USAs president Donald Trump sammen med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Det hvite hus. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix

NATO er 70 år. Har den lenger livets rett?

annonse

NATO ble skapt ene og alene for å stoppe Sovjetunionen fra å dominere Europa, og det var USAs rolle som var det sentrale med NATO. Under den kalde krigen var kontinentet inndelt i blokker og innflytelsessfærer mellom kommuniststatene i øst og «den frie verden» i vest.

Den kalde krigen var ikke en rettlinjet periode av steil og uforsonlig motsetning. Det oppsto en form for terrorbalanse. Men det var likevel en monumental konflikt som mobiliserte militært, økonomisk, kulturelt og politisk på begge sider.

NATOs motstander raknet på begynnelsen av 1990-tallet. Den kalde krigen var over. Men NATO ble ikke lagt ned og ble snarere en sentral aktør i USAs og Vest-Europa globale politimannsrolle fra 1993/4 til om lag 2010. Først var det humanitære intervensjoner man egnet seg til, og deretter smeltet dette demokrati- og menneskerettighetsfokuset sammen med krigen mot terror.

Både høyre- og venstresiden i vestlige land fikk langt på vei en felles sak i disse intervensjonene. NATO ble videreført, noe høyresiden verdsatte, og den ble brukt til misjonerende demokrati- og menneskerettighetsprosjekter, noe venstresiden stilte seg bak.

Utvidelser

Samtidig foregikk en stadig utvidelse av NATO østover og tok inn land som tidligere befant seg i Russlands egendefinerte interessesfære. I russisk egenforståelse har denne ekspansive iveren hatt en aggressivt og fiendtlig hensikt, som de i sin tur har sett seg nødt til å respondere på. Blant NATO-land har det vært en del uenighet om klokskapene i utvidelsene mot øst, men USAs linje har likevel blitt fulgt. Skylden for det spente forholdet har blitt lagt på Russland.

Med Trumps seier i 2016 kom en ny dynamikk inn i NATO og vestlig sikkerhetspolitikk. USA var ikke lenger like aggressive mot Russland. Det skapte forvirring i de miljøene både i USA og i Europa som har spesialisert seg på sikkerhetspolitikk. Noen gikk også så langt som å mene at Trumps nye kurs måtte skyldes forræderske forbindelser til Putin.

Kina, islam, sivilisasjoner

Anklagene mot Trump er nå formelt lagt til side, så hva er dermed status? Bakteppet for NATO er fortsatt at det stiftende grunnlag for dets eksistens er borte (Sovjetunionen) eller kun en skygge av seg selv (Russland). I tillegg har Kina seilt opp som den store geopolitiske utfordrer til USA, og multikulturalisme og migrasjon truer Europa mer enn Russland – hvis man skal være helt ærlig med seg selv.

Les også: Mediene er gjort til skamme av Muellers frikjenning av Trump

Dermed med det noe tilgjort om ikke kunstig når man maner seg selv til å bruke 2 % av BNP på forsvaret. Trump legger press, men det virker ikke helt som befolkningene i Europa tror på trusselbildet som manes frem. I Norge er det stadig noen sikkerhetspolitisk opptatte mennesker som skriver om norsk sårbarhet og russiske trusler, men det blir likevel ikke helt overbevisende. Det norske samfunnet trues mer prekært av etnoreligiøse motsetninger, kriminalitet og identitetsoppløsning.

Bedre å beholde

Til tross for dette noe uoppriktige forholdet som manes frem om Russland, er det forhastet å legge ned NATO. Det finnes vesentlig felles interesse både i USA og i Europa for å opptre samlet, som en blokk. Og ingen organisasjon er bedre egnet til å være en slik trådsamler enn nettopp NATO.

Og skulle vi få et Europa overlatt fullstendig til nasjonalstatenes egen mekanisme, er det fortsatt noen forkastninger som kan komme ut av kontroll. Det gjelder ikke minst på Balkan, hvor både Bosnia og Kosovo/Serbia er ustabile og ridd av separatisme. Og hvis NATO brått skulle bli historie, er det heller ikke usannsynlig at Russland kunne bli mer selvhevdende i Baltikum.

Les også: E-tjenestens middelmådighet

NATO må utvikle seg i tråd med trusselbildet, men vi får heller akseptere at det går sakte og de sikkerhetspolitiske analytikerne ligger litt i etterkant. Den halvt konstruerte trusselen fra Russland har fungert som en bro fra en eksplisitt og lettfattelig konstellasjon i to hovedblokker, hvor Norge var fastspent i den ene, til en fjern og uviss – men ikke nødvendigvis sikker og fredelig – fremtid.

Ikke bare i Norge, men i øvrige deler av Europa, også i land som ligger langt unna Russland, har man på en bemerkelsesverdig lik måte vist interesse for å videreføre NATO og underbygge et fortsatt tett samhold og samarbeid mellom USA og Europa.

Den «intuisjonen» er faktisk verdt å lytte til.

Gratulerer med dagen, NATO!

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.