Hvorfor angriper du ikke TV 2s kampanjejournalistikk, Sveinung Rotevatn? Foto: NTB scanpix
annonse

Det er på tide at Resett-kritikere på stortinget tar et oppgjør med «kampanjejournalistikken» i den etablerte pressen.

I høst skapte statsekretær Sveinung Rotevatn (V) mediestorm da han oppfordret norske selskap å boikotte annonser i Resett.

annonse

Den uvanlige oppfordringen fra en politiker, som sitter på makt i Norge, gjorde at også NRK reagerte. De inviterte til debatt, og spurte Rotevatn om han oppfordret til boikott som representant av Venstre.

Rotevatn beklaget ingenting og unngikk å svare på spørsmålet.

Men han var klar og tydelig på at Resett er en kampanjeblogg. Noe han har sagt til det kjedsommelige i diverse norske aviser, og ikke minst i beste sendetid hos NRK:

Og siden Rotevatn er en politiker med makt, så har selvfølgelig denne omtalen av Resett vært påvirkende og ødeleggende. Det har også vært bensin på bålet for de som tror på Rotevatns skildringer av nettavisen.

Tillitsvalgte i Venstre har kalt redkasjonssjef Lars Akerhaug en «søppeldunk», uten at dette har fått konsekvenser.

Men også stortingsrepresentanter fra Høyre har hengt seg på svertekampanjen.

annonse
annonse

Kårstein Løvaas (H) har kalt Resett «radikalernes boikottkampanje». Han har fått støtte av partikollega Lene Westgaard-Halle som gitt Resett stempelet «en hevngjerrig blogg».

Venstre-hevn

Det er også andre politikere som har omtalt Resett i samme nedrige ordlag. Men husk dette; Det var Rotevatn som startet det hele. Det var hans anti-Resett kampanje på Twitter som gjorde at andre politikere kunne komme ut av skapet med sitt Resett-hat.

Hvorfor dette hatet mot en liten nyoppstartet nettavis? Hva har vi i Resett gjort for å fortjene disse ufine angrepene?

Til Rotevatns forsvar kan man forstå sinnet ettersom han er lojal mot sin sin egen sjef Trine Skei Grande. Resetts omtale av Venstre-lederen mot en 17 år gammel gull på et bryllup i 2008 har gjort nettavisen til en fiende av partiet. Venstres hevn er å omtale Resett som en «kampanjeblogg». Det er åpenbart.

annonse

Men hvorfor henger politikere fra andre parti seg på? Kan det være på grunn av at kameraderiet på Stortinget er så sterkt, at politikere er mer lojale mot sine egne kolleger enn de er mot det norske folk som de er satt til å representere?

Hva med MSMs «kampanjer»?

Undertegnede har omtalt hva som blir skrevet på sosiale medier i mange saker. Dette har vært upopulært og noe som Rotevatn og co. har brukt for å sverte Resett. De har hevdet at vi driver «kampanjejournalistikk» mot alle vi ikke liker.

Resett er kun to år gammel. Den etablerte pressen, medier som NRK, TV 2, Dagbladet, VG osv. har omtalt hva som blir skrevet på sosiale medier i flere tiår.

Ett eksempel er denne saken fra Aftenposten lenge før Resett ble født:

annonse

«Politimann fikk sparken for å kalle Stoltenberg krapyl»

Journalister i den norske pressen gjorde det de kunne for å blåse opp denne Facebook-kommentaren. De visste at det ville skape engasjement, og de visste at det ville gi press på politimannen som skrev innlegget rettet mot Arbeidspartiets leder.

Det er heller ikke til å stikke under en stol at journalister og redaktører (ikke alle) fikk viljen sin da Stoltenberg-kritikeren fikk sparken som følge av Facebook-kommentaren.

Men vi trenger ikke gå så langt tilbake i tid før å finne «kampanjevirksomhet» blant norske journalister. Hva med medias behandling av Sylvi Listhaug, som mistet justisminister-stillingen fordi hun skrev et innlegg på Facebook? Var ikke det «kampanjejournalistikk», Rotevatn?

Eller hva med «kampanjen» Carl I. Hagen har blitt utsatt for i hele sin politiske karriere? Eller hva med NRKs Tove Bjørgaas sin «kampanjeraportering» fra USA? Og hvor var du Rotevatn da NRK omtalte Donald Trump en «psykopat»?

Les også: Dagsrevyen skulle feire 60 år, endte opp med å angripe Donald Trump

Græsviks kampanje

Å gjengi det som blir skrevet offentlig på sosiale medier er ikke noe som kun gjøres i Resett. Alle aviser gjør dette. Men det er spesielt en journalist som driver en mye mer personrettet kampanje enn de andre. Det er TV 2-journalist Fredrik Græsvik.

Græsvik er sendt til USA av TV 2 for å dekke amerikansk politikk. Hans uttalelser på sosiale medier om den amerikanske presidenten er mildt sagt sjokkerende lesning. Hver dag skriver Græsvik flere meldinger om hva som er galt med Trump. Hver dag påvirker han mange unge, som tror på Græsvik fordi han blir fremstilt i den etablerte pressen som en «nøytral journalist»

I Resett-arkivet som omhandler TV 2-journalisten er mange av de ufine Twitter-medlingene gjengitt. Men i en av hans nyeste meldinger har han likt en kommentar der Trump blir kalt senil.

Det spiller ingen rolle om Græsvik tvitrer dette privat og ikke i arbeidstiden. Græsvik blir ansett som en journalist også på Twitter. Hans anti-Trump-kampanje påvirker mange unge som ser opp til Græsvik, og som tror han er nøytral. Det er denne type nedrige kommmentarer som er ekte «kampanjejournalistikk».

Hans arbeidsiver og arbeidskolleger er ikke det spor bedre. Bare se denne videoen av TV 2-nyhetene og den angivelige nøytrale reporteren Pål T. Jørgensen:

Men verken TV 2 eller Græsvik har fått stempelet «kampanjejournalistikk» av Rotevatn. Hvorfor ikke?

Hvorfor er det ikke slik at Græsvik hudflettes av politikere med makt når han ikke engang skjuler sin politiske aktivisme? I tillegg jobber han for en av de største nyhetsformidlerne i Norge. Ikke en liten nettavis.

Det er urettferdig mot Resett og det er urettferdig mot alle som tror at Græsvik er nøytral. Rotevatn og co. har valgt å gå til kamp mot en mindre nettavis i Norge, og slippe nyhetsgiganter som TV 2 fri. Det er oppsiktsvekkende og svært bekymringsfullt.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon