Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse
annonse

NRK skrev om drapsforsøket uten å nevne at familiefaren var fra et muslimsk land.

Tirsdag fikk norsk offentlighet et unikt innblikk i hvordan kvinner behandles i kulturområder som en stor del ikke-vestlige innvandrere kommer fra. I en rettssal i Follo tingrett, beskyttet av flere væpnede politibetjenter, inntok en ung kvinne vitnestolen. Hun skulle fortelle om hvordan faren forsøkte å drepe henne og hvordan mor, to brødre og en søster deltok i angrepet på henne, for to år siden.

Da den unge kvinnen skulle starte, måtte hun fysisk støtte seg til sin bistandsadvokat. Hun vaklet og gråt.

annonse

Les også: Grotesk forsøk på æresdrap opp i tysk rett

Som utenforstående kan man bare forestille seg hvordan det må være å skulle fortelle om det hun har opplevd av mishandling og vold fra sin nære familie, som endte med at faren skal ha forsøkt å drepe henne. Mor, en søster og to brødre skal ha deltatt i angrepet, og etterlatt henne på en parkeringsplass utenfor familiehjemmet. Hadde hun ikke kommet til sykehus, ville hun etter alt å dømme mistet livet. I dag har hun fortsatt store plager.

Likevel fant hun raskt krefter. Kvinnen som vitnet mot sin egen familie, var ikke noe offer.

Som hun selv sa det. Nå bor hun i Europa, ikke Afghanistan. Her er det våre regler som gjelder, ikke skikkene hennes familie har tatt med seg fra hjemlandet.

annonse

Familien mente hun hadde ødelagt deres ære. Hennes egen far kalte henne en «hore»

Men igjen, som hun selv sa det, hun har ikke gjort noe galt.

Faren hennes gråt da han erklærte seg delvis skyldig etter tiltalen, men hun mente det var krokodilletårer. For ingen far som elsker sin datter stikker henne med kniv, slik at innvollene tyter ut av kroppen.

Hun var dirrende sint: Om så Gud hadde kommet ned fra himmelen til henne og bedt henne om det, vil hun aldri ha noe mer med familien å gjøre.

Vi vet at det finnes mange slike historier. Det er imidlertid sjelden vi får høre dem.

annonse

Mange unge kvinner som velger friheten unnslipper heldigvis familien før noe  skjer. De får nye liv, med hjelp fra organisasjoner som Røde Kors og myndighetene, ofte på hemmelig adresse. De fleste av disse kvinnene forblir tause. Av gode grunner.

Andre er ikke like heldige. Det finnes ikke tall på hvor mange jenter og kvinner som er drept av æresrelaterte årsaker, men vi vet at mørketallene er store.

Det store spørsmålet er hvorfor det er så taust om disse sakene. Kun to riksdekkende aviser dekket rettssaken i Follo tingrett. Foreløpig har det kun avstedkommet en notis i VG, og en kort nyhetsmelding fra NTB.

Oppdatering: NRK omtalte også saken 11. september. 

Les også: Når politikernes popularitet og innvandrere er viktigere enn folkets frihet

I forkant omtalte også NRK rettssaken. Det skattebetalerfinansierte riksmediet skriver hverken om etnisiteten til familien og den tiltalte familiefaren, eller at politiet har etterforsket saken som et mulig æresdrap (Saken ble oppdatert 11. september).

Det er bemerkelsesverdig. På mange måter har det blitt mer stuerent å ta opp problemstillinger knyttet til innvandring og integrering de siste årene. Da er det til å undre seg over at de store mediene knapt registrerer denne saken.

Her virker det som pendelen har svingt. I 2002 rystet Fadimedrapet i Sverige også norsk offentlighet. Mandag 21. januar 2002 ble Fadime Sahindal skutt av sin far foran øynene på sine to søstre og sin mor. Det skjedde etter at hun åpent hadde snakket om sin kamp for å frigjøre seg fra sin patriarkalske familie og kultur. Skammen ble for stor å bære.

annonse

Siden har mange fulgt opp og snakket i offentligheten om hvordan æreskultur ødelegger menneskeliv. Et mangfold av stemmer som Shabana Rehman, Amal Aden og Hege Storhaug har satt ord på hvordan sosial kontroll og æreskultur, ofte begrunnet i islamske tradisjoner, ødelegger kvinners liv og gjør jenter til undermennesker. Vi lar dette skje, uten å gripe inn, kanskje i frykt for å bli stemplet som rasister eller fordomsfulle.

Det minste vi burde gjøre er å lytte til disse kvinnene, når de har noe å fortelle. Men norske medier lukker øynene.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon