- Resett - https://resett.no -

Derfor blir jeg hjemme 9. september

Personlig synes jeg partipolitikk er kjedelig, visjonsløst og alt for pragmatisk, og det er blitt verre år for år. Det danner bakteppet for at jeg for første gang ikke stemmer i år. I samtlige valg har jeg stemt FrP i både stortingsvalg og fylkestings-/kommunevalgene siden 1979, fordi FrP tross alt har vært det beste alternativet. Nå synes det uten hensikt. Hvorfor?

FrP var fra starten et enkelt valg fordi Anders Lange og dernest Carl I. Hagen (CIH) drev ALP/FrP som et liberalt og borgerlig parti, med en klar profil forskjellig fra de andre partiene. Fra ALP/CIH-tiden hadde altså FrP en klar profil og var et alternativ til den konstant økende offentlige dominansen/veksten de andre partiene jobbet for.

FrP måtte ta i mot mye «pepper» fra de andre partiene, som brukte moraliserende mobbing og totalt usaklig kritikk for å desimere FrP. En ensrettet presse stod videre i front for mobbingen av, og kampen mot FrP. Tidenes løgn er vel Frank Aarebrot sin påstand om at sosialistpressen, på tross av all propagandaen de produserte, var objektiv i sin journalistikk.

annonse

Som et resultat av pressens propaganda, politikernes ensretting (utenom FrP) og et sosialistdominert byråkrati, ble alle partier drevet politisk mot AP/SV i tiden fra 1980 tallet og frem til i dag. FrP ble med på denne reisen mot sosialismen i årene etter at Siv Jensen overtok partiet, i det som nærmest var et kupp mot CIH.

Les også: Hva dreier dette valget seg egentlig om? [1]

I dag fremstår FrP som et slags umodent og utydelig alternativ til Høyre, dratt med av Høyre som på sin side har tatt plassen til AP/SV godt inn i den klassiske venstresiden i norsk politikk. Byråkratiet eser ut, offentlige kostnader øker kraftig, privat sektor stagnerer og verdiskapningen blir mer og mer oljepreget.

annonse

På grunn av at Høyre og andre partier har beveget seg inn på AP/SV sitt politiske territorie, så finnes det i dag et stort åpent politisk hull på det som før var en borgerlig og liberal side.

Den borgerlige siden stod for offentlig lovgivning og kontroll, men privat tjenesteyting og en demokratisk kapitalisme. Den liberale siden har ikke vært sterk i Norge, men har stått for personlig frihet, i bytte mot at den enkelte også hadde et ansvar. Venstre som i dag er totalt ødelagt som parti er sammen med FrP det verste eksemplet på bevegelsen fra et ideologisk og tydelig valgt ståsted over til en grøt-sosialistisk opportunisme.

AP på sin side synes ikke å ha forstått at de er et offer for sin egen suksess. Ved å ikke opptre tolerant og demokratisk, ved å mobbe meningsmotstandere og undergrave ytringsfriheten, samt ved å plassere sine lakeier i NRK, mediene, kulturen, kirken, skoleverket og resten av samfunnet, så har de faktisk klart å komprimere hele det politiske spekteret inn i sin egen dagligstue. Nå er AP på rekordlave 22-23% og har på få år falt fra rundt 40% oppslutning. AP har kort sagt propagert for at alle burde bli som dem i alle kanaler, og nå har de fått det som de ville. Snakk om «when the shit hits the fan» opplevelse. Støre stakkars, er bare gallionsfiguren for den tåka AP seiler i om dagen.

Les også: Ja, tenk dere godt om ved årets valg [2]

Hva skjedde med Frp da? Siv Jensen og FrP har et politisk nedslagsfelt like stort som resten av «huset», hvor AP kun har dagligstuen som de skal favne om. FrP sier de er liberale, men er det i liten grad, FrP skal liksom være et borgerlig alternativ, men opptrer på på ingen måte slik. FrP har i sin frykt for pressemobben kort sagt trengt seg inn i dagligstuen sammen med resten av partiene. Varmt og godt der … og lite mobbing?

FrP har sviktet sine velgere, FrP har mistet en unik mulighet til å bli et liberalt/borgerlig alternativ og på toppen så synes FrP nå å være mer opptatt av å angripe andre aktører på høyresiden (SIAN, Listhaug, HRS), enn å stå opp for ytringsfrihet og et sterkere demokrati.

Siv Jensens manglende støtte til Sylvi Listhaug og andre FrP’ere som har flagget tydelige synspunkter har vært illojal, feig og har båret preg av et svik mot egne partimedlemmer. Det er uklart om Siv Jensen bare er svak eller om hun er kynisk i sin maktkamp mot fraksjoner i FrP.

Siv Jensen har i hvertfall kun fått til å samle partiet i retning av en likhet mot Høyre/AP, og har ikke klart å favne hverken den borgerlige siden av politikken eller å tegne opp et liberalt alternativ, hverken som en visjon eller realitet. Når offentlig sektor fortsatt eser ut, vannvittige togprosjekter startes uten tanke om kostnader og en fortsatt stor og svært kostbar/utfordrende innvandring skjer i regjeringsarbeidet, så kan jeg ikke se noen verdi ved å ha et FrP, hverken i regjering eller utenfor.

annonse

Noen hevder at vi må stemme FrP fordi det er et bedre alternativ. Jeg kan se at FrP tross min heller ramsalte kritikk har noen punkter å «skryte av» og jeg foretrekker fortsatt FrP fremfor AP, men Siv Jensen er for svak, politikken er ikke borgerlig/liberal og FrP bidrar ikke til en vesentlig endring i positiv retning. Sett på sikt, lenger enn til dette valget og neste stortingsvalg, må vi få på plass et eller flere bedre alternativer.

FrP er blitt en «trillebår» blant mange, mens vi trenger en gressklipper. Det hjelper ikke å fylle luft i dekket til trillebåren, når gresset må klippes.

Vi må finne folk som ikke bukker og skraper når pressen, sverte-Helga/AP og moralistene i de andre partiene setter i gang med sin emosjonelt forvirrede klagesang. Det er derfor viktig å få fjernet Siv Jensen og dagens ødelagte FrP nå, slik at vi kan begynne å bygge noe nytt, som kan være bli et alternativ fra midt på 2020 tallet og fremover.

Derfor blir jeg hjemme 9. september i år.

Godt valg!

Tegn abonnement [3] eller støtt oss på andre måter [4] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474