalg har såkalt androfile slekter utviklet så ekstrem preferanse for menn at ikke bare jentebarn, men også mange gutter fødes med sterk tiltrekning til menn. Så høyt elsker hun menn at moren ikke bare overfører preferansen til sine døtre: hun bader like gjerne guttefostrene i østrogen, sånn for å være helt sikker. Resultatet er at hyperheteroseksuelle kvinner i snitt føder flere homoseksuelle sønner. En homoseksuell mann er i grunn en heteroseksuell mann som har fått en ekstra dusj østrogen, det vil si steroider som bidrar til androfili, tiltrekning til menn.

«Homogener» er med andre ord et litt misvisende begrep, noe som LeVay også påpeker. Mer enn «homogener» som påvirker menn kan det snakkes om androfile gener som både påvirker kvinner og menn.

Får flere barn

Hva er følgene av androfili? Vi trenger ikke å legge for mye imellom. – De har mer sex med menn og blir oftere gravide, skriver LeVay om hyperheteroseksuelle kvinner. De er jevnt over søtere og lettere – kort sagt mer feminine. De er mer feminine, deres heteroseksuelle døtre er det – og deres homoseksuelle sønner er det. De gifter seg oftere med ressurssterke menn, og ikke minst får de større barneflokker.

Les også: Hva har fugler og mennesker til felles?

Herav kan vi utlede at det er korrelasjon mellom homoseksualitet og høy fertilitet. Slekter som har stort innslag av homoseksualitet, vinner på lang sikt konkurransen om seksuell reproduksjon, og motsatt for familier som nesten ikke produserer homoseksualitet. Slekter som har stort innslag av homoseksualitet, er herunder tallmessig større. Dette ser vi ikke minst ved at homoseksuelle menn har flere slektninger enn heteroseksuelle menn har: i snitt tre flere slektninger. Mens forskjellen kan virke marginal, kan den på noen generasjoner gi betydelig uttelling.

Legg dessuten til effekten av onkelaltruisme. Barn som har homoseksuelle onkler, vil motta forsørgelse og til slutt arv som om de hadde 1,5 foreldrepar, mens andre som regel må nøye seg med 1 foreldrepar. I praksis fødes homoseksuelle sønner for å bistå (kvinnelige) slektninger med oppfostring, for øvrig ikke ulikt sterile individer hos maur.

Det er i grunn noe antiegalitært, diskriminerende og kapitalistisk ved homoseksualitet. Homoseksualitet opptrer hos noen utvalgte, gir mer til dem som har mest fra før, og er sterkt markedsdrevet. Her er det ingenting som heter «sosial utjamning» eller konkurransetilsyn, men rå familieprioritering og kynisk vurdering av tilbud og etterspørsel. Homoseksualitet er dessuten en indikator på reproduktiv suksess. Dette skiller seg vesentlig fra minoritets- og offerbildet som ofte tegnes. Homoen er ikke noe offer, men i ferd med å utkonkurrere deg på din heteroseksuelle banehalvdel.

Tillært kjønn

Boken innledes med et stykke om homoseksualitet i prehistorisk tid, før Simon LeVay gjør rede for vår tids psykologi- og samfunnsfaglige forskning på homoseksualitet, herunder ikke minst Sigmund Freud, i mine øyne kvakksalveren over alle fagets kvakksalvere.

Umiddelbart blir jeg sur. Boken kaller seg «The Science of Sexual Orientation», men vier atskillig plass til sosiologisk nonsens. Men etter noen sider forstår jeg at LeVays mål ikke er å fremstille sosiologiske forklaringer på kjønn og seksualitet som likeverdige med biologiske, men å diskreditere dem.

Og dette lykkes LeVay til gavns med når det gjelder venstresidens religiøse dogmer om kjønn. For venstresiden er kjønn ikke naturbestemt, men noe som kan læres. LeVay viser dessverre for tydelig hvor på vidvanke venstresiden er.

Konkret gjelder saken en sju måneder gammel gutt i USA som ved et uhell under medisinsk operasjon fikk hele sin penis avkuttet. Psykolog John Moneys råd til de utrøstelige foreldrene var å også fjerne testiklene, sette gutten på hormoner og oppdra ham som jente. Rådville og kanskje litt godtroende gikk foreldrene med på dette.

På overflaten var kjønnsendringen vellykket. Men gutten – nå tenåring – hatet utseendet sitt, herunder sine kvinnelige bryster. Han tente dessuten seksuelt på damer, stikk i strid med Moneys forventninger om at han oppdratt som jente ville begynne å like menn.

Les også: Familie og menneskehet i massemigrasjonens tid

Gutten gikk tilbake til hankjønn, men kom likevel til å slite med psykiske, ekteskaps- og økonomiske problemer, og endte til slutt sitt liv med et skudd mot hodet. Men selv etter mannens død nektet Money å gi seg. Han hevdet hardnakket at det ikke var hans behandling som hadde ledet til selvmordet, men høyrevridd mediedekning og antifeminister etter at Moneys fiasko ble kjent. David Reimer-saken påførte uansett den respekterte psykologen varige riper i anseelsen.

Det gjør sterkt inntrykk å lese om saken, ikke minst hvordan venstresidens samfunnsforskere og psykologer med gudskompleks fikk herje med dette vergeløse mennesket. Og saken viser samtidig hvor galt det kan bære av sted når vi villeder oss selv til å tro at kjønn og seksualitet, herunder homoseksualitet, kan læres eller er et valg.

Hyperklar anbefaling

Bokmarkedet flommer over av litteratur hvor kjønnsforskere, religiøse sjarlataner og andre intellektuelle undermennesker falbyr sine forklaringer på homoseksualitet. Derfor er det ikke alltid lett å finne frem til vitenskap om seksuelle preferanser.

Som innføring i vitenskap om seksuelle preferanser er Simon LeVays bok et varp. Den er noe så sjeldent som lett forklart og tidvis rent underholdende vitenskap om seksualitet. Herunder er LeVay god til å hente historier fra virkeligheten for å omsette teoretiske utlegninger. Min favoritt var historien om den amerikanske generalen som hadde fått nyss om at det fantes lesber blant troppene og som beordret dem sparket. Dessverre kan jeg ikke røpe resten her.

Du trenger ikke å ha fast fortausplass under Oslo Pride for å ha interesse i og utbytte av boken. Mens fokuset er på homoseksualitet, drøfter LeVay også heteroseksualitet og ikke minst forholdet mellom disse to. Slik sett er det en bok om seksualitet uten prefikser. I alt er boken langt mer innholdsrik og detaljert enn denne korte omtalen kan gjengi. «Gay, Straight and the Reason Why – The Science of Sexual Orientation» gis derfor en klar anbefaling.

År: 2017
Tittel: Gay, Straight and the Reason Why – The Science of Sexual Orientation
Forfatter: Simon LeVay
Forlag: Oxford University Press
Språk: engelsk
Sider: 246

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.