Trøndelag i månedsskiftet mai/juni i henholdsvis 2019 (venstre, Lars Lien, Facebook) og 2006 (Ketil Haarstad).

Og endringer er på mange måter gunstige, kalde alternativer er mye verre.

annonse

Teorier om at klimaendringer i moderne tid skyldes våre utslipp av klimagasser, heretter kalt CO2, og vil «koke kloden» kan det stilles spørsmål ved basert på til dels enkle og veldokumenterte fakta og vitenskapelige metoder. Det er dermed ikke sagt at det ikke trengs mer forskning på området, tvert imot. Dette er ikke et forsøk på å vise at de som slår alarm om klimaet tar feil, men å peke på troverdige alternative forklaringer som medfører usikkerhet i de til dels bombastiske påstander om et varmere klima og dommedag. Disse forklaringene fortjener større oppmerksomhet i den faglige debatten.

Alle klimaendringer forsøkes tolket av påvirkningsfaktorer og tidsperioder. Dette valget, kvaliteten på datagrunnlaget, gir muligheter for feil. Her er noen faktorer som det er lite uenighet over at de påvirker klimaet. Diskusjonene går kun om hvilke konklusjoner som skal trekkes, og hvor sikre de er. Mange spør hvordan det kan stilles spørsmål ved flere 10-års forskning på klimaendringer og FNs sammenstillingsrapporter om det samme. Når det gjelder vitenskapens arbeidsmetoder så er svaret på det; hvordan kan vi la være?

Les også: Forsker ut mot politiske aktivister og medias misbruk av fakta om klimaendringer

Over geologisk tid er Jorden vanligvis helt uten varig isdekke. Mye av evolusjonen har derfor foregått i varmere perioder. Solsystemets posisjon i Melkeveien kan medvirke til istidene som ser ut til å samvariere med omløpstiden på galaksen, med fire istider per milliard år. Isbreene varierer nå med en kald periode på ca. 100 000 år og tilsvarer variasjonen i vår elliptiske bane rundt solen, tidligere endringer har mer samvariasjon med jordaksens helning og –vridning, og en varm mellomperiode på 10 000 til 20 000 år.  Vi er sannsynligvis på slutten av en varmeperiode som er tilnærmet identisk med de 10 foregående, et faktum som gjør det statistisk vanskelig å skille den nåværende fra de tidligere. Jorden har blitt ca. 10 grader varmere siden slutten av siste kalde periode, og litt under en grad varmere de siste par hundreår. Det er ingen vitenskapelig metode eller modell som kan predikere når den nåværende varmeperioden eller istiden avsluttes, men antar vi at de faktorene som har gitt klimavariasjonene de 10 siste istidsperiodene fortsatt virker på samme måte er det mer sannsynlig at vi går mot en periode med fremstøt av de eksisterende isbreene. Dette kan vi si selv om vi ikke forstår fullt ut hva som er de styrende faktorene.

Det er liten sammenheng mellom CO2 i atmosfæren og klimaet over geologisk tid, og geologiske data indikerer at temperaturen påvirker gassen heller enn omvendt. Innholdet av CO2 kommer faretruende lavt i kuldeperioder med isfremstøt, og truer fotosyntesen når det faller under 200 ppm. Fotosyntesen er avgjørende både for matproduksjon og klimakontroll. Det er med andre ord mye mer akutt farligere med lave enn høye nivå av CO2, men hvis det er noe trøst ser det ut til at livet på Jorden klarte seg gjennom en fullstendig nedising (snowball Earth) for 700 millioner år siden. 

Ingierd Salvesen skrev i DN 27. august i år at forskerne som studerer isen på Grønland presenterer det faktum at det var fem grader varmere for 125 000 år siden. Dette er ikke en nyhet og dessuten gir informasjonen et feil og misvisende inntrykk. Det er kjent at det er en forskjell på 10 grader mellom varme- og kuldeperioder under den istiden vi er inne i nå. Denne forskjellen har kommet relativt raskt og skyldes utelukkende naturlige årsaker. Det har vært et argument at temperaturøkningen nå er mye hurtigere enn naturlig, men vet man egentlig det? 

Dersom – som IPPC hevder – sannsynligheten er stor for at prosesser fører til klimaendringer grunnet våre utslipp, og det tas hensyn til eksisterende viten om at nåværende kan være en av 10 naturlige varmeperioder, blir sannsynligheten for at nåværende varmeperiode er menneskeskapt 10 til 20 %, og ikke 90 til 95 % som hevdes. IPCC baserer seg kun på en teoretisk evne til å forstå sammenhenger. Som alle meteorologer burde vite er ikke nok å vite hvor nøyaktig en meteorolog kan forutsi regn, hyppigheten av regn er avgjørende for hvor vanskelig det er å forutsi været.  

