Illustrasjonsbilde. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
annonse

Siden august har jeg hatt gleden av å skrive populærvitenskapelige artikler for Resett, herunder om emner som skjønnhet hos kvinner, rasende flodhester, homofili som evolusjonær suksesshistorie, geners bestemmelse over kultur og ikke minst spørsmålet om vi har en sjel.

Og både lesernes engasjement og kunnskaper har overrasket.

Behov for vitenskap

annonse

Det var august 2018. Resett rundet ett år, og tross betydelig leservekst var journalistikken fortsatt smal: stort sett næringsfattig NTB-suppe og kronikker om innvandring og islam. Min oppgave var å tilføre Resett tiltrengt vitenskap. Lesere kan nemlig ikke leve på nyhetssaker alene, men trenger tidvis å bryne hodet på tyngre stoff eller lene seg tilbake i godstolen med lange, informative tekster om et tema.

Hittil har jeg skrevet sju populærvitenskapelige artikler, blant annet om kvinnelig skjønnhet og genetisk baserte kulturforskjeller. Artiklene har fått positiv respons fra leserne, herunder tilbakemeldinger som «Veldig interessant lesning» og «Mer av slike artikler». Ikke minst har de skapt debatt i kommentarfeltet, hvor leserne drøfter saken seg imellom, opponerer mot forfatteren og kommer med tilleggsopplysninger og -betraktninger.

På seks måneder har mange nye lesere kommet til. Derfor er det betimelig med en reprise. Jeg skal nå gi en kort sammenfatning av artiklene, før jeg avrunder med hvorfor vitenskap er såviktig for oss og en eksistensiell trussel mot venstresiden.

Pynteglade fugler

Jeg debuterte på Resett med «Hva har fugler og mennesker til felles?»: en omtale av Richard O. Prums bok «The Evolution of Beauty». Prum er fugleforsker, og ved å studere gartnerfugler og manakiner gikk det opp for ham at skjønnhet hos fugler har mye til felles med menneskelig skjønnhet. Begge pynter vi oss for å tiltrekke seksualpartnere, og når vi deretter velger hvem vi stiger til sengs med, tillegges utseendet ofte avgjørende vekt.

Opprinnelig ble skjønnhet oppfattet som tegn på god helse. Men deretter, ifølge Fishers tofasemodell, rev vår preferanse for skjønnhet seg løs fra sin helsekorrelerte rolle til å bli enevolusjonær drivkraft i sin egen rett: vi gikk over til å begjære skjønnhet for skjønnhets skyld. Resultatet er at vi har fremdyrket kroppstrekk som andre primater mangler og hvis funksjon utelukkende er å gi oss visuell nytelse, blant annet struttendepupper.

annonse

I fjor giftet en russisk modell seg med kong Muhammed V av Malaysia, og ble dermed dronning i et av Asias mest folkerike land. Et større sosialt sprang er det vanskelig å tenke seg. Hun ble bare valgt på grunn av sitt utseende, sa mange spottende, og mente at deres mastergrad i statsvitenskap, overlegne rødvinsekspertise eller historiske status som adelig gjør dem til verdigere kandidater enn en ussel fotomodell.

I artikkelen «Rasende flodhester, gavmilde homofile onkler og kvinnelig skjønnhet som kapital» slår jeg et slag for at kvinnelig skjønnhet er kapital på lik linje med penger, utdannelse, familiehistorie og så videre, herunder gangbar som betalings- og byttemiddel i interpersonale relasjoner.

Skjønnhet er kapital som menn er særlig opptatt av å bytte til seg, noen er villige til å gi kvinnen tosifrede prosenter av sin inntekt for å sikre seg skjønnhetskapital tilbake. En kvinne som er rik på skjønnhetskapital, styrker derfor sin forhandlingsposisjon i møte med en mann som er rik på økonomisk kapital. Dette forstår vi bedre hvis vi forsøker å kvantifisere markedsverdien av kvinnens skjønnhetskapital i norske kroner. Vi må skjønne at noen kvinner er «mangemillionærer» i skjønnhetskapital, mens andre lever «under fattigdomsgrensen».

Gener skaper kultur, innvandring gir derfor kulturendring

Vår kultur gjenspeiler vår grunnleggende atferd, som på sin side er forhåndsinnstilt i våre gener. Med andre ord bestemmer gener delvis vår kultur, er budskapet i Edward O. Wilsons bestselger «On Human Nature», som jeg omtalte i «Gener bestemmer delvis vår kultur».

annonse

Venstresiden har vanligvis avvist at etnisitet bestemmer hva slags personlighet du har: uansett om du er fra Somalia, Vietnam eller Peru, kan du komme til Norge og bli nordmann god som noen. Wilson argumenterer for at det sannsynligvis er motsatt: selv om du som etnisk pakistaner eller etnisk tyrker vokser opp i Norge, vil dine gener fortsatt påvirke din grunnleggende atferd.

