Une Aina Bastholm og Bjørnar Moxnes. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
annonse
annonse

Bompenger og klima er vel de sakene som har fått mest oppmerksomhet i norske medier i denne valgkampen. På sett og vis er de hverandres motpoler.

Det andre som preger valgkampen er motstand i distriktene mot sentralisering og overstyring, noe som hjelper Senterpartiet opp og frem.

Antall partiet som får oppmerksomhet i mediene er høyt. Det er åtte partier som er inne på Stortinget, pluss altså Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB). Partilederdebattene har blitt rene kjeklekamper mellom småfolk som må gjøre alt de kan i de få minuttene de får taletid. Det motvirker enhver seriøs og gjennomtenkt utveksling av synspunkter. Det hele er forstemmende.

annonse

Arbeiderpartiet og Høyre har vært de to største partiene i Norge i etterkrigstiden, med unntak for en periode på slutten av 2000-tallet da Frp lå opp mot 30 %. Som regel har H og Ap til sammen hatt over 50 % oppslutning. På meningsmålinger nå er det nede på 44 %. Og Frp har falt under ti prosent på noen målinger. Vinnere sammenliknet med tiårene før, er MDG og Rødt. Og i dette lokalvalget altså Sp.

I Aftenposten påpekes det at mange små partier som må dele på makt, gjerne fører til overbud av tiltak. Det blir med andre ord dyrt.

Les også: Juks-mistenkt kjørelærer har pakistansk opprinnelse (+)

annonse

Mange velgere har nok tidligere stemt på autopilot. De har vokst opp i hjem med foreldre som har stemt Ap og Høyre, og gjør det derfor selv. Slik har det sikkert også vært for andre partier. Det er tross alt ikke så mange som følger særlig godt med på politikk eller har gjort seg opp en mening om hva som skiller politikken. Symboler, verdier og persepsjoner er viktig for hva folk stemmer.

Skolevalgene er en indikasjon på hva den offentlige «oppdragelsen» prøver å oppnå. Der gjorde MDG og Venstre det veldig bra, med over 10 prosent oppslutning hver. Og det er kanskje ikke så rart at de gjør det godt med sine grønne logoer så lenge barna blir oppfordret på skolen til å nynne: «grønne tanker er gode tanker». Gitt de verdiene som formidles i et skoleverk preget av sosialistisk tankegods, er det egentlig litt overraskende at så mange som 8 prosent stemte Frp. Det tyder på en motreaksjon blant de unge som må komme spontant, nedenfra. Jeg tviler på at det er lærerkreftene som får frem disse velgerne.

MDG surfer på en klimaaktivisme som har tatt bolig i norske medier og i skoleverket. Men de vinner også på viljen de har til å faktisk gjennomføre de radikale tiltakene. Sentrale personer i partiet er så dedikert og entusiastiske – noen vil si fanatiske – at de skiller seg ut fra den sedvanlige gjengen politikere som er mest opptatt av å snakke og som virker å bry seg lite om hva som skjer i praksis.

Les også: Oppløftende lavt oppmøte på Klimabrølet tross MSMs kampanjejournalistikk. Har nordmenn beholdt sin sunne fornuft?

Når velgerne nå blir spurt om preferanser i stortingsvalg, er resultatet begredelig for dagens fire regjeringspartier. Krf og Venstre havner under sperregrensen, og H og Frp holder heller ikke stand. Med mindre Sp skifter side, er det nesten garantert at vi får en venstreorientert om ikke sosialistisk regjering etter 2021.

Arbeiderpartiet har forsøkt å gjøre gratis skolemat til denne valgkampens viktigste sak. Det er nesten så man skulle tro det var en muldvarp i partiet som sto bak. Men det viser vel likevel hvor vanskelig det er for Ap å finne en politikk som gir mening, og som samtidig appellerer bredt nok. I fravær av et klart veivalg om viktige saker, en svart/hvitt «klassekamp» som det tidligere var, er det lite annet enn autopilot og foreldrenes egne valg som gjør deg til en velger av et slikt utvannet og kjedelig parti. Det kan nok etter hvert også ramme Høyre.

Les også: Siv Jensen har funnet tilbake til Fremskrittspartiets røtter

Det er trolig en overgangsperiode vi er vitne til i norsk politikk. På andre siden av disse forandringene vil det være en ny konstellasjon av partier, hva de prøver å skille seg ut på og i styrkeforholdet mellom disse. Det er ganske uvisst hva det blir. Det er usikkerhet knyttet til den neste økonomiske resesjonen, om den kommer og hvor sterk. Kommer den snart, kan det ødelegge for Trump i 2020 – og det kan også spille tilbake her i Norge.

annonse

Våre unge har i tiår blitt innprentet multikultur og klima/miljø, og det skaper mest sympati, men også motreaksjoner og polarisering. Ny teknologi og medier gir samtidig mulighet for å omgå massemedienes dominerende rolle, og øker sjansene for nye partier og politikere til å nå opp. Det første vi ser er et større antall og mer jevnstore partier enn før.

Hvem som overlever og over tid klarer sperregrensen på fire prosent, er uvisst slik det står nå.

Andre kan bli fristet til å stifte nye politiske partier.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon