Illustrasjonsbilde. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse

Hvorfor reduseres risikoen for skilsmisse med antallet sønner? Hvorfor liker single kvinner å farte utenlands, mens ungkarer blir xenofobe? Hvorfor er de fleste selvmordsbombere muslimer? Dette er blant spørsmålene som finner svar i Miller og Kanazawas politisk ukorrekte bok «Why Beautiful People Have More Daughters».

Velkjent radarpar

Noen populærvitenskapelige bøker har en tittel som ikke gjør leseren særlig klok på hva innholdet handler om.

annonse

Dette gjelder ikke boken «Why Beautiful People Have More Daughters: From Dating, Shopping, and Praying to Going to War and Becoming a Billionaire – Two Evolutionary Psychologists Explain Why We Do What We Do».

Med en slik tittel føler jeg nesten jeg har lest ferdig boken før permen er åpnet.

Det er det velkjente radarparet Alan S. Miller og Satoshi Kanazawa som har forfattet boken. Sammen har de funnet en nisje i å popularisere evolusjonspsykologi ved å knytte komplekse atferdsbiologiske mekanismer til hverdagslige handlinger som folk kan relatere seg til, blant annet shopping.

Således har de utgitt bøkene «Why Men Gamble and Women Buy Shoes: How Evolution Shaped the Way We Behave» og «Order by Accident: The Origins and Consequences of Conformity in Contemporary Japan».Det er imidlertid «Why Beautiful People Have More Daughters» fra 2007 jeg skal ta for meg.

For de innvidde er Kanazawa ingen hvemsomhelst. Som reader ved London School of Economics regnes han blant enerne innen forskning på intelligens, og har herunder undersøkt sammenhenger mellom helse og intelligens, skjønnhet og intelligens og ikke minst rase og intelligens.

Japansk etnisitet har ikke skjermet amerikaneren mot å stigma-stemples som «kontroversiell». I 2011 fikk han fyken som bidragsyter i Psychology Today etter et blogginnlegg om afrikanske kvinner, mens London School of Economics ila ham tolv måneders forbud mot å publisere i tidsskrifter som ikke er fagfellevurdert.

annonse
annonse

Men med artikler som «Why the Less Intelligent May Enjoy Television More than the More Intelligent» (Journal of Cultural and Evolutionary Psychology, 4 (1): 27-36) går Kanazawa heller ikke av veien for å erte på seg befolkningsflertallet. Et sant geni.

I fellesskap med Miller skrev Kanazawa likevel ikke mye om rase og intelligens. Det var derimot slikt som kjønnsforskjeller, seksuell reproduksjon og skjønnhet som var tema når Kanazawa og nå avdøde Miller la sine hoder sammen. Dette skal vi nå se nærmere på.

Standard Social Science-modellen

Hvordan skapes kjønnsforskjeller når det gjelder væremåte, utseende, klær, yrkesvalg og inntekt? Har de en hensikt, og hva er konsekvensene for individ og samfunn? Svaret avhenger sterkt av hvem du spør.

I samfunnsfagene, herunder hos sosionomer og kjønnsforskere, er det en utbredt oppfatning at kjønnsforskjeller skapes gjennom barns sosialisering. Vi gir ungene klær med ulike farger, fasonger og tekstiler – bolleklipp eller musefletter – alt etter om de har innover eller utover.

annonse

Gutter får lekepistoler, og oppfordres dermed til heroisme, mens jenter får dukker og tesett. Senere tas dette opp i barnas selvbevissthet, og Ola blir administrerende direktør, mens Kari søker seg til omsorgsyrker – bare fordi hun fikk den lekekomfyren i femårsgave.

Til grunn for denne tankegangen ligger Standard Social Science-modellen (SSSM). Den er venstresidens svar på de ti bud, og er helt uomgjengelig for å forstå hvordan en sosialist tenker.

Ifølge SSSM, her gjengitt med Kanazawas ord, er mennesket et unntak fra det biologiske universet. I motsetning til maur, flodhester og tukaner, som eter, parer seg, slåss og danser ut fra instinktive styringssignaler, kan menneskets atferd ikke gis samme naturvitenskapelige forklaring.

Venstresiden kan til nød godta evolusjonsteorien når det gjelder ikke-kognitive legemsdeler som fingre og tær. Men fra halsen og oppover setter de foten ned.