En annen bok, «Family, Ethnicity, and Humanity in an Age of Mass Migration» av Frank Salter, ble anbefalt av en leser. Jeg bladde litt i boken, og selv om jeg var lunken til det jeg oppfattet som genetisk nasjonalsosialisme, mente jeg boken har opplysningsverdi og originalitet, og skrev motvillig «Familie og etnisitet i masse migrasjonens tid».

I artikkelen forklarer jeg Salters teori om at vi ikke bare har genetisk interesse i vår familie og dernest i vår slekt, men at vi også avhenger av vår etniske gruppe for å overleve. Din etniske gruppe fungerer nemlig som et forsikringsselskap som sikrer at dine gener ikke forsvinner helt fra jordens overflate hvis du og din slekt dør ut.

I utkastet til artikkelen skrev jeg dessuten noen avsnitt om Afrika og Midtøsten, nemlig hvordan klaner systematisk (om enn ubevisst) ivaretar sin genetiske interesse ved at barn giftes med søskenbarn og tremenninger, men valgte til slutt å utelate dette. Det ble rett og slett å gape over for mye. Hva skjer så? I kommentarfeltet kommer ikke en, men to lesere trekkende med klanekteskap i Afrika og Midtøsten – på egetinitiativ, uten at artikkelen hadde nevnt et ord om dette. Da ble jeg overordentlig imponert.

Vår tids fornektelse av menneskenaturen

«Venstresidens blanke ark» var min tredje populærvitenskapelige artikkel på Resett. Den bygger på Steven Pinkers bok «The Blank Slate ‒ The Modern Denial of Human Nature». Der tar Pinker for seg myten om at mennesker er født som blanke ark og at alle senere forskjeller mellom oss er kulturelle påtegninger. Forskjeller som fattig og rik, stygg og pen, dum og smart, heterofil og homofil og mann og kvinne er ikke biologiske, men holdninger som er tillært og som dermed kan endres, mener venstresiden.

Lenin, Mao og Røde Khmer hadde alle stor sans for «blankt ark»-teorien. ‒ Arbeiderklassene er for Lenin det samme som metall er for en metallurg, skrev Lenin-disippel Maksim Gorkij. ‒ Et blankt ark har ingen flekker, så de nyeste og vakreste ordene kan skrives på det, de nyeste og vakreste bildene kan males på det, sa Mao på sitt orientalske vis.

Med troen på at mennesket er et blankt ark som enhver kan forsyne med skrift, tegning og farge, er det ikke rart at venstresiden straks satte seg fore å ta kontroll over alle deler av samfunnet: fra barneoppdragelse og skolevesen til klær, ernæring og kjønnsliv. Sosialister inntok media og akademia, og plasserte også sine personer i ledende stillinger i næringsliv, idrett og private stiftelser samt politi og domstoler. «Fra vugge til grav» ble plutselig mer enn politisk retorikk, men en hard politisk realitet hvor staten indoktrinerte deg fra første dag i barnehagen.

Sjelen er elektriske ladninger i nervesystemet

Det var med stor spenning jeg publiserte artikkelen «Har vi en sjel? Svaret kan overraske». Mens mine tidligere bokomtaler handlet om synlige og håndgripelige størrelser som fugler, religion, voldtekt, homofili og sosiale klasser, skulle jeg nå ta leseren under huden ned i menneskets sentralnervesystem, herunder lose leseren gjennom synapser, biokjemikalier, ionekanaler og cellemembran. Litt nervøs var jeg derfor da artikkelen gikk i trykken.

Det gikk bedre enn forventet, herunder passerte artikkelen nesten hundre kommentarer. I grove trekk fikk leserne med seg hvordan nervesystemet fungerer, nemlig at elektriske og biokjemiske signaler skaper aktivitet i nerveceller. Det løper nervestrenger gjennom hele kroppen, bare i hjernen har vi millioner, og gjennom dette nettverket kommuniserer kroppens ulike deler med hverandre. Leserne forstod altså basismekanismene i systemet.

Artikkelens budskap gikk likevel ikke hjem hos alle, så la meg uttrykke det enda klarere: Vi har ingen sjel. Vår såkalte sjel er elektrisk aktivitet i nervesystemet vårt. Elektrisiteten skaper bevissthet gjennom oppmerksomhet og minne, og når den slukner, slukner også vi. Den som tror vi har en sjel i betydningen «ånd som har tatt opphold i kroppen, men uten å være del av denne», stiller i samme liga som middelaldermennesker som trodde jorden er flat.

De fleste er litt homo

Min artikkel «Feminine kvinner får homofile sønner» fikk stor mottakelse, til tross for at Lurås hadde kastrert originaltittelen «Feminine kvinner har mer sex, gifter seg oftere med ressurssterke menn og får flere homofile sønner». Artikkelen er en omtale av hjerneforsker Simon LeVays bok «Gay, Straight and the Reason Why».

Mens mange lesere sa seg enige i at seksualitet er biologisk, mente flere at våre omgivelser, herunder tilgjengeligheten av motsatt kjønn, også spiller inn. Putt hundre menn i et fengsel, kostskole eller liknende, og homoseksualitet vil florere, skrev en leser uten å utbrodere. For flere er homoseksualitet en nødløsning, istemte en annen.

