Photo by - / AFP

I to tidligere innlegg har jeg skrevet om hvordan vi kan føre en politikk som beror på et ønske om etnokulturell kontinuitet for nordmenn og andre europeiske folk, samtidig som vi viser generøs solidaritet med ikke-europeiske befolkningsgrupper og hjelper dem med å videreføre sin kultur.

annonse

Les også: Er etnokulturell kontinuitet for europeere illegitimt?

annonse
annonse

I dette innlegget skal jeg fortsette i samme spor og vise hvordan en tilbakevandringspolitikk vil være til fordel både for innfødte europeere, de som migrerer ut fra Europa og landene de migrerer til. Disse hypotetiske scenariene er ment for å bidra til nye måter å tenke på og å gi nye perspektiver i migrasjonsdebatten.

Hovedstrømsmedier fremstiller gjerne migrasjon på en positiv måte kun når den går til Europa. En tenkt reportasje på Dagsrevyen kan for eksempel handle om en flyktningfamilie som har fått opphold og blitt bosatt i Stjørdal, hvor de er blitt godt integrert, og den yngste datteren Yasmin på 10 år ønsker å bli lege når hun blir stor. Det gjør moren stolt. Og den lokale SV-politikeren er stolt av å kunne la mennesker som har hatt det vanskelig få komme til Norge for å få en ny start på livet.

La oss tenke oss at europeiske nasjoner begynner å ta innover seg sine etniske og kulturelle interesser, og bestemmer seg for å snu den demografiske utviklingen vi har sett de siste 50 år.

Les også: Riksrevisjonen: Utenriksdepartementet og Norad vet ikke nok om bistandsresultater

Istedenfor en stadig tilstrømning av ikke-vestlige, går man heller inn for å øke andelen etniske europeere, ved å gi innvandrerne incentiver til å reise tilbake og kommunisere til dem at det er dette europeere nå ønsker fordi de har innsett at de har ført en selvutslettende politikk. Hvis mediene hadde vært like positive til dette som de nå er til migrasjon til Europa, kunne de fokusert på hvor stort behov det er for ressurssterke mennesker i ikke-europeiske land.

NRK kunne laget en reportasje om landsbyen den ovennevnte familien flyktet fra, hvordan de sliter med legemangel fordi så mange har flyktet, og hvor bra det vil være for innbyggerne i denne landsbyen om Yasmin vender tilbake som voksen og begynner å jobbe som lege der. Journalistene og politikerne i Stjørdal kan snakke varmt om hvor fint det er at Norge tar imot flyktninger, og gir dem utdannelse som de kan bruke til å bygge opp landene sine når krigen er over.

De kunne ha omtalt det store underskuddet på leger i Sudan, laget reportasjer om syke mennesker som ikke får hjelp fordi det ikke er nok leger i landet, og hvordan antall leger i Sudan har tredoblet seg etter at flere europeiske land har startet tilbakevandringspolitikk. De kunne ha besøkt en sudansk landsby som akkurat har fått tilbake legen sin. Reporteren følger lille Abdul på 6 år og viser bilder av at han fikk behandling som gjorde at han overlevde. Takket være Østerrikes nye remigrasjonspolitikk, har denne landsbyen igjen fått et legekontor.

Les også: Wara åpner for å koble bistand og returavtaler

Moren til Abdul gråter når hun forteller om hvor håpløs den siste tiden har vært og hvor glad hun er over at Europa nå gir Afrika tilbake ressurspersonene de tidligere har lokket til Europa.

Men dessverre er det noen europeiske land som ennå ikke vil være med på denne progressive politikken. Andelen leger i Sudan kunne gått opp ytterligere 25 % hvis Storbritannia også hadde startet tilbakevandring, men uheldigvis styres landet fortsatt av politikere som henger igjen i gamle dogmer.

Maria Zähler stiller kritiske spørsmål til britiske myndigheter:

Hvor solidarisk er det av Storbritannia å stjele leger fra Sudan?

Hva gjør Storbritannia for at barn som Abdul skal få behandlingen de trenger?

Hvorfor kan ikke Storbritannia utdanne sine egne leger, heller enn å importere dem fra Afrika?

De store avisene kunne ha skrevet mye om ødeleggelsene i Somalia, med vekt på alt gjenoppbygningsarbeidet som må gjøres når krigen er over, og hvordan somaliere som går på trygd i Norge trengs som bygningsarbeidere i sitt hjemland. Hva en alminnelig bygningsarbeiderlønn er i Somalia, sammenlignet med en gjennomsnittlig trygdeutbetaling i Norge.

Les også: Norske bistandsmidler går til prosjekt for å outsource arbeidsplasser fra Norge til Kosovo

Økonomer og bistandsbyråkrater informerer om hvor mange arbeidsplasser man kunne finansiert i Somalia for prisen av én «NAV-lønn» i Norge, og hvilke gjenoppbygningsprosjekter de vil legge frem som forslag til myndighetene når forhandlinger om tilbakevandring skal starte, så snart det er trygt nok i Somalia.

Og sist, men ikke minst:

Mediene er fulle av gladnyheter om hvordan nordmenn og norsk kultur vender tilbake til områder som var i ferd med å miste sin norske karakter. Groruddølinger som var fortvilet over utviklingen under det politisk korrekte regimet, gråter av glede når gamle naboer flytter tilbake og kulturen de er knyttet til gjenreises i nabolag etter nabolag hvor nordmenn var blitt fremmedgjort.

Les også: Gjensidig respekt

Vår primære motivasjon for å starte tilbakevandring er selvsagt at vi ønsker en slik utvikling i Norge. Som alle andre folkeferd i verden, bryr vi oss naturligvis mest om vårt eget land.

Og like selvfølgelig er det ingen motsetning mellom dette og å bry seg om andre. En tilbakevandringspolitikk kan gi gode utfall for alle involverte.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett-medlemskap finner du ved å trykke her.