Vladimir Putin avgir stemme i lokalvalget i Moskva, 8. september 2019. Foto:Alexey NIKOLSKY / AFP
annonse

Den såkalte Fellesvalgdagen i Russland 8. september brakte få overraskelser.

Vladimir Putins parti, Det forente Russland, fikk flertall i 11 av 12 lokale folkevalgte forsamlinger. I samtlige av de 16 regionene der det var guvernørvalg, ble den sittende guvernøren gjenvalgt uten at det var nødvendig med noen annen valgomgang. Den største overraskelsen var at høyrenasjonalisten Vladimir Zjirinovskijs liberal-demokratiske parti vant valget i Khabarovsk kraj.

Fremmøtet oppgis å ha vært 41,2 prosent, 3,6 prosent høyere enn ved forrige valg.

annonse

Det har kommet rapporter om par hundre uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget. Men disse må relateres til over 48 000 valglokaler, der flere titalls millioner stemmer har blitt avgitt.

Ingen av de til nå innrapporterte uregelmessighetene har ført til at noen av valgene har blitt erklært ugyldige, kunne lederen for Den sentrale valgkommisjon, Ella Pamfilova, opplyse.

Å foreta en nærmere analyse av utfallet av Fellesvalgdagen har knapt noen hensikt. Hvordan man enn vrir og vender på valgresultatet, er det umulig å oppfatte det på en annen måte enn som en gedigen tillitserklæring til dagens makthavere, og som et uttrykk for en bemerkelsesverdig stabilitet.

Les også: Macron ønsker å drastisk forbedre forholdet til Russland, den franske «dype staten» stritter imot

Hva forklarer tilliten og stabiliteten?

En del av forklaringen er selvsagt at myndighetene både sentralt og lokalt rår over administrative ressurser de kan bruke til å påvirke valgutfallet, for eksempel ved å sørge for at gitte kandidater lettere får holde valgmøter.

annonse

De fleste massemedier, anført av de nasjonale tv-kanalene, støtter dessuten myndighetene og deres politikk.

En annen forklaring kan være at folk mener at deres region vil få større offentlige overføringer, dersom de stemmer på presidentens parti som styrer tilnærmet enerådig på nasjonalt plan.

Men denne type forklaringer kan ikke være tilstrekkelig for å forklare russernes vilje til å stemme på makthavernes kandidater.

Også i såkalte vestlige demokratier rår myndighetene over administrative ressurser og massemedier. Og folk vet at de må regne med å bli straffet dersom de ved lokale valg stemmer på kandidater som trosser sentrale myndigheters politikk. Men like fullt gjør velgerne i mange vestlige land opprør mot etablerte politikere og partier.

Lytter til folket

annonse

Kanskje er russiske politikere flinkere til å lytte til befolkningens ønsker enn vestlige? Putin og kretsen rundt ham er, slik enhver som følger russiske nyhetssendinger vil ha lagt merke til, svært opptatt av å unngå prisøkning på bensin, medisiner, basale forbruksvarer og kommunale tjenester siden de vet at dette vil provosere befolkningen.

Vestlige politikere, derimot, skulle man tro at bevisst gikk inn for å tirre befolkningen, det være seg ved å føre en liberal asyl- og innvandringspolitikk som skremmer og provoserer brede velgergrupper, eller ved å innføre skyhøye bompenger.

Les også: Svært lav valgdeltakelse i Moskva

Kanskje er russerne – slik jeg har skrevet i flere av mine nyhetsbrev – mer opptatt av stabilitet og trygghet enn folk i vestlige land?

I Vesten stemmer folk på opposisjonen fordi de kjeder seg og ønsker forandring, selv dersom myndighetene har gjort en rimelig god jobb. Og skulle en regjering lykkes i å bli gjenvalgt, oppfattes det nærmest som et under. Russiske velgere, derimot, foretrekker det kjente og kjære og sakte, men sikker fremgang, slik folk i Vesten gjorde på 1950- og 1960-tallet.

Nylig kunne russiske massemedier melde at myndighetene hadde funnet midler til å foreta en kraftig økning i støtten til barnefamilier, slik at støtten skal dekke kostnadene knyttet til å forsørge ett eller flere barn. Mens overføringene til barnefamilier i 2019 utgjorde 50 milliarder rubler, skal de i 2020 økes til 150 milliarder rubler.

Denne type nyheter omtales aldri av vestlige massemedier – som i stedet forteller om ulovlige demonstrasjoner og andre aksjoner til den såkalte utenomparlamentariske opposisjonen, som vanlige russere bare trekker på skuldrene av.

Dessverre er vestlige journalister lite villige til å skrive om forholdene i andre deler av verden slik menneskene der selv opplever sin situasjon.

Først publisert på Kaleidoskop, gjengitt med forfatterens tillatelse.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.