Sjefredaktør Gard Steiro under presentasjon av VGs egen evaluering av avisas dekning av den såkalte Giske-videosaken. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

VGs behandling av Sofie (27) viser at avisen ikke forstår sin egen maktposisjon.

annonse

VG fikk i dag en knusende dom for Sofie-saken fra i vinter, der avisen la ord i munnen på en ung kvinne for å fremstille tidligere Ap-nestleder Trond Giske i verst mulig lys.

I VG-huset håper nok nå mange at saken er over. Klubbleder Tor Erling Thømt Ruud har gitt uttrykk for dette overfor Medier24. Til samme medie sier VG-sjef Gard Steiro at fellelsen i PFU ikke får konsekvenser for nyhetssjef Tora Bakke Håndlykken. Hans egen stilling har han ikke sagt noe om, men alt tyder på at Steiro sitter komfortabelt i sjefsstolen i Akersgata 55. To av reporterne på saken har blitt flyttet til andre prestisjefulle stillinger i avisen.

Den eneste som sitter igjen med svarteper er VGs egen blodhund, Lars Joakim Skarvøy, som venter en uviss skjebne når hans permisjonstid er slutt. Noen i VG-huset krysser kanskje fingrene for at han finner seg annet beite.

Les også: VG henger ut Sofie og lar Skarvøy ofre seg for Steiro

Men selv om VGs sjefsredaktør vasker sine hender før han sender Skarvøy til korsfestelse, er man fortsatt langt fra å ta et oppgjør med ukulturen i VG-huset og presse-Norge generelt.

Jeg har selv jobbet i VG og Aftenposten. Alle journalister som har jobbet i tabloide medier vet at når man arbeider med og utvikler nyhetssaker, vil man gjerne allerede tidlig i en prosess drodle om hvem som «kan si hva». For eksempel vil man ofte, for å kunne legitimere et tabloid oppslag, for eksempel om en politikers klanderverdige adferd, trenge en tydelig og kritisk stemme. Og aller helst noen som har befatning med saken.

Dette viser også VGs egen evalueringsrapport, der journalist Marie Melgård før Sofie ble intervjuet hadde skrevet en slags kladd eller skisse, der hun hadde lagt inn noen fiktive sitater.

Dette har blitt presentert som en slags anomali, men er i realiteten ikke så uvanlig.

Det trenger heller ikke nødvendigvis alltid være problematisk. I møte med mediedrevne politikere, pr-rådgivere, spinndokotrer, næringslivsfolk, advokater og kjendiser som forstår spillereglene kan man til en viss grad leve med at mediene forhandler og sparrer med kildene om sitatene. Man kan gjerne innføre strengere regler i et forsøk på å unngå det, men det blir neppe borte av den grunn og reflekterer at pressen og kildene til en viss grad lever i en slags symbiose. Sånn må det nesten også være. Også i Resett kan vi noen ganger ta kontakt med kilder og høre om de er villige til å uttale seg skarpt om bestemte temaer.

Problemet blir når, som i Sofie-saken, denne metodikken overføres og anvendes på vanlige mennesker, uten medietrening eller erfaring med å bli intervjuet av journalister fra et mediehus som i stor grad jakter skandaler og kriser.

Sannsynligvis er det mange som Sofie, som har opplevd at ting de har sagt i en samtale med en journalist har blitt vridd ut av en sammenheng og slått stort opp, uten at de helt har forstått ringvirkningene av hva de sa. Mange kan nok også ha følt seg presset til å stille opp.

Les også: Sofie om VG-journalist: – Han sier indirekte at jeg lyver

Problemet her er selvfølgelig at en metodikk som nok kan være frynsete, men ikke nødvendigvis problematisk, i møte med maktpersoner, kan bli noe helt annet i møte med vanlige mennesker.

I VG-saken kan det virke som hovedproblemet var og fortsatt er at VG, ikke bare ved journalistene Erik Mosveen, Marie Melgård og Lars Joakim Skarvøy, men også ved nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken og sjefsredaktør Gard Steiro ikke har forstått at man som journalister og redaktører i Norges største mediehus er i en maktrolle.

I den sammenhengen var det pinlig å observere hvordan representantene for pressen i onsdagens PFU-møte sa seg fornøyd med at VG hadde lagt seg flate og innrømmet brudd på god presseskikk på fem av syv punkter, mens det var allmennhetens representant som presset på og insisterte på at avisen også måtte felles på bakgrunn av sin lemfeldige omgang med Sofie (27) i forbindelse med utarbeidelsen av avisens evalueringsrapport.

For etter at VG først hadde forvrengt hennes sitat om at «det ble litt mye» for å stille tidligere Ap-nestleder Trond Giske i verst mulig lys, innkalte de henne til et møte i VG-huset der de presenterte funn i deres egen skreddersydde evaluering, som de fikk henne til å signere på, inkludert sitater hun hadde gitt til Skarvøy og som ikke tidligere var publisert.

De fortalte heller ikke på forhånd at hun kunne ha med noen, at hun ikke trengte å signere eller at hun kunne ta med rapporten hjem for å lese den i ro og mak. I stedet fortsatte de fra sin maktposisjon å legge press på en ung kvinne uten forutgående medieerfaring.

Saken er ikke først og fremst en skamplett på grunn av dårlige etiske vurderinger, men fordi den viser tydelig at VG og medie-Norge ikke forstår sin egen maktposisjon. Likevel lurer noen på hvorfor vi trenger alternative medier.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.