Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NicoElNino

I følge filosofen Thomas Hobbes var menneskenes situasjon i naturtilstanden en alles kamp mot alle på grunn av ressursknapphet.

annonse

For å unngå dette måtte menneskene overføre makt til en suveren stat, som kunne tvinge folket til lydighet og opprette lov og orden. De fleste er i dag enig med Hobbes at statens viktigste funksjoner er å skape lov og orden samt hindre krig.

Staten har endret natur de siste 100-200 årene og påtatt seg nye funksjoner. Dette dreier seg i hovedsak om leveranse av tjenester (ofte gjennom monopoler som for eksempel helsevesenet), regulering av mellommenneskelige aktiviteter og overføring av penger (for eksempel ulike trygder). Det er statens monopol på vold som gjør disse funksjonene mulig.

Men er det slik at uten staten ville situasjonen være en alles kamp mot alle og er staten i stand til å levere tjenester på en effektiv og bærekraftig måte?

Historien viser at institusjoner, lover, naturrett og kultur kom før staten. Mennesker levde i ordnede sivile samfunn lenge før den første permanente stat oppsto. Det er allment akseptert at jordbrukssamfunnet med overproduksjon av mat (korn) var en forutsetning for at det kunne oppstå statsdannelser. Men det tok 5000 år fra jordbruket oppsto til vi fikk de første permanente statsdannelser. Det tilsier at opprettelsen av permanente stater ikke var noen enkel oppgave og ble trolig sterkt motarbeidet. Før den tid levde mennesker uten sentral styring.

Les også: Mange alvorlige «stygge» og langvarige straffesaker behandles denne uken (+)

Menneskers samkvem i sivilsamfunnet er regulert av internaliserte regler, sedvaner, institusjoner som ikke er skapt av noen sentral bevissthet. Tvert imot er sedvaner og institusjoner et produkt av menneskers spontane aktiviteter over tusener av år og ikke av design som de skotske filosofene viste på 1700 tallet. Hver handling er rasjonell ut fra individets mål og kunnskap, men pga uunngåelig mangelfull informasjon er den mer eller mindre spekulativ.

Orden utvikler seg fra individenes samhandling uten noen overordnet plan. Ingen mennesker har full oversikt over disse kulturelle produktene som sørger for at vi lever i ordnete sivilsamfunn. Det er en sterk overforenkling å tro at staten gjennom bevisste, rasjonelle og voldsmonopolstøttede lover er årsaken til den orden vi ser i samfunnet. Mennesket er et komplekst produkt av biologisk og kulturell evolusjon over millioner av år, og det er utenkelig at styring av menneskelig samkvem kan reduseres til enkel, rasjonalistisk planlegging i departementer og direktorater.

Hvordan har den norske stat utført sine oppgaver når det gjelder å sørge for fred, lov og orden? Norge har blitt angrepet utenfra én gang siden 1905. Da Tyskland angrep Norge i 1940 var forsvaret i stor grad nedbygget, og en relativt liten tysk styrke kunne erobre Norge uten stor motstand. Den norske stat feilet derfor i 1940 på et av de områdene som er ansett som viktigst for en stat, nemlig å forsvare landet mot ytre fiender.

I dag er Norge utsatt for et migrasjonspress uten sidestykke i historien. Det er grunn til å tro at den historiske orden som sivilsamfunnet representerer, vil rammes hardt dersom for mange mennesker fra fremmede kulturer får bosette seg her. Vil den norske stat klare å hindre at migrasjonstrykket fører til et sterkt skadelidende sivilsamfunn? Det er ikke sikkert da staten representerer mange ulike interesser hvor ikke alle har bevaring av det norske sivilsamfunn som et hovedmål. Det betyr i så fall at den norske stat kan komme til å feile for andre gang av to mulige etter 1905 på det som skulle være statens viktigste funksjoner, nemlig opprettholdelse av fred og orden.

Men hva med andre områder hvor staten har økt sin aktivitet i betydelig grad de siste 100 årene? Lykkes staten når det gjelder leveranse av goder som for eksempel utdanning og helsetjenester? Produksjon av nye varer og tjenester er betinget av uavhengige økonomiske aktører som tester ut nye ideer på markedet. Prismekanismene koordinerer den økonomiske aktiviteten. Markedsprisene avgjør hvilke goder som viser seg å være nyttige og hvilke som ikke er det. Dette kan man ikke vite på forhånd før godene er lagt ut til salg. Den informasjonen som prismekanismene formidler, bidrar til at nye goder måles i forhold til alle andre goder. Prismekanismenes koordinering sørger for at den økonomiske utviklingen er bærekraftig og tilpasset menneskenes behov.

Les også: Studie: Minoriteter skriver oftere fordomsfulle og sexistiske kommentarer (+)

Staten produserer goder vanligvis gjennom monopoler. Per definisjon mangler derfor den uavhengige testingen av nye ideer som er en forutsetning for kreativ og bærekraftig utvikling. Monopoler er lite kreative både fordi idémangfoldet er begrenset og fordi prismekanismenes koordinerende funksjon er tilsidesatt. Det betyr at for hvert menneske som ansettes i staten, er det ett mindre menneske tilgjengelig for kreativ og bærekraftig samfunnsutvikling. I årene framover vil problemene med statens monopolvirksomheter merkes både ved manglende kreativitet, og at de offentlige godene blir dyrere og dyrere.

Det er på tide å se mer kritisk på statens funksjoner. Statens rolle når det gjelder fred og orden er trolig sterkt overvurdert. Den norske stat har i så sammenheng en ikke helt ærbar historie og kan faktisk anklages for å motarbeide fred og orden.

Det er sivilsamfunnet med internalisering av sedvane og institusjoner som sørger for det meste av den orden som regulerer menneskers samkvem. Statens monopolisering av viktige goder som helsetilbud og utdanning fører av nødvendighet til manglende kreativitet og bærekraftig utvikling for disse godene. Vår tids største overtro er troen på at fred, orden og velstandsutvikling er avhengig av en sentral, bevisst vilje gjennom staten.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.