Faktisk.no gjorde en direktesjekk av partiledernes påstander under debatten fredag kveld. Sjekken viste at de stort sett holdt seg til fakta. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Faktisk.no-redaktør Kristoffer Egeberg roser politikerne for å holde seg mer til fakta under årets valg. – Tydelig at de har sjekket fakta på forhånd, sier han.

annonse

– Vi opplever at politikerne har skjerpet seg om man sammenligner med valgkampen for to år siden. Presisjonsnivået har faktisk vært ganske bra i valgkampen. Det er tydelig at mange politikere er blitt bedre på dette med research og å være mer presise. Overordnet har valgkampen vært ganske ryddig, sier Kristoffer Egeberg til NTB.

Han er ansvarlig redaktør for Faktisk.no, som driver med faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet.

Egeberg tror årsaken til at politikerne holder seg mer på matta og har sitt på det rene når de kommer med uttalelser, har sammenheng med at faktasjekk og desinformasjon har vært høyt på agendaen.

– Vi opplever at politikere tar mer forbehold der det trengs. Når de dundrer på med fakta, er det tydelig at de har sjekket det på forhånd. Ved forrige valg gikk det oftere galt, sier Egeberg.

Tok Ropstad i faktafeil

Faktisk.no gjorde blant annet en direktesjekk av det som ble sagt under valgkampens siste partilederdebatt på NRK fredag kveld.

Her tok de KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i faktafeil på utsagnet «Vi har faktisk doblet antall jordmødre siden 2013.». Ifølge SSB-tall Faktisk.no har funnet, var økningen på 46 prosent fra 2013 til 2017 og på 66 prosent fra 2013 til 2018.

MDGs Une Bastholm angrep på sin side Erna Solberg for å ha tillatt nedbygging av 10.292 dekar matjord. Statsministeren svarte med at det var rekordlav nedbygging av matjord nå, og Faktisk.nos sjekk viser at omdisponeringen av matjord har blitt stadig mindre de siste ti årene.

Egeberg tror likevel at det fortsatt vil være behov for faktasjekkere som ser kritisk på påstander i samfunnsdebatten.

– Det handler like mye om at det langsiktige målet med faktasjekkene er at folk klarer å skille mellom hva som er ekte nyheter og hva som er tull og tøys. Den jobben tror jeg aldri vil være fullført. Så vi blir nok ikke arbeidsledige med det første, sier Egeberg.

Kritisk til NRKs stunt

Egeberg sier at det særlig under kommunevalgkampen kan være utfordrende for redaksjonen hans å fange opp falske poster i sosiale medier, fordi avsenderne har mulighet til å skreddersy innholdet til små målgrupper.

Han viser til ukens mest omtalte sak, hvor NRK-programmet Folkeopplysningen bevisst spredte falske nyheter til elever ved Lillestrøm videregående skole, som Faktisk.no ikke fanget opp.

– Når det gjelder falske poster på sosiale medier og oppdiktede nyheter, er det nokså utfordrende å oppdage i forbindelse med lokalvalg. Det ser man for eksempel med den saken med NRK nå. Når du henvender deg så lokalt, er det nesten umulig å oppdage, sier han, og fortsetter:

– Vi er veldig kritiske til sånne stunt som NRK har stått bak, nettopp fordi du kanskje ikke trenger mer enn noen få følgere for å kunne snu et lokalvalg. Har du mange sånne grupper, kan det være en hel bevegelse uten at vi får det med oss, fordi det er brutt ned i mange mindre enheter.

Opptatt av mellomvalgårene

Egeberg tror likevel at folk har «guarden» høyere oppe i forbindelse med valget, fordi de er klar over at politikerne er ute etter å påvirke.

– Vi er minst like opptatt av de to årene mellom valgene. Da er folk kanskje mer sårbare og mindre på vakt, sier han.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.