Det meste av solenergien blir brukt til fordamping, direkte fra jord og overflatevann, men særlig via planter og spesielt fra skog. Dette ses tydelig langs kystlinjer i varmere områder. En skogkledt kystlinje vil holde temperaturen tilnærmet konstant innover i landet, i et tilsvarende uten skog vil temperaturen øke.  Fordamping av vann på jordoverflaten medfører både forbruk av energi og skjerming av innkommende stråling pga. skydannelse, som også påvirkes av andre astronomiske forhold. Denne prosessen har stor betydning for temperaturen lokalt. Det er rapportert at store deler av skogarealet er tapt de siste årene, noe som alene mere enn forklarer all oppvarming som er målt. Uttørking av kontinenter grunnet urbanisering og drenering i landbruket gir samme effekt som avskoging. Forbrenning av biomasse slipper ut mer CO2 per energienhet enn kull, allikevel er det trærnes effekt på vannbalansen som utgjør størst effekt på det lokale klimaet grunnet den avkjølende effekt av fordamping og skygge.

Les også: Fotballtopp kraftig kritisert for å koble klimaendringer til overbefolkning i Afrika

Solen er den absolutt viktigste klimafaktor. Forskningsstudier har indikert at endringer i solens magnetfelt påvirker klimaet og medførte den lille istid for ca. 300 til 400 år siden. Modeller for denne effekten har predikert en endring om noen ti-år noe som igjen vil føre til en sterk nedkjøling av klimaet. Studier viser sykliske endringer i temperaturen gjennom undersøkelser av kvalifiserte temperaturserier fra de siste 240 år i Tyskland og Australia. Fourier-analyser av disse tidsseriene viser en syklisk temperaturvariasjon med en periode på 60 år, hvorav 30 år er kalde og 30 år er varme. Vi vil i henhold til denne variasjonen nå gå mot en kaldere periode. Innholdet av CO2 i atmosfæren viser ingen tilsvarende variasjon, men tvert i mot en lineær stigning, noe som indikerer liten sammenheng mellom temperaturen og CO2. De fant også at variasjonen i temperatur kan forklares av samspill mellom flere sykler, men at temperaturen i liten grad forklares av ikke-sykliske påvirkningsfaktorer. Dette indikerer at CO2 spiller liten rolle i å forklare variasjonen i temperatur. Dette er på ingen måte bagatellmessig, for hvis tidsserier av en klimagass ikke korrelerer med tilsvarende serier av kontrollerte og tids- og stedsomfattende temperaturmålinger er dette et sterkt signal om at sammenhengen er svak.

Klimadebatten har en uheldig retning. Professorer priser streikende skoleelever, kommunestyrer erklærer unntakstilstand og mange, også forskere, er villige til å gi avkall på vitenskapelig grundighet og nøyer seg med 10 prosents sannsynlighet for å forandre verden. Sannsynligheten for at de forandrer på alt annet enn klimaet kan bli stor. Medias omtale av klimadebatten virker mer og mer som en værmelding med høy temperatur, kraftig vind og mye nedbør. De unge blir fratatt sin fremtid. En MDG-politiker intervjuet i D2-magasinet får uten motforestillinger hevde at klimaendringene er her fordi april var sykt varmt, det er skogbranner overalt og mennesker er på flukt fra klimaendringer. Alt sammen øyeblikksbilder. Forskere som ønsker å se på alternative forklaringer på klimaet blir kalt klimafornektere eller -skeptikere. Dette er ut i fra den vitenskapelige tradisjon uakseptabelt, da det å se på alternative forklaringer ligger i selve definisjonen av vitenskap. Det er prisverdig å jobbe for en bedre verden, men målet er uklart og bevegelig, det samme kan sies om midlene. Klimaforkjempere fra Cicero innrømmer at det er feil å tolke værhendelser som bevis på menneskeskapte klimaendringer, og at det trengs 40 til 50 år før noe sikkert kan sies. Media derimot omtaler ofte ethvert værfenomen som en bekreftelse på et varmere klima, og former dermed opinionen feilaktig. 

Inntil nå har varsling av naturkatastrofer som orkaner, jordskjelv og vulkanutbrudd vært forbeholdt eksperter, journalister og akademikere som ikke er tilknyttet relevante fagområder ser ut til å ville overta. I tillegg kommer alle varsler om dommedag, noe som ser ut til å ligge i den menneskelige psyken siden tidenes morgen. Det er ingen mangel på amatører med løsninger på problemene, og dessverre heller ikke mangel på profesjonelle med hurtigløsninger som egentlig er eksperimenter med svært stor risiko. Klimatiltak er blitt noe som må iverksettes umiddelbart så vi alle kan sove bedre. Det kan bli dyr sovemedisin.

Nivåer av CO2 (lilla) og Temperatur (grønn) over en geologisk tidsskala. 1. Fra Dr. C. R. Scotese © 2002. 2-Ruddiman, W.F. 2001. Earth’s Climate: past and future. W. H. Freeman & Sons. New York, N.Y. 3. Mark Pagani et al. Marked Decline in Atmospheric Carbon Dioxide Concentrations During the Paleocene. Science; Vol. 309, No. 5734; pp. 600-603. 22 July 2005. Korrigert 7. Juli 2008 (CO2: Ordovician Period).

V. Zharkova, 2019.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.