Jeg vil derfor ta med noe som jeg ikke fant plass til i artikkelen: kategorier som heterofil, bifil og homofil er antakelig avleggs. Seksualitet må heller forstås som en persons plassering på en skala fra 0 til 100 prosent androfil (tiltrekning til menn). De færreste av oss er 0 eller 100 prosent androfile, mener LeVay. En mann kan være 20 prosent androfil.

I praksis blir han da heteroseksuell, men kan tenkes å godta provisorisk homoseksualitet ved langvarig mangel på kvinner. Likeså kan en mann være 95 prosent androfil, og blir opplagt homoseksuell (også ved menns fravær). Flertallet av menn vil dog befinne seg i spekteret 0-50 prosent androfil. Det samme gjelder kvinner, bare at flertallet befinner seg i spekteret 50-100 prosent.

Dette kan illustreres slik: Hvis du som nominelt heterofil mann opplever ikke-seksuell eller sågar seksuell nysgjerrighet for en annen mann, betyr det ikke nødvendigvis at du er homo, men at vedkommende har fravær eller svakere forekomst av mannlige trekk som behåring og grove never. Med androfili grad på la oss si 15 prosent liker du ikke menn, men fraværet av mannlige trekk uansett kjønn. Det er en vesensforskjell.

Mange heterofile menn har sett søte gutter de synes det er spennende å se på, uten at de dermed nærer seksuell interesse for vedkommende og ønsker å bedekke ham. I tillegg påvirkes din seksualitet som sagt av tilgjengelighet. Alt er såre enkelt når du er omgitt av kvinner, men hvis hunkjønnet uteblir, kan du bli avhengig av substituttersom har mest mulig fravær av mannlige trekk. Dette lar oss blant annet forstå fenomenet bacha bazi.

Jeg har ingen tro på at heterofile menn vil begynne å omtale seg selv som femten prosent androfil, og mange homofile elsker å kunne kalle seg homofile og dermed føle seg ekstra spesielle. Likevel er det nødvendig å forstå at seksuelle preferanser ikke er båser, men grader på en skala. Dessuten er seksualitet flytende for å kunne tilpasse seg skiftende markedsforhold. Selv om du liker feminine kvinner og vanligvis har tilgang på ditto, må du rent biologisk være tilpassingsdyktig (jf. Darwins survival of the fittest) i fall du havner i en uforutsett situasjon hvor det bare finnes maskuline kvinner eller i verste fall feminine menn, ellers blir du utryddet. Denne formen for evolusjonær beredskap kalles atferdsskalering, og er nærmere beskrevet i flodhestartikkelen.

Derfor er vitenskap viktig

Kloakkbestyrer Lurås har grunn til å være stolt av sin leserskare. Tilbakemeldinger på mine artikler viser at leserne ikke bare fatter stoffet, men også form å rå gjenfortelle det selvstendig og argumentere for og mot. Mange Resett-lesere er vanlige folk som bruker allmennkunnskap, sine personlige erfaringer og logisk tenkning til å skaffe seg innsikt og forståelse, slik kan de gjennomskue og kritisere alt fra inflasjonstyveri til klima- og migrasjons bløff. Et fåtall av kommentarene gir imidlertid til kjenne at skribenten har høy utdannelse i fag som økonomi, genetikk og historie. Enkelte mistenker jeg har mag.scient.- eller doktorgrad. Som min kollega Kark Too har sagt det: Man finner både det ene og det andre i kommentarfeltene.

I møte med sosialisme, 1900-tallets dominerende religion, trenger vi vitenskap. Vi vinner ikke ved å rope skjellsord eller ikle oss refleksvester. Vitenskap er instrumentelt for å gi høyresiden et ideologisk fundament, herunder koherent tankesett og meninger med logikk. Som Sverre Høegh Krohn skrev 16. februar: Dagens makthavere har overtaket fordi de har definert rett og galt. Vi vinner ikke makten med vold og demonstrasjoner. Vi skal heller påpeke venstresidens korte tankegang og hule moral. Dette skal hamres og hamres og hamres inn, og da kan de ikke lenger holde på makten. Da er de avkledd.

Samfunnsforståelsen som du lærte på skolen og sommedia fortsatt påvirker deg med, bidrar til å opprettholde venstresidens moralske overtak som Krohn viser til. Høyresiden har derfor en betydelig jobb foran seg med å korrigere flere tiårs kulturmarxistisk indoktrinering av folket. Ved å gi støttebidrar du til at Resett fortsatt kan formidle det som venstresiden frykter mest av alt, nemlig vitenskap. Naturbaserte fakta har samme virkning på sosiologi og kjønnsforskning som sollys har på troll: de sprekker.

Har du lest en god populærvitenskapelig bok som du vil Resett skal se nærmere på, eller ønsker du vi skal skrive om ebestemt tema? Del i kommentarfeltet.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.