Syriske jenter på skole i en flyktningleir i Jordan. Photo by Ahmad Abdo/Nurphoto/REX

I et tidligere innlegg, tok jeg for meg hvordan det ikke finnes noen måte å fremme hvite europeeres interesser på, som ikke vil bli oppfattet som rasistisk av politisk korrekte.

annonse

Jeg avsluttet innlegget med å vise noen måter å fremme våre interesser på, som også ivaretar hensynet til andre.

Les også: Er etnokulturell kontinuitet for europeere illegitimt? 

Jeg vil i dette innlegget utdype et moment fra det forrige, og vise hvordan ivaretakelse av norsk kultur ikke står i motsetning til respekt for andre kulturer.

Besitter man normal empati, er det ikke vanskelig å forestille seg at de fleste flyktningene som oppholder seg i Norge, i utgangspunktet ville foretrukket å være nærmere sine hjemland.

Tenk deg at det ble krig i Norge og at du ble nødt til å flykte med kone og tre barn. Hvor ville du helst ha ønsket å bo? Sverige, Danmark, Storbritannia, Polen – eller et fredelig og velstående land i Afrika, Asia eller Midtøsten?

Det sier seg selv at Sverige eller Danmark ville vært førstevalget, og at landene nederst på ønskelisten ville vært de landene som er mest forskjellig fra Norge.

Les også: Norske myndigheter sier de ikke teller på utgiftene til kvoteflyktninger med «særskilte helsebehov»

Du og din familie ville foretrukket et land med en kultur som er mest mulig lik deres egen. Naturligvis er det sånn for de aller fleste ikke-europeiske flyktninger også. De flykter først til et naboland fordi det er der de helst vil være, når de nå først ikke kan være i sitt hjemland.

Når de drives til å flykte videre, er det som regel fordi forholdene er dårlige i nabolandet: De må bo i en leir med kummerlige forhold hvor de ikke kan jobbe, barna får ikke skolegang, og så videre. Hadde de kunnet leve et normalt liv i et naboland, ville de blitt værende der. Å forstå dette, og legge til rette for at flyktninger kan få et normalt liv innenfor sin kulturkrets ved å investere i skoler og arbeidsplasser i nærområdene, slik man har gjort i forsøksprosjekter i Jordan og Uganda, er i aller høyeste grad å vise medfølelse og respekt for deres kultur:

Vi deler av vår velstand for at barn som tilhører fremmede folkeslag skal kunne lære sin egen historie og kultur, heller enn å måtte tilpasse seg vår for å kunne leve et godt liv. En skoleplass i Jordan koster omtrent en tyvendedel av en norsk.

Å gi 20 flyktningbarn skoleplass er vel mer solidarisk enn å gi det til ett?

Les også: Listhaug ber Frp vurdere å si nei til kvoteflyktninger

Å gi dem muligheten til å gå på skole uten å rive dem ut fra sin kulturkrets, er vel å vise større respekt for deres kultur, enn å tvinge dem til å lære seg norsk for å kunne gjøre det?

Per nå mangler rundt 70 000 syriske flyktningbarn i Jordan skoleplass. Det ville kostet 350 millioner norske kroner i året å gi skolegang til dem alle. Det er omtrent hva det koster årlig å ta imot 350 kvoteflyktninger til Norge. Hvis norske politikere hadde bestemt seg for å bruke pengene annerledes, kunne alle disse 70 000 barna hatt skoleplass i dag, i et land hvor det faktisk er riktigere at de går på skole enn i Norge.

Måten vi hjelper flyktninger på nå, er ikke den mest solidariske. Vi behøver ikke legge skjul på at vår primære motivasjon for å hjelpe i nærområdene er hensynet til vår egen kultur og vårt folk. Vi må kunne forvente at de aller fleste innvandrere vil ha forståelse for dette. De vil sikkert ikke bebreide pakistanere som bor i Pakistan for å bry seg mer om sin egen kultur enn andres, og somaliere ville neppe likt det hvis deres landsmenn hadde kommet i mindretall i flere områder i somaliske byer.

Les også: FNs flyktningsplattform vil legge press på Norge for å ta imot flere flyktninger

Men at vi er opptatt av å ta vare på og videreføre vår kultur, står selvfølgelig ikke i motsetning til å bry seg om og vise respekt for andres. Snarere tvert imot:

Jeg mener det er lett å argumentere for at flyktningpolitikken jeg skisserte over, faktisk viser større respekt for flyktningenes kultur enn politikken vi fører i dag. Her ser vi hvordan en opptatthet av å ta bedre vare på norsk kultur, kan ende i en politikk som også tar større hensyn til flyktningers ønske om å bevare sin.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.