FN-organisasjonen UNHCR ber europeiske myndigheter om å la 507 migranter som nylig er plukket opp i Middelhavet, få komme til land. Her er noen av flyktningene det norskeide redningsskipet Ocean Viking plukket opp under en redningsaksjon mandag. Foto: MSF / Hannah Wallace Bowman / NTB scanpix

For omtrent 27 år siden la to søsken ut på en reise gjennom Middelhavet. Disse to søsknene var i tyveårene og hadde hele livet foran seg.

annonse

Men krigen i Somalia var uholdbar for mange, og de solgte alt det de eide inkludert alt øvrige familiemedlem eide, og tok den farlige reisen. Det de ikke visste den gang, var at kun én av dem ville komme frem i live. Ett av søsknene ble aldri funnet, og hele den båten er til den dag i dag ikke lokalisert. Eneste grunnen til at en av søsknene overlevde var at de tok to ulike båter.

Dette er ikke bare en historie jeg har hørt, men disse er søskenbarna til min mor. De var vitne til at somalisk ungdom ble slaktet en etter en i borgerkrigen, og den eneste muligheten de hadde på å overleve den brutale krigen var å flykte. Faktisk så ble området de bodde i bombet i stykker.

Prisen for å redde sitt liv ble døden for en av dem, men en hel familie måtte betale med bunnløs sorg.

Nå om dagen er det veldig mange som uttaler seg bastant om disse migrantene som både risikerer sitt liv og sine barns liv. Men vet vi nok om disse menneskene og hva de må gjennom for å komme seg til trygghet? Jeg tror ikke at de som hyler mest om å sende dem dit de kom fra vet nok om hva som tvinger folk ut på flukt. Må vi altså skru av vårt moralske kompass når det gjelder mennesker langt unna?

Jeg er for en streng og rettferdig innvandringspolitikk. I dag finnes det mennesker i Norge som er innvilget asyl, som også støtter det regimet de flyktet fra. Disse undergraver asylinstituttet og bør miste sitt opphold umiddelbart. De har fått asyl på feil grunnlag, og er slettes ingen flyktninger. I verste fall er de representanter for regimet fra sitt hjemland og er plassert i Norge for å spionere på regimets motstandere.

Lukrativ menneskehandel

Bare det å komme fra Italia til Norge koster migranter og flyktninger over 10.000 kr.  Her skriver jeg både migranter og flyktninger fordi noen flykter fra forfølgelse, krig, elendighet og drapstrusler. I denne grupper finner vi homofile, frafalne muslimer, aktivister, og motstandere av ulike regimer. Disse har ingen andre valg enn å fordufte.

Økonomiske migranter hører til den gruppen jeg vil karakterisere som folk som er på flukt fra fattigdom, sult, elendighet og trange kår. Også disse tar den samme ruten som de ekte flyktningene.

Mange av kvinnene fra Thailand, Filipinene og lignende land gifter seg med nordiske menn for å komme seg ut av fattigdom. Disse er også økonomiske migranter på mange måter.

Legg merke til at dersom du skal defineres som flyktning, må det være en viss fare for ditt liv. Sult er ikke en fare som kommer under den kategorien. 769 millioner mennesker lever i dag under det vi kaller ekstrem fattigdom. Disse lever med under 1,9 dollar om dagen. Det er likevel en drastisk nedgang fra 1,7 milliarder, som var tilfelle i 1999.  Vi kan derfor ikke kalle alle som drar ut på disse skjebnesvangre reisene flyktninger kun fordi de representerer de 769 millionene som er på flukt fra sult.

Listhaug-metoden
Alle som har gjort seg kjent med mine kommentarer og artikler vet at jeg er en stødig støttespiller av Sylvi. Den store polariseringen som foregår i Norge har muliggjort avstanden mellom folk i Norge enda større, og de av oss som har vært lojale mot Sylvi og hennes uredde måte å uttale seg på, har blitt møtt med smekk på fingrene og stengte dører.

Man kan likevel ikke støtte noen ukritisk. Bruken av bildet med migranter og teksten «Norge skal ikke ta imot båtflyktninger» er muligens ment som en oppfordring til å fortsette å stramme inn asylpolitikken. Jeg tror også Sylvi ville si at vi ikke skal gi disse kyniske menneskesmuglerne mer penger i kassa.

Men bruken av bildet kom også svært uheldig ut, og bidrar til at slike skjebner som jeg beskrev lenger oppe, blir til skurker. Den mistenkeliggjør også de som faktisk rømmer for sitt liv. Derfor må vi ha med oss både hjertet og fornuften når vi skal uttale oss om mennesker i nød.

Slik jeg kjenner Sylvi er hun mer opptatt av at de som faktisk er her skal få best mulig liv og bli en del av «oss».

Sylvi er rettferdighetsorientert

Også har vi de som ukritisk langer ut mot Sylvi uten å egentlig ta hensyn til argumentene som kommer for å ikke ta imot båtflyktninger. Det finnes ingen hyggelig måte å si dette på, men jo flere som blir reddet, jo flere legger ut på reise. Det disse kyniske menneskesmuglere følger med på er pengene som kommer i kassa, og hvilket land som tar imot disse menneskene så de kan lure flere til å kjøpe deres tjenester.

I mine 11 år som tolk har jeg vært vitne til mange intervjuer der desperate skjebner forteller om veien til Europa. Her er det snakk store traumaer om voldtekt, drapstrusler, vold, trakassering og konstant dødsangst blant de jeg har tolket for. Store brennmerker på kroppen etterfulgt av psykiske merker er bare noe av det jeg har observert. Unge jenter som bryter sammen foran legen fordi de er redde for å bli gravide etter grove voldtekter av menneskesmuglere fordi familiene deres ikke hadde råd til å betale dem fri.

De blir kjøpt og solgt mens de blir sultet og misbrukt. Mange av dem skulle ønske at de aldri tok turen. De ville heller dø hjemme, og både tolker og helsepersonell blir vitner til hjerteskjærende historier. Vi må bare lytte. Innerst inne sitter de fleste med et ønske om å stenge denne grusomme tjenesten som tar livet av hundrevis av mennesker. Men da blir vi stemplet som hjerteløse, slemme og innvandringsfiendtlige.

Kan vi med hånda på hjertet erklære slagordene «send dem hjem», Steng grensa» uten å sette oss inn i det som tvinger mennesker ut i slike reiser? Nei, da kobler vi oss fra vårt moralske kompass, og da er mennesket sjeldent annet enn en kald versjon av seg selv.

Det er kun gjennom tenkning vi kan oppnå viten, for gjennom sansing er vi kun underkastet kaos (Sokrates)

Norsk offentlig debatt mangler i dag mennesker som tenker før de angriper motstanderne. Følelser og et behov for å distansere seg fra sine meningsmotstandere utfordrer evnen til å vise medmenneskelighet.

Ja, vi skal ha en streng innvandringspolitikk. Vi skal sette grenser for hvem som har behov for beskyttelse og ikke. Vi skal også kunne diskutere ulempene med innvandring og ha en åpen debatt om de mange sidene ved innvandring som truer et «godt» samfunn.

Men det bør gjøres med tenkning og viten. Ikke følelser og sansing

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.