Sist, men ikke minst rommer SSSM læresetningen om at mennesker er født som blanke ark og at alle senere forskjeller mellom oss er kulturelle påtegninger. For sosialisme, 1900-tallets dominerende religion, er mennesket skapt i samfunnets bilde.

annonse

Mye kan sies om marxisters vitenskapelighet, men de har jobbet imponerende effektivt etter at de kuppet akademia, media og andre viktige institusjoner. Siden 1970-årene har de kunnet sette dagsorden i samfunnet og politikken ved å påvirke generasjoner av elever, studenter og nyhetsfølgere.

Så vellykket er indoktrineringen vært at selv høyresiden legger marxistiske premisser til grunn for sin argumentasjon (og dermed blir et lett bytte i debatter). Så lenge marxister får definere slikt som rett og galt, rettferdighet og ikke minst kjønnsforskjellers årsak og virkning, vil de alltid ha et overtak.

Nyfødte gutter vil ha lekepistol

For evolusjonspsykologer som Miller og Kanazawa er det ikke kjønnssosialisering som skaper kjønnsforskjeller. Tvert imot tvinger kjønnssosialisering seg frem av medfødte kjønnsforskjeller: jenter får glitter og prinsessekrone fordi dinosaurer er gørr kjedelige.

Når smårollingen griper tak i en lekebil og monomant beveger den frem og tilbake, er vi vitne til atferdsmønsteret som en dag skal hjelpe ham med å manøvrere blant konkurrerende menn og til slutt få seg dame.

Skulle han mot all sannsynlighet velge dukken, er det sjelden for å ikle den kjole, kjemme håret og la den dra på fest. Isteden hamres Barbies hode skånselsløst mot kommodeveggen, før armer og ben amputeres.

Kvalitativt er atferdsmønsteret det samme hos en person når vedkommende er to år gammel og tjue. Det som er forskjellig, er hva slags objekter og målsettinger atferden rettes mot.

Blant flere eksperimenter har psykolog Simon Baron-Cohen studert et døgn gamle barn av begge kjønn. På en skjerm ble hvert barn vist to samtidige bilder: et av et kvinnelig ansikt og et av en uro.

Resultatet var utvetydig: de fleste guttene festet blikket på uroen, og stirret lenge på den, mens jentene stort sett foretrakk menneskefjeset.

– Selv ikke de mest innbitte tilhengerne av Standard Social Science-modellen vil kunne argumentere for at tjuefire timer er nok tid til kjønnssosialisering, poengterer Kanazawa nesten triumferende.

Et tilsvarende forsøk ble utført på aper (Chlorocebus pygerythrus) av psykolog Gerianne M. Alexander og neurovitenskapskvinne Melissa Hines – og jaggu ble kjønnsforskjellene bekreftet der også. Apeguttene lekte helst med baller og lekebiler, mens jentene ble oppslukt av kokekar.

Dette tyder for øvrig på at kjønnsdelte preferanser skriver seg fra evolusjonsstadiene før vi avanserte til dagens mennesker. Svenske barnehager kan kalle ungene «hen» og synge kjønnsnøytrale viser til de blir hese, men vil i det lange løp tape mot flere hundre tusen års evolusjon.

Døtre lønner seg

Når vi har fastslått at kjønnsdelte preferanser grunnleggende og i hovedsak er medfødt, er spørsmålet hvorfor de finnes. Hvilken hensikt tjener de?

Stikkordet er konkurranse om seksuell reproduksjon. Det er en enkel kjensgjerning at kvinnelige kjønnsceller (egg) har større verdi enn mannens. I tillegg gjør langvarig svangerskap og infertilitet under amming at Kari på det meste kan rekke et tjuetalls fødsler før overgangsalderen henter henne inn.

De rent praktiske følgene av dette er at egg har mindre tilbudsside enn sæd, og det er her begrepet fitness variance gjør seg gjeldende.

Fitness variance kan forklares som differansen mellom reproduksjonens mest suksessfulle deltakere og taperne på bunnen. Siden kvinner er mer etterspurt enn menn, vil det nødvendigvis være bredere spenn mellom mannlige vinnere og mannlige tapere enn det er på kvinnesiden.

Dette betyr at gjennomsnittsmannen alltid er mindre ettertraktet enn gjennomsnittskvinnen. Er du fattig og kvinne, finner du alltids en mann som vil ha deg. Er du fattig og mann, er det tilnærmet ingen kvinne som vil ha deg.

Av denne grunnen får rike foreldre vanligvis flere sønner. Rike sønner har ubegrenset adgang til kvinner: ikke bare koner, men også elskerinner og konkubiner. Derfor lønner det seg å kanalisere familieformuen til en sønn, som bokstavelig talt gir mer igjen for pengene enn en saktefødende datter.

Tilsvarende får fattige foreldre vanligvis flere døtre. Fattige sønner er stort sett utestengt fra seksuell reproduksjon. Fattige døtre har derimot visse sjanser til å besvangres, særlig hvis de er noenlunde anselige. Med andre ord er det en evolusjonsmessig irrgang å produsere sønner. Det finnes rett og slett ikke tilstrekkelig avsetning, og produksjonen må derfor omlegges for å møte markedsbehovene.

Dermed kommer vi også til svaret på hvorfor vakre mennesker får flere døtre.

De fleste vil bifalle at aggresjon øker en manns reproduksjon, men ikke en kvinnes. På samme måte er skjønnhet tjenlig for en kvinnes reproduksjon. En mann trenger på sin side mer enn et kjekt ytre, for eksempel materiell velstand eller fysisk og mental styrke. Derfor vil vakre mennesker i større utstrekning videreføre sine gener ved å føde døtre.

Herlig politisk ukorrekt

Etter mitt skjønn har Kanazawa lykkes med å formidle evolusjonspsykologi med et lett og tilgjengelig språk, herunder resonnementer som det er mulig å holde følge med.

Bokens innhold er logisk strukturert, og mens Kanazawa er flink til å bevege seg i bredden av emner som behandles, herunder med referanser til TV-serier, blir det ikke for utglidende; det går en rød tråd gjennom hele teksten.

Dessuten er det en pedagogisk enkel, men behendig vri at hvert kapittel er inndelt i titler i spørsmålsform etterfulgt av korte, men utfyllende epistler som forklarer hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør. Slik blir oversikten bedre og lesningen lettere enn hvis spørsmålene bakes inn og delvis forsvinner i brødteksten.

Noen slike spørsmål er hvorfor menn nesten står bak alle voldsforbrytelser, hvorfor kvinner er mer religiøse, hvorfor menn får høyere lønn og hvorfor kvinner flest har egeninteresse i flerkoneri. Vi får dessuten lese om female choice: hvorfor vi kan takke kvinnenes «ikke i kveld, kjære» for alt fra boktrykkerkunst og storslått kirkearkitektur til datamaskiner.

Et annet er hvorfor de fleste selvmordsbombere er muslimer. Jeg smatter litt på spørsmålet før jeg leser Kanazawas forslag til svar. Jeg kan røpe såpass at det hverken har med islam eller Koranen å gjøre. Svaret kan du selv finne på side 165.

Hvis jeg skal kritisere noe, er det at Kanazawa med fordel kunne ha drøftet og sammenliknet flere forskningsstudier. Isteden velger Kanazawa å være sparsom med spennende vitenskapsfunn som han mer enn andre har oversikt over.

Når jeg vurderer en akademisk tekst, ser jeg ikke bare på problemet som tas opp, men også i hvilken grad boken fremmer en løsning. Med andre ord bør boken ha en viss anvendelighet i leserens hverdag.

Og boken er anvendelig i den forstand at vi får et bedre liv, herunder ikke minst et avklart og mer samkjørt forhold til motsatt kjønn, ved å ikke bare forstå evolusjonære predisposisjoner hos kvinner og menn, men også hva slags nyttefunksjon de faktisk har. Hvis man derimot velger å analysere sine samlivsproblemer med marxistiske forklaringsmodeller, er skilsmisse nesten en garantert utgang.

«Why Beautiful People Have More Daughters» gis derfor terningkast 5.

I samme serie:

– Hva har fugler og mennesker til felles?

– Gener bestemmer delvis vår kultur

– Venstresidens blanke ark

– Rasende flodhester, gavmilde homofile onkler og kvinnelig skjønnhet som kapital. Oppdag sosiobiologiens verden

– Familie og etnisitet i massemigrasjonens tid

– Har vi en sjel? Svaret kan overraske

– Feminine kvinner får homofile sønner

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon